Øystein Samnøen skal representere Frikirken i rådet til Det lutherske verdensforbund. Det ble valgt inn to norske representanter til rådet, under LVFs møte i Krakow. –Først og fremst ønsker jeg å sette fokus på barn og unges rom i kirken, og kirkens vilje og evne til å formidle evangeliet i ord og handling, sier han til VEIEN.
Øystein Samnøen skal representere Frikirken i rådet til Det lutherske verdensforbund. Det ble valgt inn to norske representanter til rådet, under LVFs møte i Krakow. Kristine Sandmæl representerer Den norske kirke og Samnøen representerer eget kirkesamfunn. Rådet de skal være en del av, har totalt 48 medlemmer.
Gratulerer med valget. Hvorfor stilte du til valg i LVF?
–Jeg er takknemlig for tilliten som Frikirken har vist meg ved å nominere meg som kandidat til det internasjonale rådet i Luthersk Verdensforbund. Jeg er også takknemlig til våre nordiske kollegaer og generalforsamlingen som har gitt Den Evangelisk Lutherske frikirke en rolle i dette rådet. Vi vil forvalte plassen med klokskap og frimodighet, sier Øystein Samnøen til VEIEN.
Hva ønsker du å bidra med på vegne av vårt kirkesamfunn, inn i det internasjonale fellesskapet?
–Først og fremst ønsker jeg å sette fokus på barn og unges rom i kirken, og kirkens vilje og evne til å formidle evangeliet i ord og handling. Jeg tror Frikirkens misjonale fokus på å nå de minst nådde med evangeliet er av verdi for det store fellesskapet som Luthersk verdensforbund utgjør.
–En formidabel oppgave for Det Lutherske Verdensforbundet og rådet vi nå er en del av blir å operasjonalisere det vi enes om på generalforsamlingen. Her ønsker jeg også at Frikirken kan bidra med nytenkning og praktisk tilnærming, sier Øystein Samnøen som er medlem av synodestyret, Frikirkens øverste ledelse.
Synodeleder Jarle Skullerud, hva slags betydning har det for Frikirken å ha en representant inn i rådet i LVF?
–Frikirken trenger å være del av en større internasjonal familie av kirker, og LVF er en av disse familiene som jeg har opplevd både utfordrende og viktig. Her møter vi mange lutherske minoritetskirker som ligner på Frikirken, og noen som er majoritetskirker i sine land. At vi nå får en plass i rådet, betyr at vi i større grad kan være med å løfte frem saker og perspektiver som er viktig for oss, som for eksempel fokuset på barn og familier. Jeg opplever også at det er viktig at flere av minoritetskirkene er representert i rådet, og at vi sammen kan tilføre det store fellesskapet viktig erfaring. Samtidig har vi noe å lære av de andre. Jeg er glad for at Øystein Samnøen sa ja til å stille til valg, og at han nå er en av 48 representanter i rådet de neste seks årene. Jeg tror dette fellesskapet vil fortsette å være både utfordrende og viktig for oss som kirkesamfunn, sier Skullerud.