Frikirkens ungdomsdelegat til Lutherske Verdensforbund fikk et sterkt møte med søsterkirkene: - Å se hvilke likheter og forskjeller som finnes. Hvordan de vestlige kirkene gjennomgående merker nedgang og tap av status og innflytelse, og på den andre siden hvordan en del av kirkene i sør merker enorm vekst, skriver Jacob Breda Antonsen .
I 2017 var jeg så heldig at jeg ble valgt inn i rådet til Luthersk verdensforbund (LVF), som ungdomsrepresentant for Norden, Norge og Frikirken. Som rådsmedlem er jeg valgt inn for sju år og gjennom de årlige rådsmøtene får jeg være med å styre LVFs arbeid fram til neste generalforsamling i 2024. LVF består av 148 medlemskirker spredt ut over hele verden, og arbeidet strekker seg fra alt fra dialog med andre kirkesamfunn, til ulike humanitære hjelpeprosjekter og teologisk arbeid og publikasjoner. LVF ledes av den Nigerianske Biskopen Musa Panti Filibus, og har sitt hovedsete i Genève.
I slutten av juni dro jeg og synodeformann Jarle Skullerud til Genève der årets rådsmøte ble holdt. Sammen med prester, biskoper og lekfolk fra hele verden har vi fått nye bekjentskaper, feiret gudstjenester sammen og i felleskap diskutert hvordan vi som et fellesskap av Lutherske kirker, kan være lutherske i verden i dag. Selv om møtedagene var lange, og de vakre sveitsiske fjellene fikk stå ifra uten at vi fikk ta de i øyesyn så veldig ofte, var stemningen og debattklima i salen god. Blant de sakene som et samlet råd forpliktet seg å arbeide for i sine medlemskirker var: økt deltakelse av unge, økt likhet mellom kjønnene og å motvirke populisme og «fake news». Mer om dette og enda flere uttalelser og resolusjoner kan leses på LVFs nettsider.
For meg gjorde det sterkest inntrykk å møte representanter fra de andre kirkene. Og se hvilke likheter og forskjeller som finnes. Hvordan de vestlige kirkene gjennomgående merker nedgang og tap av status og innflytelse, og på den andre siden hvordan en del av kirkene i sør merker enorm vekst. For dem er det økonomien som er den største utfordringen, noe som er tankevekkende. Likevel var samholdet og enhetstanken stor, vi er et fellesskap av kirker etter den lutherske arven og vi er sammen om oppdraget som en samlet kirke i verden. Dette ble svært tydelig under de daglige gudstjenestene hvor predikanter og liturger fra de ulike kirkene deltok, samtidig som bønner og salmer fra de ulike kirkene ble sunget på originalspråket. Under «Fader vår» brukte alle sitt eget språk, dette understreket igjen hva LVF handler om. Vi er ulike men likevel sammen, og kan alle lære av hverandre.
Jeg gleder meg til å arbeide med dette i årene som kommer. Og oppfordrer alle til å oppdatere seg på LVFs arbeid og deres medlemskirker gjennom sosiale medier.
Instagram: lutheranworldfederation
Facebook: The Lutheran World Federatiion
www.lutheranworld.org
Jacob Breda Antonsen, Halden frikirke
Rådsmedlem LVF