Budbæreren spurte 11 ulike menigheter i Frikirken som holder til på typiske studiesteder hva de gjør for aldersgruppen 18-30. Daglig leder i FriBU Håvard Haugland og Synodeformann Jarle Skullerud har kommentert funnene.
Budbæreren stile tre spørsmål til følgende menigheter i Frikirken; Trondheim, Grimstad, Oslo Østre, Oslo Vestre, Storbymenigheten, Kraftverket, Kristiansand, Bergen, Hamar, Tromsø og Volda. Her er hva de svarte:
1. Hvordan gjør din menighet seg aktuell for Frikirkeungdom som flytter til stedet?
2. Hva slags studentarbeid har dere (eller annet arbeid for aldersgruppen 18-30), og/eller har dere visjoner/planer om et nytt studentarbeid?
3. Har dere noen gang fått beskjed fra en lokalmenighet om en ungdom som flytter til deres by? Hender det at frikirkemenigheter andre steder formidler kontakt med unge som flytter til byen/stedet deres?
Heidi Aarmo Lund, Tromsø Frikirke:
1. At vi tilbyr Husfellesskap der alder/livssituasjon matcher, og vi er tydelige på at til dels svært unge mennesker slipper til på talestolen.
2. Vi har ikke ambisjoner ut over punkt 1, og anbefaler studenter å gå i Studentlaget.
3. Svært sjelden vi får beskjed, det er oftere at noen av oss via privat nettverk eller leirleder-oppdrag har fanget opp innflyttere.
Kjetil Gilberg, Kraftverket Oslo:
1. Vi gjør ikke noe spesielt rettet mot Frikirkeungdom. Vi ønsker å være aktuelle for alle ungdommer som kommer til Oslo, spesielt de som ikke er vant til å gå i kirken.
2. Kraftverket er en menighet stort sett bestående av unge/ voksne, mange av dem er studenter. Hver søndag kommer det mellom 100 - 130 stk i aldersgruppen 18-30 på våre gudstjenester. Denne vinteren har vi i tillegg til gudstjenestene tilbud om blant annet husgrupper, konserter, bibelkurs, bønnesamlinger, kveldsmat og familiearbeid. Det er denne aldersgruppen som benytter seg av tilbudene.
3. Det har kun hendt et par ganger. Likevel har flere i Kraftverket vokst opp i utenbys Frikirkemenigheter. Vi tar gjerne imot flere.
Gunnar Johnsen, Oslo Storbymenighet:
1. Vi gjør ikke noe særskilt i så måte.
2. Vi har ikke noe særskilt arbeid for denne aldersgruppen.
3. Ja, ved et par anledninger.
Leif Erik Nilsen, Bergen Frikirke:
1. Vi gjør ikke noe spesielt overfor Frikirkeungdom (vi vet vel i liten grad om Frikirkeungdom som flytter til Bergen, jfr. svar på spørsmål 3), men vi informerer om det som skjer gjennom hjemmeside, facebookside og egne løpesedler som spres på studiestedene. Med tanke på nye som kommer til høstsemesteret, holdes det gjerne noe sosiale samlinger i starten av semesteret, både i tilknytning til kveldsgudstjenester på søndagene, og noen samlinger ellers i uken.
2. Det primære arbeidet blant ungdom mellom 18 og 30 år er egen gudstjeneste hver søndag kveld (G19), cellegrupper og egen studentweekendtur to ganger i året. G19 samler rundt 80-100 hver søndag, og vi har for tiden 10 cellegrupper for folk i denne aldersgruppen.
3. Det har vel hendt, men veldig sjelden. I den grad vi får opplysning om Frikirkeungdom som kommer til eller er i Bergen, er det helst enten at vi tilfeldig hører om det – eller ved at foreldre på besøk kommer på gudstjeneste i Frikirken! Vi er dårlige til å gi beskjed selv, når ungdom flytter til andre studiesteder. Men vi prøver å følge dem opp og ta opp med dem om de går i en menighet der de kommer.
