VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
Så langt har Synoden 6.-9. juni 2024 i Frikirken fortonet seg som et tydelig vendepunkt. Store flertall bekreftet Synoderådet som det endelige beslutningsorganet for læresaker, samt frikirkens klassiske lære om ekteskap og samliv. Krav om godkjenning av homofilt samliv og Synodemøtet som endelig beslutningsorgan i læresaker ble klart avvist. Det skulle gi et godt grunnlag for bibelsk teologi og ledelse i kirkesamfunnet i årene som kommer.
Men hvor lenge var Adam i Paradis? Bare dagen etter Synoden, mandag 10. juni i Dagsnytt 18, kom pastoren i Oslo Vestre Frikirke med et skikkelig skudd for baugen i forhold til denne sårt tiltrengte og hardt tilkjempede avklaringen av den teologiske kursen framover. Han vil fortsette arbeidet for ny teologi med velsignelse av likekjønnet samliv – som Synodemøtet nettopp så tydelig hadde avvist med 2/3 flertall. Ærlig talt: Det synes jeg er dårlig gjort mot Frikirken og hele fellesskapet, når saken ble så tydelig avklart. Skal vi virkelig fortsette å kjempe om dette spørsmålet helt til Oslo-pastoren og det lille mindretallet med han får det som de vil?
De vil innføre en lære som Bibelen kaller synd til fortapelse. (Paulus 1. brev til korinterne 6,9-10). Det er alvorlig når en kirke tillater det som Bibelen uttrykkelig forbyr. Mot slik vrang lære må Frikirken bestemt forsvare seg med sitt lære-vern, så ikke denne surdeigen gjør at Frikirken villeder til fortapelse.
Lære-vern vil si at Oslo-pastoren og hans likesinnede blant Frikirkens ansatte og eldste får vennlig og klar beskjed om å vende om fra sin villfarelse til Frikirkens vedtatte lære. Synoden sa det slik: «Det forventes at alle ordinerte forholder seg lojalt til Frikirkens vedtatte lære gjennom sin forkynnelse, undervisning, sjelesorg og liturgi.» Videre heter det: «Synoden ønsker at vi fortsetter samtalene om hvordan vi som kirke og menigheter kan skape ærlige og inkluderende fellesskap, der vi kan snakke åpent om viktige og vanskelige spørsmål, inkludert samlivsteologiske spørsmål». I slike videre samtaler om dette betente spørsmålet, må hver pastor/eldste/ansatt hevde og forsvare Frikirkens vedtatte lære, som lojaliteten krever. Hvis man ikke kan det, må overordnet ledelse og tilsynsapparat hjelpe den enkelte med personlige samtaler, så vedkommende finner tilbake til «at Det gamle og Det nye testamentes skrifter er Guds ord og at dette Guds ord er den eneste regel og rettesnor for tro, lære og liv», slik ordinasjonsløftet sier. Det kan ta sin tid, men er verd det for den enkelte, menighetens og kirkesamfunnets skyld. Det endelige resultatet av slike personlige lære-samtaler kan imidlertid bare bli ett av to: Fornyet lojalitet til Bibelens og Frikirkens lære eller å slutte som pastor/eldste/ansatt i Frikirken.
Pastoren i Fredrikstad Frikirke har lenge vært kandidat til slike personlige samtaler, og enda mer nå når han etter Synodemøtet vil undervise i kirkesamfunnet om sitt såkalte progressive syn. Det skjer som aktuell bibeltime-holder om «Hvorfor jeg endret syn – om teologi og bibelsyn» på samlingen «Frikirke for alle» på Fredtun 19. oktober.
Slik denne samlingen i Frikirkens storstue framstår på VEIEN 02.10.24 og på Facebook, kan den etter min ringe forstand vanskelig bli noe annet enn fraksjonsvirksomhet med samordning og forsterking av opposisjonen mot Synodens klare og solide vedtak i juni. Det synes jeg er dårlig gjort mot Frikirken og hele fellesskapet, når vi så sårt trenger akkurat det motsatte nå.
Bjørn Helland