Vil se på bredden av samlivsspørsmål, også likekjønnet samliv

Også Frikirken har debatten om likekjønnet samliv i eget kirkesamfunn. Den eksisterer pr i dag på ulike digitale flater og i fysiske rom. Det Frikirkens øverste organ skal ta stilling til i juni, er ikke en realitetsbehandling av selve samlivsspørsmålet, men om hvordan man skal arbeide videre med saken i neste synodeperiode. Skal vi ha en komite som skal se på dette, eller ikke? Kraftverket har fremmet saken til vedtak, og synodestyret kom 8.april med et justert forslag til vedtak. Alle medlemmer i Frikirken kan lese sakspapirene delegatene har fått ved å henvende seg til sitt lokale menighetskontor og få passordet til nettsiden.

Forslagene fra Kraftverket og synodestyret er litt ulike, men begge synes å ha som intensjon at Frikirken må åpne opp for et arbeid hvor man ser på eksisterende samlivssyn og arbeider videre med det. Styret svarer på spørsmål lenger nede i saken.

Kraftverkets forslag til vedtak:
«Synoden ber synodestyret å opprette en komite som til synoden 2024 har til oppgave å utrede og fremlegge: En teologisk redegjørelse for standpunktene for og mot likekjønnet samliv

• Er synet på likekjønnet samliv et bekjennelsesspørsmål, og i tilfelle hvorfor?
• Kan DELF leve med at menigheter og medlemmer har ulike bibelsyn, og at dette får praktiske konsekvenser for menigheters behandling av homofile medlemmer?
  Evt. hvorfor er dette ikke mulig?
• Komiteen bør inneholde: 
• minimum to teologer
• ha tilstrekkelig kjønnsbalanse (minst 40 % kvinner)
• inneholde minst én person som er uenig i DELFs offisielle standpunkt»

Synodestyrets forslag til vedtak: 
«Synoden fastholder at ekteskapet er Guds gode ordning for samlivet mellom én mann og én kvinne. Synoden anser saken om Frikirkens syn på ekteskapet som godt utredet i dokumentene som det er referert til i saken, men ser like fullt behov for videre arbeid med samlivsteologi og samlivsetikk.
Synoden ber synodestyret å nedsette et utvalg som har til oppgave å:

• utarbeide en helhetlig samlivsteologi
• drøfte hva som ligger i begrep som «bekjennelsesspørsmål» og «kirkesplittende», og om ulikt syn på samliv hører inn under disse begrepene, og i tilfelle hvorfor?
• drøfte hvilke eventuelle konsekvenser det skal få for menigheter og ordinerte som ikke deler Frikirkens syn på ekteskapet 

Komiteen bør inneholde:

• minimum to teologer
• ha tilstrekkelig alders- og kjønnsbalanse
• inneholde minst en person som kan bringe inn perspektiver fra et annet ståsted
  
  Dialog skal vektlegges som metode i dette arbeidet.
  Resultat av arbeidene framlegges for synoderådet høsten 2023.
  Tilsynsarbeid og ordinert tjeneste forutsettes utført i henhold til Frikirkens lære.
  Synoden ber også synodestyret sørge for at det utarbeides en betenkning om hvordan Frikirken kan bygge fellesskap som på en bedre måte ivaretar mennesker som, frivillig eller ufrivillig, ikke lever i ekteskap, inkludert LHBT+.
  Synoden ber synodestyret i samarbeid med FriBU arbeide videre med hvordan vi kan hjelpe foreldre og ledere til å møte og veilede barn og unge i samlivsetikk og i forhold til egen seksualitet.»

Det er et enstemmig synodestyre som står bak forslaget de håper å få flertall for på synodemøtet i juni. Anne Mari Schiager Topland, synodens nestformann, og resten av styret svarer samlet på spørsmålene fra redaksjonen i budbareren.no  

Hva var intensjonen deres med et nytt forslag til vedtak?

- Synodestyret ønsker at synoden arbeider teologisk med bredden av samlivsspørsmål og derunder også synet på likekjønnet samliv.

Fra ditt ståsted, hva er nyanseforskjellene mellom styrets forslag og Kraftverkets? 

- Kraftverket mener det har «vokst» fram en holdning om at Frikirken har ett syn. Synodestyret legger til grunn at Frikirken har ett syn, og at dette er godt forankret. Synodestyret vil ha utarbeidet en helhetlig samlivsteologi, mens Kraftverket vil ha en teologisk redegjørelse for og mot likekjønnet samliv. Dette er nok de største forskjellene mellom forslagene. 

Noen menigheter og delegater hevder det ikke er nødvendig med debatt og en komite, andre mener vi må forholde oss til at det ER en pågående debatt i samfunnet og i kirkesamfunnet. Mener dere selv å ha ivaretatt hele denne bredden i styrets forslag til vedtak? Og i så fall, hvordan?

- Forslaget vårt er å arbeide teologisk med en helhetlig samlivsteologi, sier Topland på vegne av styret. 