Jon-Arne Frøyland, Hamar Frikirke:
1. Vi gjør oss ikke spesielt aktuelle overfor Frikirkeungdom som flytter hit, men ønsker å være aktuelle for alle ungdommer og unge voksne i byen. Kirka vår har en sentral beliggenhet rett ved høyskolen og flere av våre unge voksne studerer der. Vi kan gjøre mer for å markedsføre oss, men har en del naturlig kontaktpunkter gjennom relasjoner. Vi definerer unge voksne arbeidet vårt for 20+ og ungdomsarbeidet vårt for tenåringer. Mange unge voksne er engasjert i ungdomsarbeidet vårt som medarbeidere.
2. Vi arrangerer studentmiddag annenhver onsdag i kirkekjelleren, der vi serverer rimelig middag og unge voksne møtes til bordfellesskap. Dette er veldig lavterskel. Så har vi egne husgrupper for unge voksne, pargrupper og singelgrupper. Noen kvelder arrangerer vi Bibelkveld, med undervisning om et tema eller en bok i Bibelen. Dette er åpent for alle aldre, men trekker spesielt unge voksne. Gudstjenestene våre har en forholdsvis ung profil, og mange i denne aldersgruppen kommer dit, og går gjerne ut og spiser sammen etterpå. Teamet som bor i menighetens tjenestebolig er selv i denne aldersgruppen og bidrar sterkt til et ungt miljø i kirka. Det jobbes nå også med å få igang noen egne møtepunkter for unge voksne som har en mer disippelgjørende profil. Vi ønsker at arbeidet for unge voksne skal være en integrert del av menigheten og er opptatt av koblingen mellom generasjonene. Flere av de unge har eldre mentorer i menigheten. Studenter og unge voksne i etableringsfasen er et satsingsområde for menigheten for tiden.
3. Sjelden.
Sigmund Sandåker, Kristiansand Frikirke:
1. Vi er en sentrumsbasert menighet og kirken er lett å finne. Et eget busstopp heter «Frikirken» (står også i ruteplanen). Alle busser til Universitetet i Agder stopper utenfor, så de kan ikke unngå å se Frikirken. Dessuten har vi Facebooksider og Internettsider. Avisannonser er det vel ingen under 30 som leser, men vi har ukentlig annonsering. Men kanskje spørsmålet går på et annet plan. Har menigheten en profil som er aktuell for ungdom? Da blir svaret at menigheten har mange tenåringer, en god del unge familier, litt færre «midt i livet», men mange 70+. Aldersgruppen 20 – 35 er ganske tynt besatt. Det kan tenkes at studenter som kommer til menigheten, opplever at det er en litt «satt» menighet.
2. Et arbeid for eldre ungdom er under utvikling som hjemmegrupper. Et nytt gospelkor rettet mot studentalder er nettopp startet og er i vekst. «Når vi kommer sammen» er søndagskvelder med et konsept som også skal treffe studentgruppen, og det er her vi ser de fleste studentene. En del studenter kommer også til gudstjenestene, men ikke i stort antall.
3. Jeg vet kun om ett tilfelle de siste årene der vi har fått høre om en ungdom som skulle studere i byen. Meldingen kom til en av undergruppene og ble dårlig fulgt opp, har vi fått høre. Til menighetens kontor er det ikke registrert slike henvendelser.
Linn Sæbø, Oslo Vestre Frikirke:
1. Vi har ingen bevisst strategi for å gjøre oss aktuelle for Frikirkeungdom som flytter til stedet. Men vi har snakket mye om at vi kanskje burde det og om det er mulig å få til. Vi har studenter i praksis fra NLA Høgskolen i Staffeldts gate hvert år. På den måten kommer vi i kontakt med studenter derfra. Men det er ytterst få av dem som blir aktive i menigheten.
