Eldsterådet i Oslo Vestre Frikirke skriver et åpent brev til Synodestyret hvor de stiller spørsmål ved prosessen forut for at Frikirken ble med i det nyetablerte Evangelisk Luthersk nettverk. -Vi har ikke fått mulighet til å stille spørsmål til grunnlaget og forutsetningen for å bli med i nettverket før vi plutselig var en del av det, skriver de.
Eldsterådet i Oslo Vestre Frikirke har sendt Budbæreren et leserinnlegg i form av et åpent brev til Synodestyret om Frikirken og Luthersk nettverk.
- Evangelisk Luthersk nettverk ble dannet 29. mars 2012. I en pressemelding sies det at det er forankret i alle de fem organisasjonene og kirkesamfunnene som står bak. Hvordan er dette blitt forankret i Frikirken? Vi har ikke hørt noe om nettverket før vi leste det i Vårt Land. Etter å ha lest synodestyrets protokoller, kan vi heller ikke se at Frikirkens deltakelse i nettverket er tatt opp med synodestyret. Som menighet reagerer vi på at kirkesamfunnet vi tilhører har blitt del av et nettverk, uten at vi har fått mulighet til å si om vi ønsker å være en del av dette eller ikke. Vi har ikke fått mulighet til å stille spørsmål til grunnlaget og forutsetningen for å bli med i nettverket før vi plutselig var en del av det. Derfor må vi spørre i etterkant, og det vil vi gjøre nå.
Vi kan ikke skjønne at det trengs et slikt nettverk. Frikirken er allerede medlem i mange råd og styrer der vi har mulighet til å ytre våre meninger, og påvirke, på viktige områder. Vi er blant annet medlem av Norges Kristne Råd, Religionspolitisk Utvalg, Norsk teologisk samtaleforum og Det Lutherske Verdensforbund. Hvis dette ikke er tilstrekkelig, vil vi gjerne vite hvorfor det ikke er det, og hva som gjør at vi trenger dette nye nettverket. Det er også merkelig å ikke ha med den største lutherske kirke i Norge, Den norsk kirke, i nettverket. Det understrekes i grunnlagsdokumentet at man ikke ønsker fragmentering. Samtidig sies det at nettverket skal «drøfte de langsiktige linjene i den kirkelige utviklingen». Og at et særlig sentralt spørsmål er «ulike handlingsalternativer dersom det skjer et større oppbrudd fra den norske kirke». Det er vanskelig ikke å lese dette som direkte kritikk av og front mot, i hvert fall store deler av, Den norske kirke.
I forbindelse med dannelsen av nettverket kom det en pressemelding. Der ble det sagt noe om hvorfor man følte at det trengtes et Evangelisk Luthersk nettverk. Stifterne er bekymret for «den teologiske utviklingen» og de ønsker å «styrke frimodigheten til alle som vil forkynne og veilede ut fra en klassisk bibelsk tro og tanke. Dette gjelder forkynnere og ledere i organisasjonene, pastorer i frikirkene og ikke minst veldig mange prester i den norske kirke.» Det kan stilles mange spørsmål ved disse uttalelsene.
Hva er klassisk bibelsk tro og tanke? Dette defineres aldri direkte, hverken i nettverkets uttalelser i media, eller i grunnlagsdokumentet til nettverket. Men grunnlagsdokumentet sier noe om plattformen det samles på. Det er det nærmeste vi kommer en definisjon på hva som menes med klassisk bibelsk tro og tanke: «vi samles på en plattform av tillitt til Bibelen som Guds åpenbarte og pålitelige ord til oss under forpliktelse av alt den fastholder om kristen tro og kristent liv.» Hva som menes med dette, må en lese ut i fra nettverkets uttalelser i media. I innlegg i Vårt Land 13. mars 2013 kommer nettverkets talsmann Rolf Kjøde med kritikk av Den norske kirkes samlivsutvalgs skriftforståelse og bibelbruk. I denne kommer det frem en tydelig kritisk holdning til at Bibelen skal leses med blikk på historien den ble skrevet i, til utvalgets fokus på skapelsesteologi i etikken og til at allmennmenneskelig erfaring sidestilles med Skriften som etisk norm.
