Siden midten av august har to av Frikirkens samarbeidspartnere vært i Bamako for å utrede muligheten for at man kan avslutte evakueringen av misjonærene og gjenoppta de deler av arbeidet som har ligget nede i misjonærenes fravær. De arbeider også med en midlertidig flytting av MELM sitt hovedkontor fra Sevare til Bamako. I første omgang er det aktuelt med utreise for de av misjonærene som kan ivareta arbeidet sitt med base I Bamako og Frikirken og NMS tenker utreise medio september, forteller misjonsleder Terje Bjørkås. Han mener bildet er noe unyansert i norske medier og har behov for å berolige norske misjonsvenner.
- Representantene forteller at situasjonen i Bamako nå er rolig. Offentlige kontor og politi arbeider som normalt. Etter lang tid med politisk maktkamp er arbeidet med å få på plass en nasjonal samlingsregjering intensivert. Det er ventet at det kan skje i løpet de nærmeste par dagene. Her vil det være representanter fra ulike politiske leirer, de militære og det sivile samfunn. Dersom dette arbeidet lykkes, vil det gjøre situasjonen i Bamako langt mer stabil og forutsigbar, sier misjonsleder Terje Bjørkås som følger situasjonen nøye. Han mener bildet er noe unyansert i norske medier og har behov for å berolige norske misjonsvenner.
- Når den nye samlingsregjering er på plass vil sansynligvis gjenerobringen av Nord-Mali ha høy prioritet. Hvordan det skal skje er nok mer usikkert. Kanskje vil det forhandles, og da mest trolig med det muslimske rådet i Mali som en viktig medspiller og bidragsyter. Men faren for at det vil bli krigshandlinger er fortsatt stor. Mali ønsker militær hjelp med logistikk, informasjon og til sikring av gjenerobrede områder. Men de har så langt de ikke har blitt einige med ECOWAS om hvordan de kan samarbeide. Det er også knyttet stor usikkert hvorvidt den maliske hæren har kapasitet til å vinne over islamistene i nord, og hvor lang tid de må ha for å forberede seg til krig.
Islamistene er både godt trente, utstyrte og motiverte. I følge en av kildene våre har de opprettet tre treningsleirer i Region Gao. Ved en krig er det usikkert hvor en eventuell frontlinje kommer til å gå. Det avhenger nok mye av hvor stor våpenmakt maliske myndigheter vil være i stand til å mobilisere. Kanskje vil islamistene trekke seg tilbake til sine gamle kjerneområder, i beste fall i fjellene i region Kidal inn mot grensen til Algerie. I verste fall vil de til å prøve å forsvare de områdene de i dag har kontroll over. Det betyr I så tilfelle en frontlinje i området ved Douentza og sansynligvis angrep mot mål i Sevare hvor hæren har sitt hovedkvarter. Dersom de taper terreng er det heller ikke utenkelig at de vil prøve seg med bombeangrep lenger sør i landet, slik vi ser at de gjør i andre land hvor de er aktive.
- Hele forrige uke var det cirka 40 islamister i Douentza. De går rundt i byen og “forkynner”, med våpen i hånd. I forbindelser med avslutninga av Ramadan var de også i moskeene. Budskapet er tydelig; folk må ikke røyke, menn må ikke frisere håret på damer, folk må ikke lytte på musikk eller se på fjernsyn, damer må ikke gå i bukser, og så videre. Det er første gang islamistene har hatt et så offensivt nærvær i Douentza over så lang tid. Folk i Douentza frykter at de nå har kommet for å installere seg permanent og innføre ”sharia” også der. Den store majoriteten av islamistene i Douentza er utlendinger (fulanier fra andre land og arabarar). Enkelte lokale banditter skal ha sluttet seg til dem. Det meste av nødhjelp til nordområda kanaliseres gjennom islamistene, og er slik med å styrker makten deres, sier Terje Bjørkås.
- Det er nok sannsynlig at islam vil få en viktigere rolle i det maliske samfunnet som følge av den pågående konflikten. En politisk elite preget av korrupsjon og jakt på makt og egen vinning har ført til kynisme og mindre tro på ”demokrati” blant en del folk. I denne situasjonen har Det Islamsk Råd vist vilje og evne til å mobilisere større folkemasser og har nok blitt en viktig politisk aktør. Selv om islamistene i nord skulle tape krigen, er det altså ikke usannsynlig at religiøse ledere vil få større politisk innflytelse i Mali enn de har hatt før, i alle fall frem til nytt valg er organisert. På kort sikt får det sannsynligvis ha små konsekvenser for MELM sitt arbeid, men det derimot er mer usikkert hvilken betydning det vil ha på lengre sikt, sier misjonslederen til Budbæreren