2. Vi har koret Angelos som er for de fra 18 og oppover. Der har vi nå mellom 20-30 ungdom/unge voksne. Ellers så satser vi ikke spesielt inn mot denne gruppen. Vestre har vært en studentmenighet, særlig da LBM var rett over gaten. Hvis jeg har forstått det rett var det da som nå, Angelos som var arbeidet for de unge voksne. Jeg opplever det vanskelig for en menighet som oss, som satser på å være en generasjonsmenighet, å nå ut til studentene. Vi kan ikke konkurrere med Storsalen, Filadelfia og andre store studentmenigheter. Dessuten tror jeg det ligger noe "feil" i spørsmålsstillingen når vi spørres om hvordan vi gjør oss aktuelle for Frikirkeungdom. Slik jeg erfarer det, er det ikke selvsagt at om du har gått i Frikirken hjemme, så fortsetter du å gå i Frikirken når du flytter til Oslo. Dagens unge, meg selv inkludert (jeg har nemlig ikke fylt 30 enda), er ikke så opptatt av konfesjoner. Vi går der vi synes det er bra, bra lovsang, bra forkynnelse, godt miljø og mange på vår egen alder. Dessuten er de forskjellige Frikirkemenighetene så ulike. Det er derfor naturlig at man kanskje ender opp med å gå et annet sted enn Frikirken i en annen by. Selv tok jeg kontakt med en Frikirkemenighet da jeg flyttet inn til Oslo og tilbød meg å være leder i ungdomsarbeidet. Da fikk jeg beskjed om at de hadde nok folk. Det førte til at jeg gikk tre år i Storsalen og KRIK før jeg, gjennom praksis fra MF, fant meg til rette i Vestre. Grunnen til at jeg ble værende etter praksis var varmen jeg ble møtt med og takhøyden som gjorde at jeg fikk prøve meg på nye ting. På grunn av den episoden prøver jeg å være veldig obs på unge som kommer på våre gudstjenester og å inkludere dem så fort som mulig. Fordelen med Vestre er at det ikke er så stort, du blir sett som ung der og det finnes mange oppgaver og tjenester du kan gå inn i. Det er et veldig fint sted å utvikle sine evner og talenter.
3. Det har skjedd èn gang at det kom to stykker på cirka 25 år som hadde fått anbefalt fra hjemmemenigheten å gå i Vestre. Da var vi jublende glade. Send gjerne flere!
Jørgen Storvoll, Trondheim Frikirke:
1.Trondheim Frikirke har en gudstjeneste hvor vi er opptatt av å samle storfellesskapet i menigheten. Altså ingen egen student-/unge voksne-gudstjeneste. På gudstjenesten har vi alle aldre og nasjonaliteter representert. Både våre ungdommer, unge voksne og det internasjonale miljøet har egne samlinger, men kommer også til vår gudstjeneste. Vi har et ideal om å utfordre bredden av flokken til å bidra i gudstjenestene og synliggjøre bredden som deltar.
2. Vi har et arbeid som vi kaller Input. Dette er på en måte tredelt: 1.Samlinger med fokus på tema, 2.lovsangkvelder og 3.sosiale samlinger. Input er et tilbud i Trondheim Frikirke for unge voksne i alderen 18 til 30 år med fokus på kunnskap og fellesskap. Derfor møter du her samlinger med en litt annen profil enn i mange andre studentmøter. En typisk kveld for oss begynner kl 19 hvor vi går rett på talen. Denne varer gjerne 45 min. med mulighet for å stille spørsmål til taler etterpå. Vi legger vinn på å ha god undervisning og tematikken varier fra ren bibelundervisning (gå gjennom en av Bibelens bøker) til mer temabasert undervisning. Etter hver undervisning blir det felles kveldsmat. InputWorship er rene lovsangskvelder med tilbud om forbønn. Her kan du komme og bare være, få tenne lys, hvile, lytte eller bare lovsynge Gud. Samlingen er lagt opp litt som en Thomas-messe og du er fri til å komme og gå som du vil. InputSosial er et sosialt opplegg for deg som har lyst til å finne på noe søndager etter gudstjenesten. Dette er et fint første møtested for deg som er ny student/ung voksen i Trondheim Frikirke. Se egen side for mer info.
3. Staben får av og til noen slike henvendelser, om at noen har flyttet til byen. Vi har både vært observant på å se disse som dukker opp i våre samlinger, men har også fått kontaktinformasjon og utfordret noen unge til å komme og ta del i vårt fellesskap.
