CroppedImage
Ole Martin Rudstaden er pastor i Oslo Østre Frikirke, og leder "Prosjekt Oslo". (Foto: Privat).

Samarbeider på tvers i Oslo-menighetene

Sju frikirkemenigheter i Stor-Oslo er gått sammen om å koordinere arbeidet med å nå ut til nye mennesker. «Prosjekt Oslo» ledes av pastor Ole Martin Rudstaden, med støtte fra presbyteriet, fordelingsutvalget og menighetsteamet ved Frikirkens hovedkontor.

– «Prosjekt Oslo» er et initiativ for å forsterke frikirkene i Stor-Oslos utrustning til å nå ut til mennesker med evangeliet. Vi er sju menigheter i Stor-Oslo som mener at vi gjør dette bedre sammen, enn alene, sier Ole Martin Rudstaden. Han er ansatt som prosjektleder i 50 prosent stilling, ved siden av jobben som pastor i Oslo Østre Frikirke.  
 
Det er treårsmeldingen fra Østre presbyterium fra 2019 som danner bakgrunnen for prosjektplanen til «Prosjekt Oslo». I meldingen peker presbyteriet på utfordringer i menighetene, som Oslo-prosjektet nå skal ta tak i. Daglig leder ved Frikirkens hovedkontor og tidligere tilsynsmann i Østre presbyterium, Geir Øystein Andersen, er glad for at Rudstaden ville ta jobben med å lede prosjektet. Et samarbeid som han mener vil gjøre menighetene sterkere, også hver for seg. 

– Jeg er veldig godt fornøyd med at det lot seg gjøre å få med presbyteriet, fordelingsutvalget og menighetene i Oslo på å dra i gang «Prosjekt Oslo». Ole Martin Rudstaden er rett mann på dette prosjektet, og godt i gang i både Oslo Østre og «Prosjekt Oslo», en kombinasjon som har vært et mål i seg selv for min del. Presbyteriet er prosjekteier i oppstarten, og «Prosjekt Oslo» blir en ressurs i tilsynets oppfølging av menighetene i Stor-Oslo. Slik vil det være i hele prosjektperioden, selv om prosjektet nå er i prosess med å lande godt hos Oslo-menighetene selv som prosjekteier. Jeg håper og tror at prosjektarbeidet vil hjelpe menighetene til å utruste hverandre til å nå bedre ut til Stor-Oslo med evangeliet om Jesus – at menighetene blir bedre hver for seg i hver sin misjonale sendelse, og bedre sammen. Presbyteriet og menighetsteamet ved hovedkontoret blir også med videre som medspillere for Oslo-menighetene, i prosjektet, sier Geir Øystein Andersen. 

– Vårt utgangspunkt er jo at det skal være mulig å skape synergier og forsterke hverandre, hvis vi jobber sammen om dette her. Nå er det mange forskjellige akser og områder å jobbe ut ifra inn i prosjektet, men vi tror på at det å bygge sterkere relasjoner mellom menighetene våre vil synliggjøre synergier. Vi tror også at det å lese Bibelen sammen og be sammen, er noe som vil hjelpe oss videre til at vi etter hvert kan gå inn i ulike områder og mer konkrete prosesser. Og at Gud vil vise oss en vei sammen også i det, sier Rudstaden.  

 «Prosjekt Oslo» hadde en tydeligere profil av administrativ samordning i starten, men prosjektets hovedmål har hele tiden vært å underbygge de etablerte menighetenes misjonale særpreg.  

– Samtidig skal vi gi tilhørighet og støtte til nye fellesskap og menigheter. Gjennom å identifisere strategiske områder for samarbeid mellom menighetene, håper vi å kunne støtte og tilrettelegge for fellesskapsplanting- og utvikling i storbyens ulike kulturer og målgrupper, sier Rudstaden.  

Bygger relasjoner  
«Prosjekt Oslo» har ligget i støpeskjeen en god stund, men startet formelt opp i september i fjor da Rudstaden ble ansatt som prosjektleder. Like etter møttes eldsterådene i Stor-Oslo til et felles møte, for å snakke sammen om visjoner og retning. – Mange var nok litt usikre på hva dette er for noe, og hva dette vil bli. Vi snakket sammen om bibel- og bønnefellesskap, og at alle som går i de forskjellige menighetene i Oslo inviteres til å be for mennesker rundt seg som ikke går i menighet eller er kirkefremmede. At dette er en daglig rytme som vi alle er i, og at det kan gjøre noe med både dem vi ber for og oss selv. 
 
Særlig har det diakonale arbeidet blitt løftet fram som et område hvor det å samarbeide kan styrke arbeidet.   

– Vi ser at det er prosjekter innenfor diakonalt arbeid som menighetene kan stå sammen og samarbeide godt om. Dette var noe av det første som kom opp, godt inspirert av «Beveg Oslo» (en aktør etablert av ulike kirker i Oslo for å gjøre analyse av Oslos åndelige, sosiale og kulturelle tilstand og skape arenaer som kobler kristne ledere i byen fra alle sfærer, og påvirke Kirkens agenda, red.anm.), som hadde sin lederdag i høst, sier Rudstaden. 

Prosjektplanen lister opp flere områder for potensielt samarbeid mellom menighetene i Stor-Oslo: pastoralt fellesskap, felles eldsterådsmøter, bønnebevegelse, diakonalt arbeid, utrustning for å møte Oslo-borgere av utenlands opprinnelse, givertjeneste, administrativ samhandling og arenaer for utrustning til fellesskapsplanting: M4 Ready & Exponential. Menighetene jobber nå med å bygge relasjoner, og skal ha felles eldsterådsmøter en gang i semesteret. Pastorene som er med i prosjektet møtes hver fjortende dag for å lese Bibelen og be sammen.  
 
– Vi bygger relasjoner og søker Gud først. Så vil det kanskje ikke være helt tydelig hvor vi skal nå i starten. Men områdene vi har skissert er et forsøk på å liste opp noe av det som kan komme ut av prosjektet. Så kan det selvsagt dukke opp nye ting i tillegg, sier Rudstaden. 
 
Vil nå lenger ut  
Han kjenner på stor motivasjon for prosjektet framover.  
 
– Jeg synes det er kjempespennende! Skal vi nå mennesker i Oslo, skal vi selvsagt gjøre det med de menighetene vi allerede har. Men vi skal også jobbe med nye fellesskap, kanskje også nye menigheter. Det motiverer meg veldig, og jeg gleder meg til å jobbe for en enda sterkere kultur for nyplantinger. Dette er jo ikke noe nytt i Frikirken, det handler mer om å jobbe videre med kulturen for å forsterke og tydeliggjøre den. 

Rudstaden opplever responsen fra de andre menighetene som god, og forteller at han har hatt gode samtaler med pastorene i menighetene som er med i prosjektet. Eierskapet til «Prosjekt Oslo er noe ulikt i menighetene, men felles for alle er at prosjektet er ønsket. For å kunne bedømme om prosjektet har vært vellykket, skal menighetenes deltakelse og engasjement måles litt frem i tid.   
 
– Vi har definert noen måter å gjøre dette på, sånn at vi kan greie å holde retning. Prosjektbeskrivelsen definerer to ulike deltakelsesnivåer, og vi legger opp til at det kan være forskjellig engasjement fra forskjellige menigheter, det er helt naturlig. Men samtidig vil vi ikke være fornøyd dersom deltakelsen blir veldig liten eller vi opplever at dette ikke er noe vi står sammen om, sier Rudstaden.