– Etter fjorårets samlivsvedtak på synodemøtet er Frikirken delt i et A-lag og et B-lag. B-laget består ikke bare av skeive som lever i samliv, men også av de som støtter skeives rett til et samliv og inklusive de som ellers kunne ha vært aktuelle til en tjeneste i Frikirken. Slik vedtakene i etterhånd tolkes av de som har makt i kirken. Mest alvorlig er allikevel at denne delingen skjærer seg direkte inn i menighetene og har vonde konsekvenser både for virksomhet og enkeltmennesker der, skriver Svein Femtehjell.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
La oss først konstatere hva begge partene i Frikirken har felles;
● Den apostoliske trosbekjennelsen som lyder på hver gudstjeneste i alle Frikirkens
menigheter.
● Frelsestilegnelsen gjennom dåp og tro. Markus 16:16. Merk at troen er Guds gave
gitt gjennom Den hellige ånd i forkynnelsen, og ikke er din prestasjon.
● Forståelsen av Ordet og sakramentene som Guds virksomme nærvær i
menigheten.
● Helliggjørelsen gjennom Den hellige ånds gjerning, slik Luther legger det fram i sin
forklaring til den 3. trosartikkel:
«Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, min Herre,
eller komme til ham, men Den hellige ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg
ved sine gaver, helliggjort og bevart meg i den rette tro, likesom han kaller, samler,
opplyser og helliggjør hele kristenheten på jorden og holder den fast hos Jesus
Kristus i den rette, ene tro.
I denne kristenhet gir han hver dag meg og alle troende full tilgivelse for all synd, og
på den ytterste dag vil han oppvekke meg og alle døde, og gi meg og alle som tror på
Kristus et evig liv. Det er både visst og sant.»
● Framfor alt er vi felles om vår bekjennelse slik den uttrykkes i vår forfatning §2:
«Den Evangelisk Lutherske Frikirke tror, lærer og bekjenner:
De profetiske og apostoliske skrifter i Det gamle og Det nye testamente (Bibelen) er
Guds ord, og dette Guds ord er den eneste regel og rettesnor for tro, lære og liv. Den
evangelisk-lutherske bekjennelse, slik den er uttrykt i den apostoliske, den nikenske og
den athanasianske trosbekjennelse samt i den augsburgske konfesjon og Luthers lille
katekisme, er grunnet i og i samsvar med Guds ord.»
La oss så spørre hva det er som på så dramatisk vis setter hele vår lutherske bekjennelse til
side og deler oss i et fullverdig A-lag og et underordnet B-lag.
Dette kan sammenfattes i en enkelt setning: «Skeive skal leve i sølibat.»
De som sier ja til denne setningen tilhører A-laget. De andre tilhører B-laget.
I to dokumenter «Momenter til en helhetlig samlivsteologi» og kanskje i ennå større grad i
dokumentet «Hva er et bekjennelsesspørmål og hva er kirkesplittelse?» legges grunnlaget for en konklusjon som ble vedtatt på synodemøtet «at skeive skal leve i sølibat er å oppfatte som et bekjennelsesspørsmål og kan være kirkesplittende.» Selv om vi altså er enig i alt det overstående er synet på skeives samliv noe som deler kirken og menighetene i to adskilte deler, et A - lag med alle rettigheter, og et B - lag som kan få være med i de tjenester A - laget tillater.
En ny gjennomlesning av dokumentene blir for meg en forsterket opplevelse av at her er det
en underlig, tilpasset argumentasjon som har som mål å gjøre skeives samliv til et avgjørende læreskille i Frikirken og i menighetene.
● Et tilpasset lærebegrep der «Jesu lære» løftes fram for å underbygge argumentasjonen,
mens man i virkeligheten holder skjult radikaliteten i Jesu etiske veiledning. Underlig
er det også at en gruppering som påberoper seg «å ha en hel Bibel» nærmest river
Jesus og Paulus fra hverandre i denne sammenheng.
● Et tilpasset lærebegrep som gjør vår evangelisk - lutherske plattform til et vedheng
uten avgjørende betydning for konklusjonen.
● En tilpasset bibelbruk der bibelvers tas ut av sin kontekst for å settes sammen til en
passende argumentasjonsrekke.
● En tilpasset etisk veiledning som anerkjenner at det finnes andre viktige etiske
utfordringer, men som ganske enkelt gjør homofilispørsmålet til det avgjørende og
som er å regne som et bekjennelsesspørsmål.
● En tilpasset forståelse av at denne «vedtatte lære» kan være kirkesplittende og
forbausende enkelt aksepterer den smerte det nå påfører menigheter og enkeltpersoner
med ofte lang kjærlighet til det Frikirken står for.
For riktig å markere alvoret i dette har både avtroppende synodeleder Skullerud og nyvalgt
synodeleder Fagermoen presisert at vedtaket om å være «lojal» betyr å være «enige». Dette
ble aldri nevnt på synodemøtet og er også en tolkning av lojalitetsbegrepet som ikke finnes
ellers i samfunnet. For Fagermoen er det viktigste at nye pastorer og eldste er enige i at
«Skeive skal leve i sølibat», mens det ikke snakkes om i hvilken grad de har åndelige og
menneskelige forutsetninger for å fylle kallet til tjeneste.
Fagermoen har meget kort fartstid i Frikirken, men har med stor frimodighet gått inn i en
tjeneste der en kirke som har utviklet seg i snart 150 år, er i ferd med å rives fra hverandre.
Ikke for evangeliets skyld, men på grunn av et spesielt etisk samlivsspørsmål. Det kan bli en
tung bør å bære framover dersom ikke han og mange andre besinner seg på hva som er viktig for evangeliets fremme.
Imens er det utviklet en kultur i Frikirken hvor man synger lovsanger mens søsken skyves ut
av menighetene.
Svein Femtehjell
Fredrikstad