harry_hanssen

Synoderådets sammensetning

- Jeg tror de fleste er enige om at vår kirke trenger et læreorgan. Jeg deler også synodestyrets intensjon om at læreorganet bør bestå av færre medlemmer enn i dag og tankene om hvordan det bør arbeide. Det som er utfordrende er at et slik organ har for stor avgjørelsesmyndighet. Det er ikke i samsvar med vår forståelse av at synoden er kirkens øverste myndighet, skriver Harry Hanssen og tilføyer: - Jeg mener at de foreslåtte endringene i bestemmelsene for synoderådet ikke bør tas til behandling av denne synoden, men sendes tilbake til nærmere utredning og ny behandling i neste synode, sier Hanssen.
Etter det vi kjenner til foreslår synodestyret at saken frafaller.

Synodemøtet skal behandle forslag fra synodestyret om endring av synoderådets sammensetning. Forslaget innebærer at synoderådet skal ha 14 medlemmer, halvparten så mange som nå.

Det er bra at det arbeides for å få et mer effektivt og tjenlig læreorgan, men synodestyrets forslag innebærer også utfordringer.

Synoderådet behandler læresaker som oversendes fra synoden eller synodestyret. Dersom en tredel av synodens medlemmer eller synodestyrets medlemmer mener at en sak er en læresak skal den behandles av synoderådet. Dette betyr at for eksempel tre av synodestyrets medlemmer kan få en sak behandlet som læresak. Protokoll fra synoderådet legges fram for synoden. Dersom synoden er uenig i synoderådets vedtak, sendes saken tilbake til synoderådet for endelig avgjørelse. 

Før jeg peker på utfordringene som synodestyrets forslag innebærer, vil jeg gi en kort oppsummering av synoderådets historie.

Synoderådet ble opprettet som et kompromiss i forbindelse med at synoden ble åpnet for andre enn ordinerte medarbeidere i vår kirke. Vedtakene ble gjort av synoden i 1997 og 1999.

Det første synoderådets protokoll ble lagt fram for Synoden 2002, samme synode som skulle førstegangsbehandle forslag om ordinasjon av kvinner. Det var en viss uro i Synoden 2002 for at synoderådet kunne stoppe behandlingen av ordinasjonssaken, noe som førte til at med minst mulige flertall ble synoderådet vedtatt nedlagt (førstegangs behandling av forfatningsendring). Samme synode sendte synoderådets behandling av ekteskaps- og skillsmissespørsmål tilbake til ny behandling. Dette medførte at det ved valg av medlemmer til det nye synoderådet ble lagt vekt på at det skulle få en sammensetning som ivaretok synodens tanker omkring ekteskaps- og skillsmissespørsmål. I forbindelse med behandling av ordinasjonssaken kom det til en forståelse om at synoderådet ikke skulle stoppe en fullstendig behandling av den saken.

Etter bare en periode var altså teologisk ståsted i en enkeltsak blitt viktig når det gjaldt valg av medlemmer. I tillegg fravek synoden bestemmelsene for synoderådet for blant annet å unngå at det skulle bli nedlagt (etter andregangsbehandling) som en del av behandlingen av ordinasjonssaken.  

Jeg tror de fleste er enige om at vår kirke trenger et læreorgan. Jeg deler også synodestyrets intensjon om at læreorganet bør bestå av færre medlemmer enn i dag og tankene om hvordan det bør arbeide. Det som er utfordrende er at et slik organ har for stor avgjørelsesmyndighet. Det er ikke i samsvar med vår forståelse av at synoden er kirkens øverste myndighet. Etter synodestyrets forslag kan det skje at et flertall av 14 medlemmer i synoderådet står bak en endelig avgjørelse i en sak som bare tre medlemmer av synodestyret mener er en læresak. Selv om dette er satt så mye som mulig på spissen viser det at synoderådets bestemmelser ikke ivaretar det kirkelige demokratiet nok.

Jeg mener det er tre viktige forutsetninger som må til for at Frikirken får en god ordning for behandling av lærespørsmål:

-  Synoderådet må bestå av medlemmer som velges av synoden for tre år.

Noen av medlemmene kan velges indirekte, for eksempel ved at de er medlemmer av synodestyret, presbyteriestyrene eller er tilsynsmenn.

-  Sammensetningen av synoderådet må ta hensyn til den kirkelige geografien og faglig kompetanse.

-  Synoderådet må ikke ha endelig avgjørelsesmyndighet i noen saker.

Det siste punktet kan ikke denne synoden ta stilling til i og med at det ikke er varslet i dokumentene som er sendt til menighetsbehandling.

Etter 23 år med synoderåd er det på tide å vurdere dets mandat, men det bør ikke skje uten en helhetlig utredning om hvordan læresaker skal behandles i vår kirke. Vi uttrykker kirkens lære på flere måter, også gjennom kirkens forfatning. En utredning bør derfor også drøfte forholdet mellom synoderåd og forfatningsutvalg.

Jeg mener at de foreslåtte endringene i bestemmelsene for synoderådet ikke bør tas til behandling av denne synoden, men sendes tilbake til nærmere utredning og ny behandling i neste synode.

Mitt anliggende i denne saken er ikke å gjøre det lettere eller vanskeligere å gjennomføre endringer i Frikirkens bestemmelser, men å legge til rette for grundig behandling av læresaker samtidig som hensynet til at synoden er kirkens øverste myndighet ivaretas.

For ordens skyld gjør jeg oppmerksom på at i ordinasjonssaken var jeg av de som ønsket endring, mens jeg i det som synes å være en stor sak i år, nemlig synet på likekjønnet samliv, ikke ønsker endring av vår kirkes ståsted.

Lykke til med saksbehandlingen!

Harry Hanssen

Tidligere pastor, synodestyremedlem, synoderådsmedlem og leder i forfatningsutvalget.