Spesiell tid i Egypt og Midtøsten

Store deler av Midtøsten går gjennom enorme forandringer, og regionen oppleves som ustabil. Husk å be for de troende her, at vi skal få være synlige, og at vi skal tåle utfordringene som kommer. Og takk for en styrket menighet i Egypt.

I går var jeg sammen med ei egyptisk venninne, som akkurat hadde vært på besøk i Egypt.

Jeg spurte henne selvsagt om hvordan hun hadde hatt det i Egypt, og hun svarte at det var ‘really amazing’. Jeg hadde ikke forventet det svaret, og hun utdypet at det meste er kaos (det var det svaret jeg forventet), det er ingen fungerende politi, stadige demonstrasjoner, folk i Kairo unngår sentrum og ingen vet hvem som kommer til å styre der fremover. Og vi vet jo allerede en del om hva den koptiske kirken har gått gjennom det siste året. Men så fortsatte hun: - Menigheten går gjennom en kjempevekkelse! Hun kunne fortelle om bibelstudier i den ortodokse kirken der man måtte komme en time i forkant for å få sitteplass og muslimer som har blitt fortalt i drømmer at de må oppsøke kirkene fordi der kan de bli helbredet (og det blir de!). Videre fortalte hun om kvinnegrupper der de ikke engang diskuterer styresettet eller hva som skjer hvis de blir tvunget til å ha på seg hijab (hvilket er en reell potensiell situasjon), men de diskuterer hvordan de kan bli mer gudfryktige, sladre mindre om hverandre og hvordan de kan bringe Guds rike til familiene sine, jobbene sine og i egne liv. Min venninne fortalte også hvordan så mange kristne i Egypt har involvert seg i sosialt arbeid utenfor kirken. Noen tilbragte en kveld eller to i uka på institusjon for å vaske inlagtes føtter og klippe neglene deres. Frisører klippet fattiges hår gratis. Lærere gav gratistimer for at ungdom skulle lære seg engelsk og dermed få jobber. En professorvenninne tilbringer helgene i slummen der hun deler ut mat og klær. Listen var lang.

Samtalen gikk videre til NT og hvordan det ikke står at Paulus var opptatt av at forfølgelsen skulle stoppe, men at Guds rike skulle spres og at læren skulle være sann.

Mange tror kanskje at man ikke klarer å få et altfor komfortabelt liv på Vestbredden, men da kan jeg fortelle at det går an. Jeg lager min egen lille boble med mitt eget liv. Og jeg er nok ikke den eneste kristne her som gjør det! Dette er nødvendig for å ikke ta inn absolutt alt som er trist og stressende rundt meg. Det er allikevel en fin balanse, fordi for å kunne vise empati og støtte må jeg også orke å involvere meg der tingene ikke bare går på skinner – der det rett og slett er mye ondskap også. Det jeg hørte fra Egypt utfordret meg til å tørre å være lys og salt, og å nekte å gi etter for vanskelige omstendigheter eller til og med forfølgelse. Jeg ble rett og slett utfordret til å fokusere på å få en sterkere rygg istedet for å håpe å slippe forfølgelser.

Store deler av Midtøsten går gjennom enorme forandringer, og regionen oppleves som ustabil. Husk å be for de troende her, at vi skal få være synlige, og at vi skal tåle utfordringene som kommer. Og takk for en styrket menighet i Egypt. Vi håper å høre lignende vitnesbyrd fra de andre landene rundt oss også, at revolusjonene som mange steder vekker Islam til live som aldri før, også vekker de kristne og lar dem få være lys og salt på helt nye måter.

Ingjerd Grimstad Bandak