De siste par årene har det pågått en jevn vekkelse blant ungdom i Hægeland og på Øvrebø. Unge fra to av Frikirkens menigheter, to menigheter i Den norske kirke og Filadelfia i Vennesla kommer sammen på arrangementene «Focus» og «Online». Dette er møter med lovsang, undervisning og forbønn, som trekker over hundre ungdommer i alderen 14-24 år. Flere tar imot Jesus på hvert møte.
Det er 13 kilometer mellom Hægeland og Øvrebø, som begge er en del av Vennesla kommune. De to bygdene har felles ungdomsskole, idrettslag og korps, og nå skifter menighetene i bygda også på å arrangere ungdomsmøter; «Focus», som det heter i Øvrebø og «Online», i Hægeland. I Øvrebø er det to lørdager i måneden i Frikirken, i Hægeland en. De har ulike styrer, men ungdommer fra begge bygdene går på både «Focus» og «Online».
Flere tar imot Jesus på hvert møte
– På hvert møte bestemmer flere unge seg for å følge Jesus, på et av møtene i april var det 15 som rakte opp hånden da de fikk utfordringen, forteller Martin Engamo (22). Han er en av drivkreftene i arbeidet på Øvrebø, og var aktiv i Frikirken fra han var 14 år. Den gang hadde de en nattkafe i Frikirken annen hver lørdag. – Den ble startet opp for 17-18 år siden av de voksne, da det ikke var like mange aktive ungdommer i menigheten. Før det var det ingen tilbud for unge, sier Martin. – Mange ungdommer kom på kafeen. Det var et hengested, men uten et tydelig åndelig fokus. Men for et par år siden kom Daniel Steinsland (20), også fra Øvrebø, og et par andre ungdommer, i kontakt med styret for nattkafeen. De foreslo å arrangere møter. – Da var arbeidet i nattkafeen gått litt i stå, og var kanskje modent for noe mer. Vi var i en tung periode, forteller Martin. – Styret sa ja, og et lovsangsteam og en ungdomspastor fra Filadelfia kom til første Focus-møtet for to år siden. – Det kom 90 ungdommer på første møtet!
Kall til Øvrebø
En del unge ellers er også medarbeidere, noen med ansvar for tekniske ting, andre som møteverter. Noen av dem har kommet til tro gjennom møtene. I dag kommer over hundre på møtene, og det skjer også at noen blir helbredet når det er forbønn, ifølge Martin. Daniel og flere andre fra Øvrebø gikk i Filadelfia i Vennesla på møter i ungdomsårene. – Jeg kjente på en lengsel etter å bli brukt, sier han. – Hver sommer når Frikirken og Den norske kirke arrangerte Misjonsturer med Ungdom i Oppdrag ble jeg med. Jeg fikk virkelig lov til å bli kjent med Jesus på ungdomsmøtene i «Filla» Vennesla, ikke bare kjenne til ham, men få en personlig relasjon med ham. Det gikk fra å være en barnetro til noe ekte og sant for meg. Jeg kjente også på en lengsel etter å bli brukt av Gud, men følte ikke jeg var bra nok til det. Under en treningsleir i Stavern, før en misjonstur til England i 2012, forteller Daniel imidlertid om et sterkt møte med Den hellige ånd som fikk stor betydning. – Gud gav meg en ny frimodighet, og lengselen etter å bli brukt av ham ble større. Gud kalte både meg og noen av vennene mine til å arbeide for at unge i Øvrebø skulle få et ekte møte med den levende Jesus, få erfare ham og få et personlig forhold til ham.
I bønn for Øvrebø siste skoleåret
Han gikk på videregående i Sirdal og satset på å bli skiskytter, men skade og sykdom siste året gjorde at han trappet ned satsingen. – Vi var få kristne i Sirdal, men jeg og en kompis fra Øvrebø, Harald Langeland, var mye sammen og brukte ofte kveldene til å be sammen, dele Guds ord, lovsynge og ha nattverd. Dette gjorde veldig mye med min tro. Vi kjente begge på lengselen etter at flere i Øvrebø skulle få oppleve å bli kjent med Jesus. Vi mente at bygda manglet et tilbud der ungdom kunne samles for å lovsynge sammen, høre en tale som var relevant og lett å forstå for ungdommer, så det skulle bli lett å bli en kristen og utvikle en personlig relasjon med Jesus. Vi ba over dette gjennom hele skoleåret. Etter det kom vi i kontakt med styret i Nattkafeen.
Enhet
I dag er de unge i menighetene her ikke opptatt av hvilken menighet andre tilhører. Dette bryter med hvordan tidligere generasjoner forholdt seg til hverandre. – Vi har fokus på det vi er enige om, sier Martin. – Det er to frikirker her og to menigheter i Den norske kirke. I mine besteforeldres generasjon var det lite kontakt med de som gikk i andre kirkesamfunn.
– Tror du at det har betydning at det er unge som driver dette arbeidet? spør Budbæreren Daniel.
– Ja, svarer han overbevist, – vi kommer mye tettere på ungdommene som kommer på møtene enn voksne gjør. Han berømmer samtidig de voksne for den støtten de gir ungdommene.
– Det er så flott å oppleve at de tar ansvar og hjelper oss, sier han glad. – Vi har støtte både fra menighetene og personlige forbedere, og pastorene har vi samtaler med. De som kommer til tro, kobler vi om mulig på bibelgrupper. Vi ønsker at de først skal kjenne Jesus, og så bli engasjert i verdens viktigste oppdrag, å gjøre ham kjent!
Les mer om ungdomsvekkelsen i Budbæreren papir!