FriBU har utarbeidet et dokument med tittelen «Prosjekt søndag». Dette er ment å være til inspirasjon og hjelp for menighetene i å nå aldersgruppene mellom 0-35 år.
Frikirken hovedsatsning i årene 2018-2023 er Jesus til nye mennesker, Jesus til nye generasjoner og Jesus i hverdagen. Å nå aldersgruppen 0-40 år er en særlig prioritet. - Dette må gjenspeiles i gudstjenesten! Er vi ærlige med oss selv, må vi nok innrømme at mange av gudstjenestene våre ikke gjør det, sier daglig leder i FriBU Håvard Haugland, som sammen med FriBUs seniorrådgiver Ingrid Halvorsen Heskje har ledet arbeidsgruppen som står bak Prosjekt søndag. Arbeidsgruppen er bestående av forskjellige folk fra Frikirken, som på ulike måter representerer unge voksne og småbarnsfamilier i kirkesamfunnet: Administrasjonsleder i Østsida Frikirke Renate Rott Orre, prosjektleder i FriBU og ungdomspastor i Lyngdal Frikirke Thore Søvik, tilsynsmann i Søndre tilsynsområde Arnfinn Østerberg, ungdomspastor i Songdalen Frikirke André Myhren og ettåring i Hånes Frikirke, Solveig Bråtane. «Gudstjenesten er en unik mulighet til å nå nye mennesker, nye generasjoner og hjelpe mennesker til å leve med Jesus i hverdagen. Dette ønsker vi å hjelpe dere med å få til», skriver arbeidsgruppa bak Prosjekt søndag.
- Søndagen er vår høytidsdag. Kirken som helhet opplever en dramatisk nedgang i antall deltakere på gudstjenestene i Norge, og dette er spesielt merkbart i aldersgruppen 0-35 år. I vårt kirkesamfunn erfarer vi en nedgang i antall døpte og konfirmerte, og gjennomsnittsalderen øker. Vi blør, og dersom vi ikke ser en endring i denne trenden, vil det gi alvorlige følger for våre menigheter. For å se levende menigheter i vekst må hovedfokuset vårt være på aldersgruppen 0-35år, med et særlig fokus på førstegangsforeldre med barn fra 0-5år, sier Haugland.
Tok grep
Prosjekt søndag ble først presentert og delt ut på pastorsamlingen i juni, og hele dokumentet ligger tilgjengelig nedlastbart på FriBUs hjemmeside. Flere menigheter har tatt Prosjekt søndag i bruk på ulike måter, Volda Frikyrkje er en av dem. - Vårt arbeid med denne tematikken strekker seg litt lengre tilbake enn Prosjekt søndag-dokumentet. Vi har nok hatt et gudstjenesteliv som best har appellert til barnefamilier og mer til å tilfredsstille voksen og eldre-generasjonen, enn ungdom og unge voksne, sier pastor Sølve André Hatlen. Han presiserer at Volda Frikyrkje ikke har lansert Prosjekt søndag som konsept eller som begrep i menigheten, men at de bruker det til bevisstgjøring og inspirasjon for lederskapet i den løpende planleggingen.
- Vi har tatt grep for å bli flinkere til å fornye sang og musikk i gudstjenestene, og vi har ei ressursgruppe som arbeider kontinuerlig med dette. I tillegg har vi jobbet en del det siste året, særlig med form og innhold i første del av hovedgudstjenesten. Dette arbeidet er foreløpig ikke fullført, selv om vi er i gang med å gjøre noen konkrete endringer. Vi har fornyet nattverdliturgien, for at språket ikke skal oppleves utdatert og gammeldags. Vi prøver å fase ut klassisk form for kunngjøringer til fordel for lyd-, bilde, og tekstinformasjon, som kan gå på skjerm før og etter gudstjenesten. Så har vi jobbet med å fornye språk og eventuelt form på syndsbekjennelsen og eventuelt flytte den til etter at søndagskolen har gått ut. Og til fordel for kunngjøringer og syndsbekjennelse helt i starten, har vi forsøkt å få inn en kreativ innledning som en pekepinn på tekst og tema, sier Hatlen.