Etter å ha lest samlivsutvalgets rapport, kan vi ikke si oss enige med nettverket i deres vurdering av rapporten. Rapporten bruker skapelsesteologi, men ikke ensidig, slik det hevdes. Og vi mener at en motsatt ensidig vinkling, der samlivsetiske spørsmål kun settes inn i «rammen av synd og avgudsdyrkelse, omvendelse og syndstilgivelse (sitat innlegg i Vårt Land 13. mars)», ikke er noen god løsning.
Vi mener at vi alle tolker Bibelens tekster når vi leser dem. Ja, de er blitt oversatt og i større eller mindre grad allerede tolket i det vi leser dem. Ingen av oss leser en tekst i et vakuum, hverken historisk eller teologisk. Det virker det som om det Evangelisk Lutherske nettverket har problemer med å godta. Det virker også som om det er lite rom for å anerkjenne at andre leser Bibelen med samme utgangspunkt, nemlig at den er Guds ord og norm for tro og liv, men kommer frem til andre konklusjoner i teologiske spørsmål. Dette virker i særlig grad å gjelde samlivsetiske spørsmål. Nettverket sier selv at de samarbeider på tvers av forskjellige embetssyn og tjenestedeling mellom kjønnene. Slik vi leser det, er dette en klar prioritering av hva som er viktig og uviktig. Embetssyn og tjenestedeling mellom kjønnene er det akseptert å være uenige i, mens å ha en annen mening om «den teologiske utviklingen» er ikke akseptert. I uttalelsene nettverket har kommet med til media, trekkes særlig homofili-debatten frem som et eksempel på den «teologiske utviklingen». (vel og merke sies det aldri noe om hva som menes med den teologiske utviklingen) Vårt spørsmål er da om dette nettverket mer enn noe annet er en samling for å fronte sitt syn i samlivsetiske spørsmål og at klassisk luthersk tro blir redusert til å handle kun om samlivsetiske spørsmål?
Vi mener også at Samlivsutvalgets rapport har en god balansegang mellom allmennmenneskelig erfaring og bibelske normer. Nettopp fordi Bibelen er en historisk bok og skrevet inn i en sammenheng, vil også de allmennmenneskelige erfaringene spille inn når vi leser den.
I et innlegg i Budbæreren på nett sier Synodeformann Arnfinn Løyning at aktuelle samlivsetiske spørsmål forstås som lærespørsmål og at en derfor i disse spørsmål ikke kan leve med «velbegrunnet uenighet» (igjen: hvilke aktuelle samlivsetiske spørsmål det er snakk om sies ikke). I Frikirken har vi et synoderåd som er organ for lærespørsmål. Vi stiller oss undrende til at Synodeformannen tydeligvis har vurdert at medlemskap i Evangelisk Luthersk nettverk er noe som det ikke er nødvendig for synoderådet, menighetene eller synoden å ta stilling til. Vi kan heller ikke se at synodens tilslutning til formannens tale på synodemøtet i 2011 gir ham fullmakt til å gå inn i nettverket på vegne av kirkesamfunnet. Det å «se til andre kirkesamfunn og organisasjoner for samarbeide», er noe annet enn å gå inn i et nettverk. Vi etterlyser en bredere prosess og større involvering av kirkesamfunnet. Derfor vil vi utfordre synodestyret til å svare oss på hvilke vurderinger de har gjort i dette tilfellet. Hvordan har dere tenkt og vurdert Frikirkens deltakelse i nettverket?
Mvh
Eldsterådet i Oslo Vestre Frikirke, Hans Christian Andersen, Kjetil Øvensen, Reidulf Hanssen og Linn Sæbø.