I sin åpningstale til synodemøtet oppfordret fungerende synodeformann Anne Mari Schiager Topland delegatene om å møte hverandre med nysgjerrighet og respekt.
- Hvorfor er vi her? I 145 år har det samlet seg mennesker i menighetene som kaller seg Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Hvorfor samles vi i våre fellesskap rundt om i Norge, og driver dette fellesarbeidet nasjonalt og internasjonalt? Vi har erfart noe, vi kjenner en tilhørighet, og vi har møtt den treenige Gud i dette fellesskapet. I all vår forskjellighet, geografisk, aldersmessig, med våre interesser og synspunkter, så hører vi til. Og alle vi som sitter her kjenner et ansvar, og bærer et ansvar, for synodens nåtid og fremtid. Du er betydningsfull, du som er her og har påtatt deg det ansvaret, på vegne av din menighet.
Slik åpnet Schiager Topland sin tale til synodemøtet fredag formiddag, der Frikirkens målplan og de krevende sakene som skal opp til behandling ble tematisert.
- Vi er sammen om oppdraget, og vi har arbeidet fram noen punkter som vi tenker er utrolig sentrale i utviklingen av lokalfellesskapene våre og i det store arbeidet. Vi vil hjelpe til å gjøre det enklere i hjemmene våre og i hverdagen, sa Schiager Topland.
Til sakene som står på sakskartet til synodemøtet, trakk fungerende synodeformann Schiager Topland en parallell til kirkesamfunnets forfedre, som tålte å stå i uenigheten når uenighet oppstod.
En av sakene som skal behandles er forslaget om Frikirken skal åpne opp for teologiske drøftinger om likekjønnet samliv.
- Jeg har snakket med svært mange av delegatene, og det jeg hører igjen og igjen, er en anspenthet, en bekymring, sorg, og kanskje sinne. Her er det mange sterke følelser i sving. Vi opplever at i noen av sakene står det mye på spill. Uansett hva vi mener, har jeg lyst til at vi tar et dypt pust og kjenner at det er ikke bare jeg eller du som har grått i møte med sakskartet vårt. Men at vi er sammen om denne uroen.
- Jeg ønsker at vi skal se hverandre i øyene med en forståelse av at her opplever vi at det er mye som står på spill. Jeg ønsker at vi skal møte hverandre med nysgjerrighet og respekt for den enkeltes mandat her, på vegne av sin menighet. Og motet til å stå her og bære kirken vår. Jeg er stolt av dere, på forhånd. Og sammen er vi med på å skape historien om hva dette synodemøtet skal bli. Du og jeg er med på å skrive historien gjennom vedtakene vi gjør, men også i hvordan vi oppfører oss. Her, men også i møte med hverandre, og i hva vi sier utad. Vi er med og skriver historien, det er et fint og stort ansvar», sa Schiager Topland, og leste fra Efeserne 4,14:
«Derfor bøyer jeg da mine knær for Faderen, han som er den rette far for alt som kalles barn i himmelen og på jorden. Jeg ber om at han etter sin herlighets rikdom, ved sin Ånd må gi dere å styrkes med kraft i det indre menneske, at Kristus må bo ved troen i deres hjerter, for at dere, rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, sammen med alle de hellige kan være i stand til å fatte hva bredde og lengde, høyde og dybde her er, og at dere må kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, så dere kan bli fylt til hele Guds fylde. Men ham som kan gjøre mer enn alt, langt ut over det vi ber eller forstår, etter den kraften som er virksom i oss - ham være ære i menigheten og i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i alle evigheter! Amen».