Lise T. Sagdahl er pastor og daglig leder i Trondheim Frikirke, og først ut av talerne på VIDERE Sommer-festivalen i Stavern.
Sagdahl talte på formiddags- og kveldsmøtet i Stavernhallen torsdag, og åpnet med å lese fra Lukas 13, (18-21) lignelsene om sennepsfrøet og surdeigen:
«Så sa han: «Hva er Guds rike likt? Hva skal jeg sammenligne det med? Det er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i hagen sin. Det vokste og ble til et tre, og himmelens fugler bygde rede i greinene på det.» Igjen sa han: «Hva skal jeg sammenligne Guds rike med? Det er likt en surdeig som en kvinne tok og la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret».
- Nå kan jeg veldig lite om sennep, så jeg skal holde meg til det jeg kan, for jeg kan litt om surdeig. Denne surdeigen har mannen min brukt i 30 år, sa Sagdahl, og holdt opp et lite glass med lokk foran forsamlingen.
- Den bor på kjøkkenet vårt, og den lukter grusomt. Mannen min sier at den lukter godt og sterkt, jeg mener den lukter pyton. Men dette er det nærmeste vi kommer et kjæledyr. Den her må mates en gang i uka, også får den valper i den forstand at vi kan gi bort en skje. Så hvis noen vil ha en skje, er det bare å ringe mannen min, han har startet surdeiger over hele landet, fortsatte Sagdahl, til latter fra salen.
- En surdeig er blanding av gjærsopp og melkesyrebakterier, som finnes i mel. Så hvis dere ikke vil ta kontakt med mannen min, kan dere bare sette frem mel og vann på benken i ei åpen krukke, og etter en uke så er jeg sikker på at lukter vondt hos dere også.
- Det gjærer, sakte, men sikkert. Etter en uke er fermenteringen, som det heter på fagspråket, i gang og så syder det av liv i huset deres. Nå er du klar til å bake. Hvis du skal gjøre som mannen min, skal du ha en vekt med fire desimaler. Han er veldig nøye på saltet, for det skal være vann, mel og salt i riktig mengde. Så skal du røre det sammen. Deigen skal så vendes, brettes fire ganger, hver halvtime i fire timer. Så da må noen være hjemme og passe deigen. Det er et kjent begrep hos oss; vi kan ikke handle hvis du ikke passer deigen. Så dette er ikke en hobby for de utålmodige. Jeg har lært at det viktigste for den som baker surdeigsbrød er å ha tid, konkluderte Sagdahl, og viste fram et medbragt brød som det tok 16 timer å lage.
- Men dette lukter herlig, og gjør det verdt å ha det levende «dyret» på kjøkkenbenken.
- Vi skal lese igjen hva Jesus sa: Guds rike, hva skal jeg sammenligne det med? Det ligner en surdeig. En kvinne gjemte det i en deig med 20 kilo hvetemel, og surdeigen fikk hele deigen til å heve seg.
- Du kan starte en surdeig selv. Men det som skjer etterpå, det styrer ikke vi. Surdeigen sprer seg, deigen hever, og når tiden er inne er brødene klare til steking. Surdeigen er kraftig. Noe som er smått og skjult, vokser til noe stort. Og sånn er Guds rike, sier Jesus. Det vokser seg stort med tiden.
- Jesus snakket mye om Guds rike, og det er hans yndlingstema. Da han startet sin tjeneste, så er det Guds rike det handler om. I Markusevangeliet 1, 14-15 står det: «Etter at Johannes ble fengslet, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium, og sa: «Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om, og tro på evangeliet».
- Hvor er Guds rike? Ser du hva Jesus sier: Guds rike er kommet nær. Det er her. Her hvor vi er, ikke langt borte. Og etter at Jesus hadde valgt disiplene sine, fortsatte han å fortelle om Guds rike. I Lukas 8 leser vi at Jesus reiste omkring og forkynte i byer og landsbyer, og bar fram det gode budskapet om Guds rike. I neste kapittel sender han ut disiplene sine, og hva skal de snakke om? Guds rike. Hvis du søker i Bibelen på bibel.no, vil du se at «Guds rike» eller «himmelriket» dukker opp cirka 100 ganger. Da Jesus fortalte lignelsen om surdeigen, var han i en synagoge. Der satt jøder som kjente profetiene om Jesus, og hva var det de ventet på? De ventet på en frelser, som skulle være konge og sitte på en trone. Når Jesus kom, skulle jødene settes fri fra undertrykkelse og romersk styre. De som var i eksil skulle få komme hjem, og tempelet skulle gjenopprettes, slik det hadde vært i Salomos dager. Israels Gud skulle bli konge, og når Gud ble konge skulle hele verden bli slik Gud hadde tenkt fra begynnelsen. Verden skulle skapes ny. Forventningene var høye, men Jesus passet jo ikke helt inn i bildet de hadde. Jesus ble ikke konge på en trone, slik man hadde sett for seg. Han tok ikke makten. Han overga seg, ble korsfestet og døde.
- I Apostlenes gjerninger 1, 3 leser vi hva som skjedde etter Jesu død. Der står det at han stod frem for dem etter sin lidelse og død, og ga dem mange klare bevis på at han levde. I 40 dager viste han seg for dem, og talte om det som har med Guds rike å gjøre. Jesus snakket om Guds rike når han viste seg etter oppstandelsen. Og etter at Jesus for opp til himmelen, fortsatte apostlene å snakke om det. Så hva er evangeliet? Hva er de gode nyhetene Jesus kom med? Hva var det som var så viktig å fortelle om? Jo, det var at Guds rike er tilgjengelig for helt vanlige mennesker. For sånne som oss. Sånne som de som hørte på. De som du omgås med, til daglig. Guds rike handler ikke om et sted hvor vi kan leve etter døden. Guds rike starter her og nå, for den som tror på Jesus. Det betyr at det evige livet er i gang, hvis du tror på Jesus. Det starter ikke etter at du er død, det er i gang. Og hvordan vet jeg det? Fordi Jesus sier «Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus». Å leve i Guds rike, handler om å kjenne ham og følge Jesus. Han som gir livet retning, han som er full av nåde og sannhet, han som er god, hellig og rettferdig. Og han som vet hva det vil si å være menneske, på godt og vondt.