Hva svarer du de som leser styret slik at dere med dette forslaget til vedtak «forsøker å sette punktum for debatten»?

- Vi ønsker ikke å stoppe eller legge lokk på samtalen. Derfor vil vi at det opprettes en bredt sammensatt komite som skal jobbe videre med teologien. Samtidig vil vi legge til rette for samtaler og dialog om dette temaet på ulike nivå i kirkesamfunnet.

Pastor i Kraftverket, Kjetil Gilberg, spør «Hvem tør gi uttrykk for usikkerhet, undring og bevegelse mot noe nytt i menighetsmøte/ eldsteråd/ synodestyre/ synoderåd - mens det utredes sanksjoner mot dette?» Hvordan vil du/dere svare på denne betenkingen? Og ser styret at forslaget til vedtak kan leses som en dobbeltkommunikasjon av både å ville arbeide med spekteret av synspunktet, men samtidig se «hvilke eventuelle konsekvenser det skal få for menigheter og ordinerte som ikke deler Frikirkens syn på ekteskapet»? 

- Ja, vi ser at dette kan leses som dobbeltkommunikasjon, og vil understreke at å undres, å drøfte teologien og ytre sine meninger i de fora prosessen pågår, er legitimt. Samtidig står vår lære fast i alle teologiske spørsmål inntil den eventuelt blir endret av synoderåd og synodemøtet. Frikirken har en struktur for hvordan og hvem som definerer kirkesamfunnets lære, og rammer for tilsyn. Disse rammene gjelder, også i møte med samlivsteologi selv om man er uenig i Frikirkens gjeldende lære. Synodestyrets forslag innebærer ikke å endre rammer for tilsyn eller ordinasjonsløfte, men å drøfte hvordan vi som kirkesamfunn skal utøve disse prinsippene i møte med pågående samtaler. Synodestyret er ikke ute etter å legge lokk på teologiske refleksjoner og dialog, men bidra til at rammene og arenaene for samtalene er gode og i tråd med kirkesamfunnets forfatning og regler, sier Topland til budbareren.no

Kjetil Gilberg uttaler i et offentlig innlegg på Facebook: «Vi brukte 40 år på ordinasjonsdebatten, også denne saken trenger tid. Det er uklokt å foreslå en konklusjon allerede nå, mens diskusjonen er helt fersk. Til det er engasjementet allerede for stort - og det vokser i styrke.  Jeg mener synodestyret burde oppfordre til å lytte åpent til de stemmene som kjemper for skeives aksept i våre fellesskap. Hva har vi å lære? Hvordan kan vi kjempe sammen for å være en inkluderende kirke?" 

Synodestyret har i andre saker, vist seg å ville engasjere seg for å være en inkluderende kirke. Står dette for lag i denne saken også? 

- Ja. 

Kommentar til dette: Er det slik at styret «foreslår en konklusjon allerede nå»? Og vil dere oppfordre menigheten og komiteen til å lytte til de stemmene som kjemper for homofiles aksept i Frikirken?

- Nei, vi foreslår ikke en konklusjon allerede nå, men viser til hva som er Frikirkens gjeldende lære. Vi ønsker at denne samtalen som vi skal ha, både på Synodemøtet, og helt sikkert også etter det, skal være preget av gjensidig respekt og at vi lytter til hverandre. At vi alle, spesielt vi som er ledere i kirkesamfunnet, har et ansvar for at dette blir gode samtaler og ikke tillegger hverandre holdninger eller meninger som vi ikke har. 
-Slike samtaler blir best når vi sitter sammen, og ikke ved hvert vårt tastatur. Det er grunnen til at vi ikke ønsker å delta i en debatt nå før Synodemøtet. Etter Synodemøtet blir det viktig å finne egnede fora for å fortsette samtalen. Derfor har vi også i forslaget vårt også lagt stor vekt på dialog som måte for å jobbe videre med dette, sier nestlederen i synodestyret til Budbareren.no.

Kjetil Gilberg representerer forslagsstiller Kraftverket menighet og er glad for styrets positive intensjon for forslaget som kom 8.4. Hva er din kommentar?

- Jeg er glad for at synodestyrets intensjon er å sikre en prosess etter synodemøtet. Jeg setter også pris på at Synodestyret har forsøkt å lage et forslag som har reell mulighet for å bli vedtatt, i tilfelle Kraftverkets forslag faller, sier Gilberg til Budbæreren.

- Likevel kommuniserer selve teksten i forslaget dårlig. Her bekreftes vårt nåværende syn, og at dette er godt utredet teologisk. Deretter foreslås det å utrede noe helt annet enn det saken gjelder. I Kraftverket er det mange skeive. Vi lever daglig med utfordringene det medfører, at Frikirkens teologi ikke gir rom for å inkludere disse på lik linje med andre. Derfor håper jeg synodemøtet er modige, og går dit vi opplever at det brenner: Å utrede skeives plass i Frikirken, og teologien knyttet direkte til dette, sier Gilberg.