Judy Kokkinn i Oslo Vestre Frikirke har utviklet nettsiden sammenisang.no, et digitalt hjelpemiddel for pårørende og andre i møte med mennesker med svekket samtaleevne på grunn av demens eller annen sykdom.
En fellesnevner i oppveksten til de som er født og oppvokst i Norge med skolegang mellom 1920 og 1984 er salmesang, da Norges skolepolitikk fra 1905 og frem til 1984 var tett knyttet opp til den kristne kulturarven. Mange som ikke har en personlig kristen tro vil derfor likevel kalle seg «kulturkristne».
Med nettsiden sammenisang.no ønsker tidligere førsteamanuensis og dekan ved OsloMet Judy Kokkinn, å bidra til å stimulere tekster i langtidsminnet, slik at den som er rammet av kognitiv svikt eller annen sykdom og en person som står en nær kan synge og huske tilbake sammen.
- Salmene er viktig for å aktivere minner, som del av en felles arv, sier Kokkinn.
Judy Kokkinn (Foto: Privat).
Nøkkelen til gjemte rom
Hun ble først sikker på at sangen kunne være en nøkkel til gjemte rom i hukommelsen, da den kjente komponisten i Oslo Vestre Frikirke Sigvald Tveit (1945-2019) kom på seniortreff sammen med sin besøksvenn.
- Da ble jeg bevisst på dette, som jeg hadde hatt en mistanke om. Tveit hadde ikke språk, men var likevel med og sang. Ved en senere anledning hadde jeg satt opp en av hans komposisjoner som fellessang i programmet, og jeg spurte hans pårørende om hun trodde at han kunne akkompagnere sangen. Bare følg ham til pianoet og nynn melodien bak ham først, sa hun. Han fant tonen, og akkompagnert oss på mesterlig vis, forteller Kokkinn.
Etter dette startet hun med å samle andres erfaringer, men ikke bare fra kirkelige kretser.
- En mann som arbeider for en humanitær helseorganisasjon, der eldre menneskers helse og demens er et hovedsatsningsområde, fortalte meg at hans demente mor som ikke var noen kirkegjenger ønsket at han skulle synge salmer for henne. Dette ble springbrettet til å søke videre i forskning og erfaringer om sanger, og i særlig grad salmesang.
Kilder til inspirasjon
- Hvordan kom du på ideen til å lage nettsiden «Sammen i sang»?
- Jeg ville finne et enkelt digitalt hjelpemiddel, og tenkte primært på mobiltelefonen som et verktøy. Felles for de fleste pårørende, aktivitetsvenner og pleiere er at de har en mobiltelefon. På den måten har de et tilgjengelig og gratis digitalt hjelpemiddel som en felles aktivitet, når de er sammen med en person som har vanskelig for å holde en samtale, sier Kokkinn.
På nettsiden deler hun personlige erfaringer om møtene hun hadde med sin glemske mormor, og om følelsen av utilstrekkelighet da hun som tenåring oppsøkte henne og mormoren ikke husket hvem hun var. Samtalene dem imellom, minnes hun som både meningsløse og frustrerende. I voksen alder utdannet Kokkinn seg til sosionom, og i fem år arbeidet hun som leder på et seniorsenter. Fire brukere utviklet demens mens hun jobbet der, og hun fikk se på nært hold hva de strevde med.
- Disse erfaringene har ligget som et bakteppe i hukommelsen min gjennom mange år. Da jeg pensjonerte meg fra stillingen ved OsloMet, skrev jeg en artikkel om to av disse brukerne om hva de responderte på og hvordan vi kan nå inn til dem.
Inspirasjonen til å utvikle Sammen i sang-konseptet har kommet fra flere hold. For noen år siden så Kokkinn Frikirkepastor Jan Gossner bli intervjuet.
- Han snakket om misjonsbefalingen og hvordan å bli ambassadør for egen generasjon. Samtidig var jeg medlem av Oslo Kommunes Råd for Eldre frem til 2015, og hadde vært på Almas Hus (Aker sykehus) på seminar ved helseetatens avdeling for velferdsteknologi, minnes hun.
Trøst og hjelp
- Judy og hennes hjelpere fortjener stor takk, og resultatet fortjener å bli kjent og brukt. Tenk at Gud har sendt en kvinne helt fra Australia for å hjelpe oss med dette. Da må vi i hvert fall kjenne vår besøkelsestid og bruke det, sier Jan Gossner.
- Hun har gjort et stort arbeid med å samle det som nå er blitt «Sammen i sang», og Hans Magne Græsvold har lagt toneleiet slik at det passer for denne aldersgruppen. Pårørende og personale har nå fått et godt hjelpemiddel til å bruke de mest kjente salmer og sanger til trøst og hjelp når livet ebber ut. Det siste et menneske mister, er hørselen. Ved livets slutt har jeg som prest opplevd at mennesker til og med i døsig tilstand eller koma responderer på sanger de kjenner. Betydningen av sanger i livets sluttfase er stor, og jeg har hatt vakre og forunderlige opplevelser av dette som pastor og sykehusprest. De fleste eldre som dør i Norge, kan noen salmevers, sier Gossner.
Han legger til at det ikke bare er ved livets slutt at disse sangene kan gjøre en viktig tjeneste, men også på alders- og sykehjem.