–Leif Gunnar Sandvand gjør 8. mai i Dagen og Vårt Land et velment forsøk på å bygge bro mellom ulike læresyn om samkjønnede forhold i Frikirken. Dessverre vil forslaget hans sette Frikirken i en umulig spagat. Å beholde læren om ekteskapet og samtidig velsigne samkjønnede forhold vil bli en selvmotsigelse som ikke vil overleve, mener Raymond Lillevik og Stig Monsen.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
(Red merk: Vårt Land meldte 8.5. om saken hvor Sandvand ble intervjuet. "Frikirken bør åpne for å velsigne homofilt partnerskap, men samtidig fastholde det klassiske ekteskapssynet mellom én mann og én kvinne, mener Leif Gunnar Sandvand, medlem i Frikirkens dialogutvalg.", skriver Vårt Land)
Leif Gunnar Sandvand gjør 8. mai i Dagen og Vårt Land et velment forsøk på å bygge bro mellom ulike læresyn om samkjønnede forhold i Frikirken. Dessverre vil forslaget hans sette Frikirken i en umulig spagat. Å beholde læren om ekteskapet og samtidig velsigne samkjønnede forhold vil bli en selvmotsigelse som ikke vil overleve. For det første er bønn og annen liturgi menighetenes fremste uttrykk for teologisk lære. Det er noe vi erfarer allerede i bordbønn, kveldsbønn og Herrens bønn, dette trenger man ikke å ha lest teologiske verk om «lex orandi, lex credendi» for å skjønne. Ja, å be er lære i kortformat, inkludert når vi ber for noen. Bibelens fortellinger om mennesker som skiller trosliv og teoretisk lære fra hverandre er alvorlige advarsler. Å skille forbønnshandling fra lære bryter derfor ikke bare med både oldkirken og reformasjonen, det kan skille oss fra Jesus.
For det andre så sier Bibelen at vi skal be for alle. Spesielt sterkt er det når Jesus befaler oss å be for alle som hater oss. At Gud elsker alle grenseløst og vil omfavne oss alle, betyr ikke at levemåter blir likegyldige. Kirkens lære og handlinger skal kalle oss alle til omvendelse og syndenes tilgivelse, enten det er grådighet, unnlatelser eller samliv på kant med Guds ord. At menigheter leser det Bibelen sier om ekteskapet, men samtidig har forbønnshandlinger for samkjønnede par vil bli forvirrende. At forbønn for samliv utenfor Guds ord gjenspeiler inkarnasjonen og Hans kjærlighet er en misforståelse, ifølge 1 Joh. 5.1-3.: «Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud (...) Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn, er at vi elsker Gud og holder hans bud. Å elske Gud er å holde hans bud.» At Jesus kommer til jord, knytter oss stadig tettere til hans vilje. Resultatet av inkarnasjonen er at Guds vilje blir tydeligere, ikke det motsatte.
For det tredje: Liturgi lærer oss noe. Forbønnshandlinger former oss. Praksis preker. Sandvands kompromissforslag får i virkeligheten på plass en ny forkynner i Frikirken med større påvirkningsevne enn de fleste. Den praksis som har støtte i storsamfunnet vil vinne frem, til den teoretiske læren om ekteskapet er blitt til en sovende paragraf. Hvis noen tviler kan de jo bare sjekke med de kirkesamfunnene som har gått for slike «to syn.»
Raymond Lillevik og Stig Monsen