Knut Helge Høyland, Grimstad Frikirke:
1. Vi må vel innrømme at per i dag har vi ikke noe system for å plukke opp Frikirkestudenter som kommer til byen. Jeg vet ikke hvor mange Frikirkeungdom som flytter til Grimstad. Men i og med at studentmiljøet her ikke er så stort, hender det at vi får høre om Frikirkeungdom som kommer for å studere. Da prøver vi å komme i kontakt med dem, invitere dem på gudstjeneste og involvere dem i menighetsarbeidet om mulig.
2. For tiden har vi ikke hatt kapasitet til å nå ut til studentmiljøet i byen. Det finnes ulike grupper som Laget og et par andre som driver studentarbeid på universitetet, uten å være spesifikt tilknyttet noen menighet. Vi har derimot et tett samarbeid med Bibelskolen. Vi har jevnlig ettåringer fra Bibelskolen som jobber i menigheten, vi bruker bibelskoleelever i barnearbeidet fra tid til annen og de bidrar med musikk på enkeltgudstjenester. Bibelskolemiljøet lever sitt eget liv og de færreste studentene går regelmessig i noen lokal menighet mens de er her, men vi ønsker å ha en så god og nær kontakt med studentene som vi kan. Per dags dato, har vi ingen planer om et studentarbeid, men vi har noen drømmer. Vi ser at 18-30 årsgruppen er dessverre nesten fraværende i menigheten - og vi håper å kunne få på plass en ny medarbeider som kan være med på å styrke arbeidet med både unge voksne og familier.
3. Det har hendt at vi har fått tips om Frikirkeungdom som flytter til byen. Da prøver vi å ta kontakt og invitere vedkommende til menigheten.
Synodeformann Jarle Skullerud og daglig leder i FriBU Håvard Haugland, kommenterer menighetenes svar:
- Hva synes dere er mest interessant i det menighetene svarer?
- Jeg merker meg at mange poengterer at de ikke gjør noe spesielt rettet mot Frikirkeungdom, men ønsker å være aktuelle for alle. Samtidig ser det også ut til at menighetene som sender fra seg ungdom til studiesteder, ikke har fokus på å sette dem i forbindelse med våre menigheter der de skal studere. Det er selvfølgelig flott at våre menigheter ikke tenker eksklusivt på våre egne ungdommer. Jeg er svært glad for at vi ønsker å nå lenger ut. Likevel blir det en tankevekker at vi ikke gjør mer for å følge opp våre egne, gi de støtte, utfordringer og tilhørighet innenfor våre egne menigheter. Her tror jeg vi må hjelpe hverandre til å komme på et nytt spor. Vi har så mange flotte ungdommer som vi gjerne vil følge videre, og som vi trenger for å nå nye med evangeliet. La oss vise våre egne ungdommer at vi har bruk for dem, at de er verdifulle for oss, at det ikke er det samme for oss hvor de går. Jeg tror de trenger å høre det. Så kan vi også med frimodighet velsigne de som velger andre menigheter, sier Jarle Skullerud.
- Det var ingen overraskelse at det var så få, slik jeg leser det, som opplevde å bli kontaktet i forbindelse med at unge voksne etablerte seg på nye steder. Jeg tror likevel vi kan hjelpe mange unge voksne med å få en god overgang til et nytt bosted eller by dersom det hadde vært tettere kontakt mellom menigheter og en økt bevissthet omkring å sende ungdommer til nye steder. Jeg tror det er viktig å huske at det også vil tjene "sendemenighet" og "mottakermenighet". Vi blir mer bevisst oppdraget vårt om å sende mennesker til nye steder med kall og hensikt og være varme og rause menigheter som tar imot alle typer mennesker. Vi hjelpes til å holde fokus på en viktig aldersgruppe og ungdom i en sårbar fase av livet, sier Håvard Haugland.
- Hvor ser dere "hull" som må fylles for å møte aldersgruppen?
- Det ser ut til at mange av menighetene har tilbud til denne aldersgruppa, alene eller i samarbeid med andre. Det var oppmuntrende å lese. Samtidig kommer det frem at dette er et ressurskrevende arbeid som kanskje ikke har høyest prioritet. Jeg tror vi må skape flere møteplasser for denne aldersgruppa, arrangert av samme aldersgruppe. I noen av våre byer med mange studenter, bør det satses på stillingsressurser, sier Jarle Skullerud.
