– Det berører meg prinsipielt at Frikirken ser ut til å ledes i en retning der medlemmer skal måles på hvor aktive man er. Jeg kan ikke gå med på at stemmerett kobles til aktivitet, skriver Knut Vindenes, som har meldt seg ut av Bergen Frikirke.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
Debatten om stemmerett knyttet til aktivitet i menighetslivet har berørt meg dypt. Ikke fordi jeg føler meg personlig berørt eller truet, men fordi det berører meg prinsipielt at Frikirken ser ut til å ledes i en retning der medlemmer skal måles på hvor aktive man er - at eldsteråd og pastor faktisk skal få vurdere fortløpende om man er berettiget til å ha stemmerett. Ja, det er der jeg opplever at debatten går nå. Er dette virkelig greit? Nei, ifølge mitt eget kompass er det fullstendig uakseptabelt, og jeg opplever at jeg må ta konsekvensen av det. For jeg kan ikke gå med på at stemmerett kobles til aktivitet.
Etter mer enn 25 år som medlem i Frikirken har jeg derfor nå meldt meg ut, som en direkte reaksjon på dette. Jeg fortsetter kanskje å gå på gudstjenester i menigheten som jeg har tilhørt i Bergen, men da som ikke-medlem.
Det smerter meg å gå mot min egen pastor Tor Erling Fagermoen, for han er et godt menneske. Han er på mange måter en god rollemodell. Vi har hatt et godt forhold og dialog fra han kom inn i menigheten for noen år siden.
Men - for meg er det helt uaktelt å godta de premisser som Fagermoen nå i flere intervjuer og innlegg har forfektet - riktig nok mer moderat i det siste.
Jeg skal utdype det som jeg anser som problematisk:
Det skisseres at eldsteråd og pastorer skal få begynne å vurdere enkeltmedlemmers aktivitetsnivå og nærhet til menigheten, og vurdere deres videre medlemskap og stemmerett basert på dette. Jeg tenker at dette kan gi dem en maktposisjon som er usunn. I tillegg kan det skape utrygghet hos medlemmer om når man beveger seg mot grensen av hva som er aktivt nok medlemskap. Og hvordan defineres den grensen?
Jeg oppfatter videre at det er en tenking om at så lenge det er grundig nok forkynnelse og bibellære overfor medlemmer som kommer ofte nok til menigheten, så vil disse medlemmene holde seg til en konservativ og «riktig» bibelforståelse. Dette må vel i praksis være å undervurdere folk? Ja, for da undervurderer man vel menneskers evne til å tenke, resonnere og konkludere selv. Jeg forstår at ingen leder i Frikirken har intensjoner om å undervurdere «sine» medlemmer, men jeg tror det kan bli konsekvensen.
Vi lever i en verden der ytringsfrihet og meningsmangfold er under press. Da må også Frikirken være svært, svært nøye med hvilken retning man ønsker å gå. Vi snakker ikke om abstrakte teorier, men helt basale rettigheter som også må gjelde i et kirkesamfunn.
Jeg ønsker Fagermoen det beste, selv om jeg av ovennevnte årsaker ikke støtter hans kandidatur som synodeleder. Formelt har det selvsagt ingen betydning hva jeg mener, siden jeg nå står helt utenfor kirkesamfunnet og heller ikke var delegat til synodemøtet.
Jeg ønsker Frikirken lykke til videre, ikke minst med svært viktige beslutninger og retningsvalg som skal tas nå i synodemøtet. Jeg oppfordrer delegatene til å følge eget verdikompass, bruke stemmeseddelen til det beste for hele kirkesamfunnet og utvise mot.
Knut Vindenes
Utmeldt medlem, Bergen Frikirke