Ungt engasjement
- Har disse endringene gitt målbare resultater i form av økt oppmøte på gudstjenestene eller andre ting?
- Så langt har vi ikke oppnådd noen konkrete målbare resultater på de ordinære gudstjenestene våre. Men vi har ikke bare diskutert og lagt planer og gjort endringer, vi har også lengtet og bedt om at unge må finne seg godt til rette og ta sin plass i menigheten, og det har vi fått rikelig bønnesvar på. Rett før påske ble vi kontaktet av en gruppe studenter og unge voksne, som ville starte «Støperiet» i Volda i regi av Volda Frikyrkje. Og dette er allerede et blomstrende søndagstilbud i menigheten. Hver tredje søndag i høst har det kommet i gjennomsnitt 40-45 studenter og unge voksne til Frikyrkja for å være med. Støperiet har nå skapt et gudstjenestetilbud som er åpent for alle, men som primært er målretta mot 18-35 aldersgruppen. Så gjenstår det å se hvordan vi som forsamling kan smelte ihop med dette miljøet, og hvordan det ordinære gudstjenestelivet vårt kan hente impulser og fornye seg i et godt samspill, sier pastoren.
Hans erfaring er at unge mennesker engasjerer seg like mye som andre, men at de er langt mer vare på å komme inn i etablerte miljøer der det kan oppleves «trangt».
- I tillegg er de nok tryggere på å ta sin plass når de får gjøre det sammen med likesinnede, folk som de opplever at de står på likefot med. Og så trenger de forbilder for hva de kan være med på å skape, som de opplever som både attraktive og realistiske. I livsfasene fra pubertet og fram til etablert familieliv, tror jeg de er mindre villige til å gå til gudstjeneste dersom form, innhold og kultur ikke appellerer. Skal de likevel gå til gudstjeneste, så trenger de i det minste et eget "rom" utenom gudstjenestene hvor de selv kan bidra til egen trivsel uten for store forstyrrelser. Og de trenger en kobling til det store gudstjenestefelleskapet, i form av positive relasjoner til de som er i andre aldersgrupper og livsfaser, mener Hatlen.
Starter hos lederne
- Nå som vi er inne i advent og det nærmer seg jul, vet vi at folk ofte er mer positive til kirken. Har dere gjort noen refleksjoner eller tatt noen grep i forhold til det?
- Tidligere har vi hatt en juletrefest i romjula, men det har i nokså stor grad bare samlet våre egne. I år prøver vi å arrangere leirklubb lørdagen før jul, og den avslutter vi med julefest på ettermiddagen og håper å få med mange barn og foreldre i nabolaget.
- Hva er ditt råd til menigheter som ikke har startet opp med Prosjekt søndag?
- Prosjekt søndag vil hjelpe oss å fokusere innsatsen vår på å overlevere Jesus til neste generasjon, vinne nye menneske for Jesus, og at Jesus må være med i hverdagen. Det er ikke enkelt, men heller ikke umulig, uavhengig av hvilket utgangspunkt man har som menighet. Prosjekt søndag gir så klart ingen fasit på hvordan dette skal se ut, men det gir mange gode innspill. Og jeg tror det starter med en nød i hjertet til lederne våre. En lengsel etter at Jesus får ta plass og bli stor, sier Sølve André Hatlen.
Selvevaluering
- Det er viktig for meg å si at dette dokumenter er ikke en fasit. Det skal inspirere, og bunner ut fra et dypt ønske om å nå aldersgruppen 0-40. Prosjekt Søndag er mer enn en gudstjeneste, det er en måte å tenke på. Vi ønsker at eldsterådene tar en aktiv stilling til dette. Dette dreier seg ikke om en kamp mellom yngre og eldre generasjoner. Det handler om en dyp nød og en lengsel etter å nå de unge. Intensjonen vår er, slik Sølve André Hatlen beskriver det, nettopp at dette skal være til refleksjon og inspirasjon. For vi kan ikke forvente at vi skal nå småbarnsfamiliene og unge voksne hvis vi ikke er villig til å endre på noe. Mye kan gjøres med relativt små og enkle grep, sier FriBU-leder Håvard Haugland.
