En tredjedel av delegatene ville avvise læresaken og heller ikke se det som en bekjennelsessak. De fikk ikke flertall, men Per Eriksen mener likevel noe er endret ved dette vedtaket: – Det er et skritt i positiv retning som gjør at vi kan fortsette å snakke om og diskutere denne saken.
Eriksen er glad for at man nå heller snakker om «sentralt lærespørsmål», framfor bekjennelsesspørsmål.
Det holdt ikke for «progressiv side» i samlivssaken i Frikirken. Likevel; en tredjedel av delegatene stemte for å sende saken tilbake til synoderådet og ikke lengre se på dette som et bekjennelsesspørsmål. Også delegater med et konservativt syn på ekteskapet, tok til orde for ikke å se på det etiske spørsmålet som et bekjennelsesspørsmål. Flere av delegatene var synlig skuffet over resultatet, men Per Eriksen, er en av dem som mener det er ett viktig skritt som ble tatt. Han satt i komiteen som behandlet saken.
Han framhever andre kulepunkt i vedtaket og følgende formulering: «Synoden deler konklusjonen om at samlivsteologi må anses som et sentralt lærespørsmål...»
– Selve komitearbeidet var svært positivt, og vi har tatt dette et nivå ned og vi sier at vi ser det som sentralt lærespørsmål. Begrepsbruken før synodemøtet, har det vært mye forvirring rundt. Sammen med de neste kulepunktene og sammen med retningslinjene fra synodeleder som han også presiserte ligger til grunn, har vi slått fast at det fortsatt er åpent for refleksjon og diskusjon, mener Per Eriksen.
Hva sier du til de som er skuffet?
– Når jeg kommer hjem kommer jeg til å skrive et brev til folk i menigheten, og mange er oppbrakt og undrer seg over om de kan være i Frikirken. Jeg vil si til dem at det er et skritt i positiv retning som gjør at vi kan fortsette å snakke om og diskutere denne saken. Det kommer ikke til å endre noe i vår menighet, sier pastoren i Fredrikstad.
– Jeg har jobbet for å bygge menighet, mange nye familier, det er de vi er redd for at skal forsvinne. Noen lurer, kan jeg identifisere meg med en kirke, som «ødelegger mennesker». Vi skal fortsette slik vi har arbeidet, lojalt til Frikirken, men vi møter unge mennesker med respekt og lar dem bli kjent med seg selv, sier Eriksen. Alt i alt mener han begrepet «sentralt lærespørsmål» er et mer håndterbart utrykk. – Vi kan diskutere lære. Man kan ikke diskutere bekjennelse.
Disse formuleringene ble vedtatt:
«Synoden takker for arbeidet som er lagt ned i utredningene som foreligger.
Synoden godkjenner synoderådets protokoll Sak 5/2021-2024: Hva er et bekjennelsesspørsmål, og hva er kirkesplittende, med følgende merknad
*Synoden innser at begrepet bekjennelsesspørsmål har blitt forstått ulikt og skapt unødvendige motsetninger. Synoden takker synodeleder for avklaringer i forkant av menighetsbehandlingen.
*Synoden deler konklusjonen om at samlivsteologi må anses som et sentralt lærespørsmål og at det derfor ikke er mulig å lære og praktisere forskjellige lærer selv om det finnes mange ulike meninger blant frikirkens medlemmer. Det forventes at alle ordinerte forholder seg lojalt til Frikirkens vedtatte lære gjennom sin forkynnelse, undervisning, sjelesorg og liturgi.
*Synoden ønsker at vi fortsetter samtalene om hvordan vi som kirke og menigheter kan skape ærlige og inkluderende fellesskap, der vi kan snakke åpent om viktige og vanskelige spørsmål, inkludert samlivsteologiske spørsmål.»