Sted for forsoning blant kinesere og japanere?

Kan Kawage kirke også være en plass for forsoning blant kinesere og japanere, spør Knut Ola Topland, utstending for Frikirken i Japan.

- Går japanerne og kineserne greit sammen i Kawage kirke?
Slike spørsmål dukket opp i flere sammenhenger i septemer i år. Det har vært flere konflikter mellom Kina og Japan, men konflikten blusset spesielt opp etter at de omstridte øyene Senkaku ble kjøpt opp av japanske myndigheter fra en privat forretningsmann. Det medførte til store protester i Kina som mener at de har krav på øyene da de ligger på kinesisk kontinentalsokkel. Øygruppen har vært under Japans kontroll siden 1895.

Kawage kirke er kjent for å være en internasjonal menighet. Rundt halvparten av dem som kommer på gudstjeneste er japanere og resten utlendinger. Kinesere utgjør en stor gruppe av oss utlendiger. Etter at konflikten trappet seg opp, hørte jeg fra en av kineserne om at vil det gå greit om jeg kommer til kirken nå? Andre fikk telefoner fra sine foreldre i Kina om at de måtte flytte hjem. Jeg kan tenke meg at mange kinesere hadde en vanskelig tid. Men kinesere og japanere kom til kirken under konflikten. En av grunnene til dette tror jeg var fordi vi er venner, og ikke minst søstre og brødre i troen. Konflikten er ikke mellom venner, men mellom statermakter. Heldigvis har vi ikke blitt færre japanere eller kinesere i Kawage. Selv om vi ikke har hatt noen direkte rolle i denne konflikten, er vi takknemlige for at kirken har vært en arena for forsoning. Det har vært med å begrense denne store konflikten.

For noen uker siden fikk vi besøk av dr. Kanayama som er lege i New York og opererer kvinner med sykdommen Endometriose. I tillegg til sin legepraksis får han stadig kall fra Gud om å reise til land, også sitt hjemland Japan som åndelig krigfører. Han forkynte om den åndelige atmosfæren rundt oss. Vi står sammen om dette prosjektet. I tillegg viste han et bilde av visjonen om å bringe evangeliet tilbake til Jerusalem. Japan og Kina er blant de sentrale landene i denne visjonen.

Kirker hjemme i Norge, i Japan, og i de andre misjonslandene er vitkige arenaer for forsoning. Når jeg reiser til ulike land og går til en lokal kirke, kjenner jeg meg hjemme på en måte. Vi har noe felles. Jeg er stolt av å ha borgerskap i Guds åndelige rike (Fil 3,20). For som min kone sier, - Vi kommer fra himmelen og vi skal til himmelen. Og jeg ber og ønsker om at det borgerskapet skal settes høyere enn mitt jordlige borgerskap. Det hjelper for å forsone mellom folkeslag og til små enkle konflikter mellom naboer.


Knut Ola Topland blogg   http://jesustojapan.info