Frikirken på Halsa i Meløy på Helgelandskysten har lenge vært et populært møtested for ungdom i kommunen, men arbeidet fikk en knekk da pandemien kom. Nå setter menigheten alle krefter inn på at ungdomsarbeidet skal fortsette å blomstre.
– Alt er revet. Ida Nordvoll Hagen åpner døra til underetasjen i Halsa Frikirke, som er samlingsstedet til UK, kommunens eldste og lengst drevne ungdomsklubb. Annenhver fredag har 50-70 ungdommer fra 8. klasse og oppover pleid å ta turen til Frikirka for å møte jevnaldrende. Nordvoll Hagen er menighetsarbeider med ansvar for UK-samlingene, og forteller med entusiasme hvordan de har planlagt at de nye lokalene skal tilrettelegge bedre for videre barne- og ungdomsarbeid. Så langt er alt gjort på dugnad, men en del av arbeidet fremover må settes bort til fagfolk.
– Summen vi bruker på dette prosjektet er selvfølgelig stort i forhold til størrelsen på menigheten, så dette er virkelig et trosprosjekt. Men vi føler at Gud er med. Til tross for at flere ettermiddager og lørdager går bort i riving og bygging, hører vi ikke en eneste klage. Vi er ved godt mot og forundrer oss over at ting går så bra. «Jesus til nye generasjoner» er et av Frikirkens uttalte mål, og jeg synes det er ganske tydelig at dette er menighetens fokus nå. Ønsket om å nå de unge gjenspeiles både i prioriteringer, budsjett og engasjement, sier hun.
Inspirerende
Selv om pandemien kom som en bremsekloss for ungdomsarbeidet og selv om renoveringen gjør at ungdommene ikke kan samles der de pleier, er driften i full gang både når det gjelder barne- og ungdomsarbeidet. Ungdom fra 8.-10. klasse møtes hjemme hos Ida og ektemannen Eilert til Awana-kvelder, mens UK midlertidig holder hus i Osa Frikirke, som ligger en tjue minutters kjøretur unna.
– UK-kvelden starter gjerne med et par konkurranser før jeg eller en invitert gjest deler et ord, online. Det er viktig for ungdommene å se og høre andre unge som de kan relatere til, også er det veldig fint å kunne få litt hjelp og input utenfra.
Til barnearbeidet har menigheten tatt i bruk ressursene fra Awana, en misjonsorganisasjon som tilbyr kirker og organisasjoner undervisningsmateriale og er driftet av Indremisjonsforbundet og ImF-UNG, med FriBU som samarbeidspartner.
– Jeg er supergira for at vi har begynt med Awana! Opplegget har så god kvalitet at det er utrolig morsomt og spennende å holde på med.
– Vi har fått inspirasjon fra andre steder til å bygge videre med dette som grunnlag. Vi har akkurat arrangert vår første Awana-leir, det var veldig gøy! Vi har også vært med på godhetsinnsamling over nett i regi av Imi-kirken Stavanger, som ønsker å inspirere til godhet over hele landet. Det har ført til at vi har startet med noe vi kaller godhetsagenter fra 5.-7. klasse. Så én gang i måneden har vi et felles mål og samarbeider om å gjøre noe godt for noen rundt oss, sier Nordvoll Hagen.
Hun og de andre lederne på Awana har deltatt på Awanas DNA-konferanse, der ledere skal bli inspirert og utrustet til å disippelgjøre barn og unge så de kan få en varig tro.
– Det var kjempespennende og veldig inspirerende å høre folk på konferansen som brenner for barnearbeid. Det smitter over. Så jeg har tatt på meg å være ungenes advokat. Alle menigheter trenger det, og det skal synes i lederskap hvordan vi prater om barna og i budsjetter at barna er viktig.
Kall
Ida Nordvoll Hagen hadde aldri hatt tanker om at hun skulle bli menighetsarbeider.
– Jeg er en sånn type person som er litt god på alt, men ikke veldig god på en bestemt ting. Etter å ha prøvd mye forskjellig spurte mamma og pappa meg om det er noe jeg har ordentlig lidenskap for, for å hjelpe meg inn på rett spor. Det er vel bare en ting, egentlig, og det er Jesus. Så kom det for fire år siden en telefon fra Meløy Søndre.
Ida og Eilert bodde i Ålesund og trivdes godt der, men var begge åpne for hvor Gud ville ha dem.
– Dagen før vi skulle på visning i et hus, ringte de fra menigheten her og spurte om vi kunne tenke oss å flytte hit og om jeg ville begynne å jobbe i menigheten. Jeg er født her nord, og ville egentlig ikke tilbake, for jeg vet at miljøet er tøft. Men jeg kjente på en fred i det han spurte, det samme gjorde Eilert. Da vi bestemte oss for å flytte hit, kjente jeg at Gud var tydelig med oss. Allerede to dager etter gav Gud oss et tegn som bekreftet at dette var veien å gå, så vi kjøpte oss hus her. Jeg har sett verdien i å ha langsiktig tjeneste, så vi ble enige om å bli her i ti år hvis ikke Gud vil noe annet med oss.
Nordvoll Hagen opplever at hun får brukt mange ulike sider ved seg selv i jobben.
– Jeg får både undervise, synge og tale. Menighetsarbeid er en allsidig jobb, og det er luksus å få betalt for en jobb jeg ville gjort også uten å få betaling; å fortelle om Jesus og drive disippelgjøring. Jeg må virkelig si at jeg har verdens mest takknemlige jobb når jeg får bruke all min tid med barn, ungdom og voksne, og får så mange smil og gode ord tilbake.
– Vi må be om at Gud kaller folk nordover, det trengs. Vi lever i en kultur der vi er mye rastløse, og for min del trengte jeg et kall for å bli. I et samfunn der vi stadig jakter etter mer av hva livet kan by på, har jeg funnet hemmeligheten i mitt liv: Å gå etter Gud. Å få leve midt i det han har for meg og oss som familie. Det har gjort at rastløsheten etter verden har blitt byttet med en fred og tilfredshet som jeg ønsker at alle som tror på Jesus skal få kjenne.