Hva skal kjennetegne Frikirken og alt vi gjør som kirke, og hva slags kultur ønsker vi å bygge de neste årene? Dokumentet «Kultur og retning 2030» er utarbeidet av synodestyret og FriBU, og ble vedtatt av synoden i juni .
En av sakene som var oppe til behandling på synodemøtet, handler om hva som skal kjennetegne oss og alt vi gjør som kirke. Hva slags kultur ønsker vi å bygge i Frikirken de neste årene? Menighetene fikk tilsendt dokumentet «Kultur og retning 2030» til menighetsbehandling for å få en bred samtale i kirkesamfunnet, i forkant av synodemøtet. Dokumentet er en videreføring av Frikirkens målplan for 2018-2024, som ble vedtatt av synodemøtet i 2017.
I 2022 gjorde synoden følgende vedtak: «Synodestyret bes forberede en revidert målplan til menighetsbehandling før synoden i 2024. Synoden kjenner på en nød over at vårt kirkesamfunn ikke vokser. Vi utfordrer hverandre til bønn om å bli inspirert til en evangeliserende livsstil». Saken om kultur og retning, er altså en oppfølging av dette vedtaket. Synodestyret og FriBU har samarbeidet om innholdet i det nye kultur- og retningsdokumentet, og synodestyret mener at kirkesamfunnet med fordel kan fortsette å arbeide med nåværende målplan lokalt, regionalt og nasjonalt.
Nyvalgt nestleder i synoden Hilde Grøthe, ledet komiteen som arbeidet med forslaget fra synodestyret og presenterte komiteens innstilling for synoden.
Les hele vedtaket her.
Rune Tobiassen var med i komiteen, og holdt et innlegg på vegne av synodestyret. Dokumentet «Kultur og retning 2030» fokuserer på hvordan vi skal sette målplanen ut i livet, mener han.
– Dette er gjort i godt samarbeid med FriBU og forankret i menighetene. Nå er det viktig at vi tenker gjennom hvordan dette skal prege oss, og at hver enkelt menighet går gjennom hva dette betyr for dem. At vi tenker gjennom alle planene våre, og hvordan vi gjør det, sa Tobiassen.
Flere delegater tok ordet før saken gikk til votering.
– Det er godt at vi kan jobbe videre med målplanen, slik at menighetene som kom i gang litt sent kan ha en periode for å realisere det man har satt seg som mål. Jeg synes dokumentet uttrykker veldig mye av det vi er sammen om og enige om. Det er gode verdier og et godt grunnlag å ta med seg videre, sa Lise Sagdahl, Trondheim.
Bjørn Roger Stien fra Namsos sa det er kjempeviktig at arbeidet som allerede er i gang i lokalmenighetene, får lov å fortsette i tråd med målplanen.
– Arbeidet med kultur og retning er viktig, slik at vi får spisset hva vi ønsker at skal være sentralt i arbeidet vi driver. Når vi snakker om tro på hjemmebane, tenker jeg det er viktig at vi starter med liv, familie og menighet. For jeg tror at det som skjer i eget liv og i familien også påvirker menigheten, sa Stien.
Sigurd-Åge Engamo, Øvrebø, og medlem i det avtroppende synodestyret, opplevde saken som en av møtets viktigste.
– Denne saken, som handler om visjon og retning, er for meg kanskje den viktigste saken på dette møtet. Hvem er vi, hvor vil vi og hvem vil vi være fremover? Og hvilken tilhørighet har vi? Som mangeårig frikirkemedlem og eldste, og etter å ha sett ulike menigheter, så tror jeg kanskje mange av oss må ta en "jordsmonnsprøve" for å se hvem vi er. Jeg synes det er spennende at vi nå får et verktøy som kanskje er enda mer spisset. Nå må vi ta det med oss hjem, jobbe med det, forvalte det i våre nære omgivelser og så gå ut videre fra det. Jeg tror det blir spennende å være i Frikriken fremover, sa Engamo.
– Det er blitt nevnt hvordan vi skal gjøre dette rent praktisk, og det er kanskje lettere for oss som er små, på bygda og med få kristne. For hvis vi skal gjøre noe, er vi helt nødt til å samarbeide med velforeninger, husmorlag og så videre. Vi har akkurat hatt prosjektet "Lag lekeplass" på tomta til Frikirken, som er til glede for hele bygda. Kirkens bymisjon i Bodø hadde akkurat "generasjonslekene", der de leide en idrettsarena og ba inn alle slags folk. Jeg tror at der er man på en riktig kurs. Vær så snill, å ikke ha "opplæring til familier" bare inne i kirken. Tenk bredt, og sørg for å få ikke-kristne venner. Bruk nærmiljøet, mer enn bare kirken, sa Randi Valebrokk, Tverlandet.