Arnfinn Løyning kommer ikke til å stille til gjenvalg som synodeformann under det kommende synodemøtet i år. – Jeg synes det er et naturlig tidspunkt nå for å la yngre krefter ta over, sier han til Budbæreren.
- Når man har fått være i en slik tillitsposisjon i så lang tid, er det naturlig å vurdere situasjonen grundig når man kommer til en korsvei som et synodemøte er. Vi har jo en ordning med nytt valg av formann hvert tredje år, og da valgkomiteen spurte om jeg var villig til å stille måtte jeg ta en grundig vurdering, forteller Løyning. Han gjorde en helhetsvurdering av egen livssituasjon og arbeidsoppgaver, samt kirkesamfunnets status. Etter å ha drøftet spørsmålet med nærmeste familie, avgjorde han at tiden er inne for å la yngre krefter få lede kirkesamfunnet videre. Han har hatt en god dialog med leder av valgkomiteen gjennom hele prosessen, og ønsket å ta en avgjørelse i god tid før synodemøtet senere i år. - Så kan de få tid til å tenke, snakke og be sammen om å finne andre kandidater til denne tjenesten, sier Løyning.
Viktige prosesser
For Arnfinn Løyning er det viktig å få fram at han ikke slutter nå, og at han ønsker å ha fokus på det som skal gjøres frem til han går av som synodeformann. Og når han gjør det, er det med visshet om at flere prosesser han har vært med å lede i kirkesamfunnet er godt i gang. Prosesser som han føler seg trygg på at andre kan føre videre på en god måte.
- Omorganiseringen har kommet godt i gang, og vi har hatt en god periode nå hvor det er gjort et nytt stort arbeid for å lage en helhetlig trosopplæringsplan for alderen 0-25 år. Det er en stor satsning som jeg tenker bare er starten på noe enda større. I året vi går inn i og i årene fremover, vil implementeringen av denne ha høy prioritet. Det er bra å jobbe med noe langsiktig i kirkesamfunnet, og ikke hoppe fra det ene til det andre. Så er det jobben med misjonale menigheter, der vi har to pilotmenigheter som vi investerer veldig mye i for at det skal gi ringvirkninger fremover. Sammen med dette, har vi en økt satsning på menighetsplanting. Disse prosessene henger veldig tett sammen, og alt er samlet i oppdraget vi har fått. Jeg opplever at det samlende slagordet vårt «Sammen om oppdraget», er blitt godt mottatt i kirken vår og det tror jeg vi skal få ha som en fane over Frikirken i lang tid framover. I tillegg har vi arbeidet knyttet til liturgiene våre og fornyelse av gudstjenesten. Det er svært viktig at vi som kirke har fokus på at vi skal bygge opp under tro, og bringe evangeliet ut i verden.
Positiv utvikling
Om året som har gått, er det særlig to positive fenomener i Frikirken han vil trekke fram.
- Jeg besøker jo mange menigheter i løpet av et år, og det jeg synes tegner seg som et gledelig bilde er at i nesten alle menigheter så møter jeg på mennesker med annen kulturell bakgrunn. Det er ikke snakk om så mange, men det er noen, og det synes jeg lover godt for Frikirken i det å leve i det flerkulturelle samfunnet som vi nå er en del av, sier Løyning. Og selv om de fleste av disse er troende fra før, som søker et trosfellesskap, ønsker han at menighetene i Frikirken skal være frimodige i å tenke misjonalt om nærområdene og de som har innvandrerbakgrunn rundt oss her hjemme.
- En annen ting jeg gleder meg stort over, er en tydelig fornyelse i den diakonale tjenesten i Frikirken. Menigheter er med på å dele ut mat og velsigner og gjør gode gjerninger for de svakeste i samfunnet. På presbyteriemøtene kommer noe av dette fram som gode vitnesbyrd. Vi hadde også gleden av å sende ut en ny misjonær, Marianne Boklund Jakobsen, til Japan i fjor høst. Ellers var det stort å fylle 60 da. Men det var jo om meg og mitt, humrer han.
Tunge tak
Men 2013 har også vært preget av tunge tak. – Misjonærbarnsaken har vært en av de vanskelige og krevende sakene å ha ansvar for i året som gikk. Dette er en vond sak som berører flere, også mange som har tilknytning til misjonsarbeidet på Taiwan og andre steder. Når en slik sak kommer for retten så er det mange ting man skulle ønske å kunne gjøre for menneskene som er berørt, men det kan man jo ikke så lenge rettsaken pågår. Det blir vanskelig å ta initiativ til det, midt i en slik prosess, påpeker han. - En annen ting som alltid er krevende, er arbeidet med konfliktforebygging-, håndtering og mestring. Noen ganger må man leve med konfliktene, og andre ganger lar de seg løse. Det er ofte smertefulle prosesser, og vi trenger å se på hvordan vi kan bli bedre både på å leve med konflikter og på å løse dem, sier Løyning.
Ønsker raushet
Etter et år i nye kontorlokaler, opplever han at disse passer veldig godt til Frikirketorgets behov. – Jeg synes de nye lokalene forenkler arbeidet med å betjene Frikirken, menighetene og det kristne arbeidet vi står sammen om. Alt i alt synes jeg flyttingen til Linstows gate har vært positiv, og jeg opplever at det er stor trivsel på arbeidsplassen. Når det gjelder omorganiseringen av frikirkens fellesarbeid som startet for tre år siden, mener synodestyret ut ifra sin evaluering at dette fungerer etter hensikten. – Vi har foretatt noen små justeringer underveis, men det er viktig å huske på at en implementeringsprosess tar mer enn tre år. Når Arnfinn Løyning går av som synodeformann, er han den første i rekken som slutter uten å ha en annen jobb å gå til.
- Jeg har hatt stor trivsel og glede i denne tjenesten, så det er rart å tenke på at avgjørelsen om å gå av nå er tatt. Men jeg tror både Gud og Frikirken har bruk for noe av det jeg kan stå til tjeneste med, så vi får se. Det er spennende! For Frikirken har han en drøm om at Gud må røre ved hjertene våre, slik at vi blir rause til å gi. - Alt det vi har, det er egentlig ikke vårt. Det tilhører Gud. Vi må spørre oss selv hvordan vi på best mulig måte kan gi av vår tid, av våre penger og det vi ellers har, tilbake til Gud. Da blir mitt liv misjonalt, og vi får et samspill med Gud der han får gjøre sin gjerning i oss. Frikirken har mye godt til gode! Når jeg hører det blir fortalt om at folk har gitt så og så mye, så kvitterer jeg alltid med at ”da er den personen glad.” For den største gleden du kan ha, er å gjøre andre glad!
Siden Arnfinn Løyning ble valgt som synodeformann under synodemøtet på Fredtun i 1999, har han sittet som øverste leder i Frikirken. Før det hadde han først vært nestformann, og så fungerende formann i Bruno Jakobsens sykefravær.