- Det kan dreie seg om alt fra en godt gjennomtenkt liturgi- og møteplan, til å tilrettelegge for småbarnsforeldre som trenger et sted å parkere barnevognen og skifte på barnet, mener han. - Først og fremst handler dette om hjerte og vilje, sier FriBU-lederen, som ønsker at eldsterådene skal være ærlige og strenge med seg selv og stille kritiske spørsmål. - Tenk gjennom hvorfor dere holder på med det dere gjør. Fungerer det? Gir det mening? Er det noe av dette dere bør slutte med? Hvorfor gjør dere det på denne måten? Han får støtte av FriBU-kollega Ingrid Halvorsen Heskje.
- Dette går rett inn i Frikirkens målplan. Vi er på feil spor hvis vi tror at dette skal gå av seg selv. Vi må stoppe opp, evaluere og se hva vi vil. Vi må tørre å gjøre endringer. Og hvis vi skal nå unge barnefamilier, må vi satse på søndagsskole, sier hun. En god øvelse kan være å tenke på den familien som har «den første kulen på magen» eller som planlegger å få barn, mener de to: - Tenk praktisk. Reflekter litt over hvordan de opplever å komme til kirken, og om det er tilrettelagt for dem som småbarnsfamilie. Hvor parkerer de vogna? Er det bleier på badet? Opplever dere at dere er «viktige», eller blir dere parkert i tre år før dere er naturlig tilbake, som småbarnsforeldre? - Også må det være lov å si at «dette er kjedelig». Det er ingen vits i at ungdom på 12-13 år skal sitte og kjede seg i kirken, og kjenne at det som snakkes om er helt irrelevant for livene deres. En forutsetning for at de skal ha et utbytte av det, er at de må forstå hva som skjer, sier Haugland.
Anbefaler menighetene å ta det i bruk
- FriBU tok initiativet til å arbeide mer med gudstjenesten gjennom «Prosjekt søndag», og jeg mener at prosjektgruppa stiller noen svært viktige spørsmål i dokumentet som skal hjelpe menighetene til å tenke helhetlig om Gudstjenestearbeidet, sier synodeformann Jarle Skullerud. Han mener at dette ikke primært handler om form, men om en bevisstgjøring om hva gudstjenesten er og hvem den er til for.
- Jeg vil anbefale alle menigheter å jobbe med dette dokumentet, og å finne ut hva dette betyr i deres situasjon. Vi skal være takknemlig for at vi har en barne- og ungdomsorganisasjon som er tett på våre menigheter, og som fanger opp behov og våger å vise vei, sier Skullerud.
Ifølge synodens nestformann, Anne Mari Schiager Topland, er Prosjekt søndag et strategisk prosjekt inn mot Frikirkens tre målsatsinger; Jesus i hverdagen, Jesus til nye generasjoner og Jesus til nye mennesker.
- Det kan hjelpe lokalmenighetene våre til å arbeide med gudstjenestene slik at det blir lettere for yngre generasjoner å kjenne seg hjemme, ta plass, være med å forme gudstjenestene og be med seg sine. Ved hjelp av kortfattet og spisset undervisning og spørsmål til samtale, kan dokumentet bli en hjelp når lokalmenighetene arbeider med gudstjenester. Et mål er å gjøre det enklere for nye og yngre generasjoner å kjenne seg hjemme i innhold og form, og slik at gudstjenesten prioriteres og også blir en hjelp for hverdagslivet. Både ved hva vi får med oss fra gudstjenesten, hva vi får lagt fra oss, og hvordan vi får være med å tjene i fellesskapet, sier hun.