Søndag 23. august var en vemodig dag. Da holdt vi den siste gudstjenesten i kirkebygget på Akland. En historisk epoke er dermed over.
Kirka ble bygget i 1976, og det store og flotte bygget førte til en blomstrende aktivitet i menigheten. Nå er kirka solgt fordi det ble for mye å ta vare på for den sammenslåtte menigheten av Søndeled og Risør Frikirke.
Det var med en viss spenning vi ventet på at kirken skulle fylles. Ville det bli plass til alle innenfor reglene under koronatiden? Heldigvis slapp vi å avvise en eneste person. Det kom i alt 88 mennesker, og da var det også fullt.
I starten av gudstjenesten gjorde vi plass til fortellinger om bygging og aktivitet i kirka. Det var mangeårige eldste i Søndeled Frikirke, Kjell Einar Akeland, som fortalte. Det gjorde han så vi både måtte le og tørke en tåre fra øyekroken. Han fikk fram hvilken betydning dette bygget har hatt for mange mennesker, og hvilken innsats og iver som lå til grunn for byggingen.
Det var to korgrupper som sang: KorGildt og Sela. Sistnevnte kom sammen igjen for anledningen. Sist de sang sammen var for 30 år siden, men stemmene og sangene gikk fort å friske opp igjen. Tekstene på sangene som gruppene hadde valgt, passet så godt til preget på denne dagen. De pekte både på takknemlighet og håp.
På veggen fikk vi også se noen få eksempelbilder fra all den aktiviteten som har vært i kirka. Da var det gjenkjennelse og smil i forsamlingen.
Søndagens tekst var fra Matteus 6, og handlet om å legge fra seg bekymringer og søke Guds rike. Det var en tekst som var god å hvile i. Menighetslivet vil heldigvis fortsette, og det er godt å kunne sørge over ting som har hatt en stor verdi i livet for så mange mennesker.
Til slutt var det en takkebønn over alt det fine som har foregått i kirken. Alteret ble dekket av og viktige liturgiske gjenstander ble båret ut av kirken under sangen: Guds menighet er jordens største under. Etterpå ble mange igjen til kirkekaffe. Her var det både søsterkake, kringle og påsmurte rundstykker. Alt laget etter nøye studering av smittevernsregler, og servert av noen få personer.
Det er med stor takknemlighet over alt dette bygget har rommet, at menigheten nå sa farvel. Så håper vi de nye eierne av bygget blir like glade i det som vi har vært.