Populære bibelkvelder i Sarpsborg Frikirke

Klokka er sju og ute blåser novembervinden surt gjennom folketomme gater. I kjellerstua i Sarpsborg Frikirke derimot, er det varmt og lunt. Og folksomt. Drøye femti personer har trosset vind og regn og tatt turen hit også denne torsdagskvelden for å følge bibelundervisningen om livsnære Salmer. Tidligere har deltakerne blitt bedre kjent med Salme 8, 23, 32, 73 og 84. Dette er den sjette i rekken av høstens undervisningskvelder, og den står i lovsangens og tilbedelsens tegn. I kveld skal vi se nærmere på Salme 103. - I den gamle oversettelsen åpnes og avsluttes Salme 103 med «Min sjel, lov Herren!». Dette er innrammingen. David er sin egen samtalepartner, og kommer her med en innsigelse til seg selv. Han gjentar det til seg selv: Glem aldri hans velgjerninger. Glem aldri alt det gode. Ha kontakt med din egen livshistorie, og glem ikke alle snublesteinene som Gud hjalp deg over. Leif Gunnar Sandvand forteller levende om Kong David, som kjente sitt folks historie. Han visste om alle de gangene Herren hadde grepet inn i folks liv.

Nådesporet

- Salme 103 er våre tilbakemeldinger og vår respons, det er vårt gjensvar. Det er våre lovsanger og vår takk. Og gudstjenesten er jo nettopp preget av kommunikasjon og dialog. Det er ikke menigheten som lovsynger i Salme 103. Det er én person, nemlig Kong David. Derfor er dette en salme som banker på i ditt og mitt personlige liv og bønnekammer, sier Sandvand. - Jeg har oppdaget at jeg stadig mer i eget liv har skiftet fra det sporet som handler om alt jeg vil be om, til alt jeg har å takke for. Det handler om å frigjøre tilbedelsen og lovsangen i våre liv. Jeg håper denne kvelden kan bli en fødestue i vårt åndelige liv, der vi mer enn før begynner å tilbe den hellige treenighet.

Men Sandvand minner også om at salme 103 handler om Guds vrede.- «Barmhjertig og nådig er Herren, sen til vrede og rik på miskunn», leser vi i vers 8. Han er sen til vrede og den varer et øyeblikk, men vreden er der. Tar vi bort dette øyeblikket av Guds vrede, ødelegger vi hele gudsbildet. Da blir Gud bare en koselig bestefar som alltid gir oss en klapp på skuldra og sier at alt er bra. Men Gud er rettferdig, og tar våre synder på alvor. Og derfor blir han vred. For så å tilgi oss våre synder, når vi ber Ham om tilgivelse. Gud lever ikke godt med seg selv ved å slå seg til ro i sine anklager mot oss. Øye for øye og tann for tann, det er ikke slik Gud er. Det er ikke slik Guds hjerte slår. Nei, Gud kommer ut av det og inn på nådesporet, og det blir bare et vegg- til veggteppe av nåde i våre liv.  

Livshjelp og troshjelp

- Leif Gunnar har stor bibelkunnskap, i tillegg har han arbeidet med tekstene og latt tekstene arbeide med ham. Så bruker han summen av sine kunnskaper og sin opplevelse av tekstene som en døråpner for tilhørernes kjennskap, for Mestermøtene og for møtene med oss selv, sier Kristin Misund som har fulgt undervisningen med stor interesse. Hun tror at folk kommer på bibelundervisningen først og fremst og mest av alt for å få livshjelp og troshjelp.- Tenk å kjenne seg lest og møtt av 3000 år gamle tekster! Det hender ofte i løpet av disse bibeltimene at folk finner linken mellom bibeltekstene og troslivet. Jeg opplever undervisningen som livsnær, relevant og tilgjengelig. Forbindelsen mellom Guds tanker og vårt hverdagsliv blir synliggjort, og gir hjelp til å leve og mot til å tro, sier hun.