På midten av nittitallet besto Tønsberg Frikirke i stor grad av godt voksne medlemmer. I dag er det unge barnefamilier som utgjør flertallet i menigheten.
– Fra å være en menighet bestående av stort sett godt voksne, har medlemsmassen blitt yngre med årene. Særlig har mange unge familier funnet veien til menigheten, og dette satte vi oss også som mål da vi tidlig startet med menighetsutvikling. Det er stor entusiasme i menigheten, og medlemstallet har steget mye disse årene. Vi har godt besøk på gudstjenestene, forteller Jan Helge Frøen. Han har vært i Tønsberg Frikirke siden 1988, og har hatt ulike verv gjennom disse årene. Han ble eldste i oktober 1992, så annenpastor under Johan Tidemann Johansen med ansvar for menighetsutviklingen. Fra 19 94 til 1997 hadde Frøen som annenpastor ansvaret for «vekst 96» , om hvordan å få til vekst i en etablert Frikirke. Fra mai 2003 har han tjenestegjort som hovepastor. Etter at Edvard Mortensen ble innsatt som ny pastor for menigheten i oktober i fjor, er tittelen endret til seniorpastor.
Misjonal profil
– Det innebærer at jeg har en støttefunksjon i forhold til Edvardsen, som nå er hovedpastor. Så vi kaller det «seniorpastor» for å ha en tittel som skiller disse, forklarer Frøen. Han fyller 67 år i februar, og når dermed Frikirkens vedtatte pensjonsalder. Så selv om han da formelt sett går av, ønsker menigheten at Frøen likevel skal være en del av eldsterådet og være med å lede menigheten videre. Frøen er glad for at Morten Edvardsen har gått inn i tjenesten som hovedpastor for Tønsberg Frikirke. - Edvardsen tenker på samme måte om menigheten som jeg og eldsterådet har gjort lenge, så det har blitt en veldig naturlig veksling mellom ham og meg. Og vi ser fram til å samarbeide framover, sier han. Menigheten brenner for å nå mennesker med evangeliet, og jobber aktivt for å ha en misjonal profil. – Vi søkte om å få delta i pilotprosjektet for misjonale menigheter, men ble ikke valgt ut. Vi valgte da å benytte oss av« Agenda1», som ledes av Imi-kirken i Stavanger. «Agenda1» er et nettverk bestående av menigheter og nettverk som vil hjelpe hverandre til å bli misjonale og nå flere mennesker med evangeliet, forteller Jan Helge Frøen.
Etter femten års prestetjeneste i Den norske kirke, ble Morten Edvardsen innsatt som pastor i Tønsberg Frikirke i fjor høst. – Det har vært en utrolig spennende og inspirerende tid, sier Edvardsen til Budbæreren. Edvardsen som er gift med Bergljot, og far til Bendik på 18, Marte på 16 og Mathias på 13 år, kjente godt til Tønsberg Frikirke fra før. – Jeg kjente til menigheten gjennom personlige relasjoner. Men det å få komme på innsiden av menigheten og bli kjent med det som bor her av tro og begeistring, det er nydelig å se. Jeg er blitt tatt utrolig godt imot av menighetsfamilien, og det varmer, forteller Morten Edvardsen. Overgangen fra Den norske kirke til Frikirken, legger han ikke så mye vekt på. – For meg var det ikke noe jeg forlot, det var noe jeg dro til. Kirken har for meg alltid vært én. Denne enhetstanken er så viktig for meg, at dypest sett var dette et indre kall som ble bekreftet av et ytre kall. Jeg har ikke byttet kirke, jeg har bare byttet menighet. Det er slik jeg opplever det.
– Opptatt av det som forener oss
Selv om Edvardsen kjenner godt til Tønsberg Frikirke, er møtet med Frikirken som kirkesamfunn relativt nytt. – Jeg opplever det godt å være her, kirkeforståelsen gir en god gjenklang. – Er vi kristne for opptatt av hvilket kirkesamfunn vi tilhører, slik du ser det? – Jeg ønsker ikke å felle noen dom over andre, men for meg er det mye viktigere å fokusere på det som forener oss enn det som skiller. Jeg har blitt velsignet fra eldstebrødre i mange forskjellige posisjoner, og det beriker meg. I Joh. 17,11 leser vi «Hellige Far, bevar dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg, så de kan være ett, slik som vi er ett». Som en liten kuriositet, kan jeg nevne at jeg har behold prestevigslingen fra Den norske kirke.
– Hvilke tanker har du som pastor, om veien videre for Tønsberg Frikirke?
– Vi ønsker å bety en forskjell i byen som vi er en del av. At vi kan få lov til å være et ressurssted for flere enn oss selv, det ønsker vi å utvikle enda mer. Dette er jo en menighet som har satt seg noen mål og tatt noen skritt i den retning. De er utrolig gode på å se mulighetene rundt seg, og det at vi holder til i byens tidligere kinolokale midt i byen er et eksempel på ønsket om å nå folk der de er. Det er en hovedstreng i menigheten, og det er ønsket om å forstå at Guds rike er nær.