- Jeg er glad for at mange frikirkemenigheter har hatt fokus på aldersgruppen i mange år. De har gjort og gjør et viktig arbeid. Jeg håper at det inspirerer oss andre til handling og refleksjon over hva vi kan gjøre for aldersgruppen. Det er dessverre for lett etter min mening å finne mange gode unnskyldninger for ikke å satse på aldersgruppen. Jeg har hørt mange "gode argumenter" som; vi har ikke ressurser, vi er ikke en menighet i en storby, de vil ikke komme på gudstjenesten vår, vi har fokus på så mye annet og har ikke kapasitet til å også satse på denne gruppen. Argumentene må heller omformes til å være realistiske situasjonsbeskrivelser som vi tar med i beregningen når vi satser ut fra vårt sted. Vi har tross i få ressurser, desentraliserte lokaliteter, høyt press og så videre mulighet til å se og inkludere mennesker i denne aldersgruppen. Og ikke bare bør vi, men vi MÅ dersom vi skal overleve som kirkesamfunn. Tiden er ute for å finne gode unnskyldninger. Vi har heller ikke tid til å finne "fasitsvar" eller diskutere i det vide og det brede hva vi skal gjøre. Vi trenger hjerter og hender som brenner for å nå aldersgruppen, som handler og gjør feil, som lærer og reiser seg og satser friskt videre. Utfordringen vi står ovenfor er ikke å overbevise de som allerede har fokus på aldersgruppen, men å hjelpe "oss som ikke gjør det" til å ikke tenke seg bort fra ideen, sier Haugland.
- Hva tenker dere om egne menighetsdannelser for å være aktuelle for aldersgruppen?
- Jeg tror på nye fellesskap og menighetsplanter for å nå studenter i de større byene i Norge. Det viktigste vi kan gjøre, er å slippe til de som har visjoner og drømmer, støtte dem og veilede dem. Ikke alle fellesskap må vare i 100 år. Kanskje vil vi se flere huskirker og forpliktende fellesskap som følger et par studiekull i en by, og når disse flytter videre, legges fellesskapet ned. I mange byer vil det være naturlig at disse fellesskapene blir en del av Frikirkemenigheten som allerede er der, andre steder kan det være bedre med en planting. Det er uansett viktig å tenke at vi gir studentene best mulig oppfølging de årene vi har dem, slik at de utrustes til å leve som disipler også etter studietiden, sier Skullerud.
- Det er viktig at vi gjør mange ulike initiativ som kirkesamfunn mot aldersgruppen, blant annet egne menighetsdannelser. For mange ungdommer i denne fasen er ikke generasjonsmenigheten et alternativ. Bakgrunnen er at de ikke kjenner seg igjen i livsfase eller stil. For en singel 25-åring som studerer er ikke alltid småbarnsfamilier den naturlige omgangskretsen. Dette betyr ikke at jeg er imot generasjonsmenigheten. Jeg er tvert imot veldig tilhenger av den. Det det betyr er at jeg er villig til å gjøre enda mer enn det vi har gjort i dag for aldersgruppen. Vi har ikke greid å inkludere dem i våre menigheter i dag, og da må vi tørre å gjøre nye ting. Mennesker er viktigere enn hva vi måtte mene er "idealmenigheten". Jeg ser frem til et mangfold av uttrykk for satsing mot denne aldersgruppen de neste årene, sier Haugland.
- Noe annet dere vil kommentere i fra svarene?
- Jeg merker meg at Bergen har et godt tilbud til denne aldersgruppa, og jeg vet at dette er resultatet av mange års målrettet arbeid med barn og unge. Det er utrolig kjekt å se igjen ungdom jeg var på leir med for 10 år siden, som ledere, både i Frikirken i Bergen og andre steder, sier synodeformann Jarle Skullerud.
- Jeg er glad for at det rettes et tydeligere fokus på aldersgruppen 18-30 år. Vi trenger dette fokuset videre for økt kompetanse og handling. Aldersgruppen "fortjener" en etterlengtet oppmerksomhet, sier Håvard Haugland, daglig leder i FriBU.