Vekst i motvind

Temaet var «Vekst i motvind» da Silje Kvamme Bjørndal var invitert som foredragsholder på stabssamlingen til Frikirkens hovedkontor tidligere i høst. Kvamme Bjørndal påpeker at det er i motvind vi har en mulighet for å reise oss og bli voksne. Selv hadde hun jobbet i KrF i et snaut halvår før forrige valg. Så kom krasjlandingen. Det var kaos, og målingene pekte nedover. Partiet kjempet i motvind. Kvamme Bjørndal trekker noen paralleller fra politikken til våre kristne fellesskap. Skal vi oppleve vekst er det noen viktige forutsetninger som må på plass først. – Vi må ta ledelsen i eget liv og tørre å ta plass, vi må bevare hjertene våre og vi må bære hverandres byrder, sier hun.

Hele livet

Som kirke og fellesskap er det noe helt magisk og underfullt ved at vi skal bære hverandres byrder og bære hverandre, mener Kvamme Bjørndal, som opprinnelig er fra Bergen. Tobarnsmoren vokste opp i pinsebevegelsen, og startet senere i Salt Bergen (som ble stiftet av Øystein Gjerme, som mange vil huske fra Visjon. Red. anm.) Da hun flyttet til hovedstaden for drøyt ti år siden ble hun med i menigheten «United Oslo», som holder til på Grünerløkka. – Det har vært en spennende reise, dog mest i motvind. Vi kalte oss «drømmen om menighet». Det har vært noen tøffe tak, og mye har skjedd i våre personlige liv. Men det er jo ikke adskilt fra livet i kirken. Hvis ikke kirken kan romme hele livet vårt, er det egentlig ikke en kirke vi har så lyst til å være en del av, sier hun. – Han som er målet for vår vekst er også Herre over stormene som vi av og til befinner oss i. Vi må hjelpe hverandre og minne hverandre på hvor vi skal og hvilken vei vi skal gå. Jesus er veien til all vekst.

En retning

Kvamme Bjørndal mener verden aldri har vært mer kaotisk enn nå, med politisk ustabilitet, kriger og terror. – Dette er verden på makronivå. På mikronivå må vi se på hva det er som skjer i kirkene, menighetene og fellesskapene våre. – Er det mulig å navigere gjennom kaos, spør Kvamme Bjørndal retorisk, før hun besvarer sitt eget spørsmål: Alle etterfølgere av Jesus har en retning, også i kaoset. – Vi skal hente næring fra røttene og formes i Kristus. Veksten vår har et mål. Alt som skjer i motvind, både seier og nederlag, kan formes i Kristus, sier hun. – Spør deg selv; hvorfor holder du på med det du gjør? Er det en annen grunn nå enn tidligere? Denne fortellingen må fortelles, og gjenfortelles. På Menighetsfakultet erfarte jeg at kirken har som ideal, at den har et rammetilbud. Vi må vite hvilken retning vi er på vei, hvor kirken er på vei. Og som kristne ledere og forkynnere må vi gå til kilden, til Bibelen.

Trenger hverandre

Bibelen forteller om foreldreløse Esther, som ble kongens utvalgte. Esther hadde blitt utvalgt og fått sin gave. – Men alle gaver er også oppgaver. Da Esther fikk vite at hennes eget folk stod i fare for å bli utryddet, reiste hun seg og tok ledelsen i eget liv. Gjennom krisen reiste hun seg, tok ledelsen og ble voksen. I motvind har vi en mulighet for å reise oss og bli voksne. Og det er ingen utløpsdato på modning. Hva om det er for denne tiden at du er akkurat her? Bibelen forteller oss at vi ikke lenger skal være små barn. Vi må ta ledelsen i eget liv, og tørre å ta plass. Også må vi ta vare på det som er det dypeste i oss. Vi må bevare hjertene våre, og være sannheten tro i kjærlighet. Hvor henter vi styrke fra? Grønn vekst er avhengig av røtter. Hva er røttene våre? Frikirkens røtter? Vi må se tilbake på røttene våre, men samtidig stille oss spørsmål om retningen videre. Hva er Frikirkens berettigelse? KrF ble startet for 85 år siden, fordi noen mennesker mente at samfunnet gikk rett vest. Partiet ble startet av en grasrotbevegelse, som elsket Gud og mennesket. Og nå ble vi nesten borte ved siste valg. Hva skjedde i mellom? Hvem er vi til for? Disse spørsmålene er like viktige for oss som kirker og fellesskap, som for et politisk parti, påpeker Kvamme Bjørndal. Den siste forutsetningen for å skape vekst i motvind, er at vi står skulder ved skulder. – Vi må bære hverandres byrder. For å vokse i motvind, det krever hver og en av oss. Det er derfor Bibelen sier at «kroppen skal sammenføyes i hvert ledd og bånd». Vi trenger en retning, og vi trenger hverandre, sier hun.