CroppedImage
(Illustrasjonsfoto: globaluke.no)

Slaveri, også på Sørlandet?

Avisen Fædrelandsvennen har avdekket flere tilfeller av menneskehandel i Kristiansand. Ofre for menneskehandel står nesten aldri fram og avslører sine bakmenn. De har sjeldent noe å vinne. På krisesenteret i Kristiansand har de likevel avslørt flere tilfeller. Gjennom Global uke er vi i Frikirken med å bekjempe moderne slaveri. Stein-Vegard Antonsen fra Vågsbygd Frikirke er engasjert i saken, og ønsker at flere av oss innser at det skjer ting rundt oss i Norge også.

Medmennesker i våre egne nabolag og rundt om i verden utfører arbeid og tjenester under vilkår som bryter med deres verdighet og grunnleggende menneskerettigheter. – Millioner av mennesker lever i vår tids former for slaveri. Dette bryter med vårt menneskesyn og vår tro. Vi vil belyse uretten og ulikhetene, og fremme solidariske og mer bærekraftige måter å leve på for alle, opplyser Norges Kristne Råd på nettsiden for Global uke, som kirkene står sammen om i november. Frikirken er representert, og både lokalt og sentralt vil dette bli markert. Stein-Vegard Antonsen var tidligere representant for kirkesamfunnet, innfor Globaluke.no. 

50 millioner mennesker er FNs tall for moderne slaveri på verdensbasis. – 29-40 millioner snakket vi om tidligere. Noen få år etter har det økt. Det er helt vanvittig, sier fembarnsfaren. 

Fædrelandsvennen har avdekket funn av menneskehandel på Sørlandet. De 29 sakene som ble anmeldt i fjor i Norge, fordelte seg slik: 14 tilfeller av utnyttelse til prostitusjon eller andre seksuelle formål. 10 tilfeller av utnyttelse til tvangsarbeid eller tvangstjenester. Ett tilfelle av utnyttelse til krigstjeneste. Fire tilfeller av tilrettelegging. Av disse var ti fornærmede under 18 år på gjerningstidspunktet.  

Avdekkingen av menneskehandel, i Norge og i hans egen landsdel, kommenterer Antonsen slik: 

Det er leie funn, men ikke overraskende? 

– Vi nordmenn er bra naive. DET er kanskje den store overraskelsen. Vi tenker kanskje at dette ikke skjer her i vårt land og i våre nabolag. Dette har blitt mer tydelig de siste årene. Vi har fått øya opp for at det skjer rundt oss, det kom nært nå. Vi ser at flyktninger er ekstra sårbare for å bli utsatt for menneskehandel, også etter at de er kommet til Norge. For her blir de ikke lengre sett av sitt gamle nabolag hvor det finnes trygg sosial kontroll, og de kan komme lettere i kontakt med mennesker som ikke er bra for dem, sier Antonsen. For å bøte på dette var han og flere fra menigheten med på å hente ukrainere i busstransport fra den polske grensa. Dette ble selvsagt utført i samarbeid med den ukrainske ambassaden i Norge og i forståelse med norske myndigheter 

– Da vi jobbet med busstransporten, observerte vi selvsagt at mange er et lett bytte for feil mennesker. Vi fikk vite om kvinner som ble invitert til å bo hos folk som hadde onde hensikter, og ble forført til å bo hos folk, med onde hensikter. De som tok dem med til sine private hjem, hadde forventninger om «gjenytelse» ... Polsk politi hadde heldigvis stort fokus på dette, forteller han. Det var streng kontroll for hvordan en lovlig transport skulle foretas, og norske myndigheter var involvert. 

– De som kommer over Middelhavet, og er på flukt gjennom Europa, kommer sjelden skadefri til målet. De blir bare borte eller utsatt for overgrep på reisa. 

Hva tenker du vi må være obs på lokalt? 

– Global uke har vært med å løfte tematikken og fortsetter å påvirke det norske lovverket positivt. 

Altfor ofte blir vårt engasjement, kokt ned til kun fromme bønner ... Jeg sitter i glasshus selv også, sier Stein-Vegard Antonsen. 

Hva kan du og jeg gjøre? 

– Vi kan hindre prostitusjon, svart arbeid, og unngå å kjøpe for billige klesplagg. Lommeboka overstyrer det etiske kompasset vårt, i for stor grad, mener han. 

– Når vi bestiller noe latterlig billig på nett, må vi reflektere over hvilke arbeidsforhold de som lager varene har. Det meste av menneskehandel foregår fortsatt utenfor Norges grenser, og mange er slaver i sitt eget hjem og hjemland. Før ble slaver fraktet med skip til Europa og Amerika, men i dag ser det annerledes ut. Nå er det varene som kommer med skip, ikke menneskene. De menneskene som blir ofre for menneskehandel i Europa og her i Norge, er ofte mennesker som er drevet på flukt hjemmefra, som har søkt denne veien i håp om en bedre framtid og mer rettferdighet. 

Vi kan lett kjenne at dette er for komplisert, det å skulle være etisk bevisst forbruker .... så vi gir opp? 

– Særlig når det er utenlandsk arbeidskraft må vi faktisk være bevisst på hva slags arbeidsforhold de har.  Man kan be om firmatest, spørre hva slags tariffer de har, og om de bor i brakker.  

– Vis at du er oppmerksom på arbeidsforhold. Bare det kan føre til at arbeidsgiverne er litt mer oppmerksomme, sier Antonsen, og nevner at man bør være spesielt obs innen hotell, servicebransjen og fiskeribransjen. Et registrert norsk firma kan ha arbeidere fra andre land, der de ikke har så gode arbeidsavtaler som man forventer i Norge. Er prisen for lav, er det første varsku. Å vaske bilen, bør ikke være for billig. Da bør man stille spørsmål ved dette, sier Antonsen, og erkjenner at dette ikke er populære ting å gjøre folk oppmerksom på.  

– Vi ønsker vel å være den barmhjertige samaritan, kontra de som gikk forbi? To tusen år senere, er dette som Jesus fortalte, vårt etiske imperativ. Mat, et varmt blikk, ringe til politiet og varsle om det du stusser over. 

–  Å være etisk bevisst forbruker trenger ikke alltid å være så vanskelig: Det er lett å få tak i kaffe som er sertifisert/fairtrade, og flere av kleskjedene selger klær som er produsert på en etisk forsvarlig måte. Det koster mer, men hva stopper oss? Lommeboka? Jesus appellerer til nestekjærligheten, om å elske sin neste. Dette er overordna teologisk, men gjelder også konkrete handlinger. Sånn oppfyller vi kjærlighetsbudet. Det handler om å se mennesker. Eller er min velvære, viktigere enn den andres «der langt unna» ?  

Stein-Vegard er ikke redd for å stille de vanskelige spørsmålene.  

– Det er lettere å snakke om kaffe, enn om porno. Men porno er en av de største industriene i verden. Selv om det er «gratis» for deg å se på internett, genererer klikkene penger for dem som står bak denne industrien. Pornoindustrien har store innslag av menneskehandel. Bruk av porno er normalisert i samfunnet. Blir det vanlig hos oss, er vi med og støtter mennesker som ikke har sperrer for å utnytte mennesker. Man vet at folk blir bortført eller blir satt i økonomisk gjeld, og dermed blir tvunget til gjenytelser. Slik mister de råderetten over sitt eget liv. Det er dette slaveri handler om i vår tid.