- Budbæreren blir vanligvis omtalt i treårsmeldingen og blir gjenstand for evaluering i møtet. Ved det kommende Synodemøtet er det en spesiell situasjon. Budbæreren er lagt ned. Rundt om i menighetene kjennes et dypt savn etter bladet som har formidlet så mye godt gjennom lange tider, skriver Sigmund Sandåker, på vegne av en gruppe som har tatt initiativ i denne sammenheng og fremmet et forslag for menighetsmøtet i Kristiansand menighet.
Til synodesaken «Synodestyrets treårsmelding», underpunkt ang. Budbæreren.
Det nærmer seg synodemøte, og saker til menighetsbehandling er formidlet til menighetene som så skal behandle sakene på menighetsmøte. Det er naturligvis ikke alle saker som kommer til menighetsbehandling. Slik må det være. En sak som står høyt på agendaen ved hvert synodemøte, er Synodestyrets treårsmelding. Den blir grundig behandlet i komité og plenum. Her blir de ulike sider ved kirkens omfattende virksomhet kommentert og drøftet. Budbæreren blir vanligvis omtalt i treårsmeldingen og blir gjenstand for evaluering i møtet. Ved det kommende Synodemøtet er det en spesiell situasjon. Budbæreren er lagt ned. Rundt om i menighetene kjennes et dypt savn etter bladet som har formidlet så mye godt gjennom lange tider.
En gruppe med lang farts- og tjenestetid i Frikirken, har tatt et initiativ i denne sammenheng og fremmet et forslag for menighetsmøtet i Kristiansand menighet. Gruppen består av Solveig og Sverre Jølstad, Janne og Paul Roland, Siri og Sigmund Sandåker. Vi fremmet følgende innstilling for menighetsmøtet som ble holdt. 17. februar:
Bakgrunn:
I siste synodeperiode har synodestyret vedtatt å legge ned Budbæreren. Kirkens øverste organ som den gang var Presbyteriet, vedtok i 1883 å opprette Budbæreren som Frikirkens blad. Dette var ingen styresak, det var en sak for hele kirken.
Budbæreren har en lang og stolt historie i kirkesamfunnet og har vært til uvurderlig betydning for Frikirkens arbeid både hjemme og ute i misjonsområdene. Gjennom Budbæreren har Frikirkefolk flest blitt informert om hva som skjer både på sentralt hold, lokalt hold og i misjonsarbeidet. Bladet har hatt en avgjørende betydning for å bygge identitet og fellesskapsfølelse. Kirkesamfunnets pastorer og misjonærer har bidratt med tekstbetraktninger og andakter og på den måten delt av Guds gode forråd.
Nye tider fører til nye løsninger, og på sentralt hold er det utarbeidet retningslinjer for informasjonsarbeidet fremover. Dette er nå i noen grad presentert. Så langt synes informasjonsflyten å være mangelfull. Savnet etter Budbæreren er stort, særlig blant den godt voksne medlemsmassen.
Der hører også med at vi ikke lenger har egen bibelskole eller teologisk seminar. Folkehøyskolene samler ikke mange av kirkesamfunnets unge. Savnet av det som skaper identitet er påtakelig.
Forslag til vedtak:
Menighetens delegater til kommende synodemøte bes om å fremme følgende i forbindelse med behandling av Synodestyrets treårsmelding:
- Det stilles spørsmål ved saksbehandlingen i forbindelse med nedleggelsen av Budbæreren. Saken har ikke vært ute til høring og er ikke behandlet i Synodemøte.
- Budbæreren reetableres som papirutgave innen 31.12.2021.
Forslaget fikk 58 stemmer og ble vedtatt. 3 stemte imot.
Det betyr at menighetens delegater vil ta forslaget opp på Synodemøtets første del i juni måned. Det vil være veldig fint å få en debatt om saken i forkant. Derfor legges saken inn på debattsidene i forkant av Synodemøtet. Dessverre er det mange som ikke får del i debatten, siden Budbæreren for tiden ikke er en aktuell informasjonskanal.
Sigmund Sandåker