Synodeleder Tor Erling Fagermoen har blitt kontaktet av mennesker som er berørt av felleserklæringens omtale av adopsjon: –Jeg skriver ikke nå for å forsvare felleserklæringen eller for å begrunne hvilke avveininger som ble gjort når Synodestyret valgte å stille seg bak den. Jeg skriver fordi jeg har behov for å si noe til adoptivforeldre og adopterte barn, skriver Fagermoen.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
Tusen takk til dere som tok kontakt fordi teksten i felleserklæringen gjorde vondt å lese. Særlig vil jeg takke deg adoptivpappa og deg adopterte som tok dere tid til å møte meg og fortelle. Dere vet at det var ingens intensjon at teksten skulle gjøre vondt eller ta nattesøvn. Men det skjedde for dere.
Jeg skriver ikke nå for å forsvare felleserklæringen eller for å begrunne hvilke avveininger som ble gjort når Synodestyret valgte å stille seg bak den. Jeg skriver fordi jeg har behov for å si noe til adoptivforeldre og adopterte barn.
I en ideell verden vokser barn opp med sine foreldre. Men det er ikke alltid slik. Uavhengig av omstendighetene ved unnfangelsen, er alle barn alltid villet av Gud, ønsket av Gud og elsket av Gud. Når foreldre ikke er i stand til å ta seg av sine egne barn, er fosterhjem og adopsjon en mulighet. Foreldre som ønsker å adoptere vil noe godt for seg og for barna de åpner sitt hjem for. De fortjener å bli heiet på av kirke og samfunn.
Vi gis stadig nye sjanser med stadig nye generasjoner til å gjøre ting bedre. Vi vet mer i dag enn vi gjorde bare for få år siden om barns tilknytning til sine foreldre, og om hvordan mann og kvinne komplimenterer hverandre med sin tilstedeværelse i barns liv. Det beste for barnet er å vokse opp med en mamma og en pappa. Men også barn som vokser opp med en eller to fedre eller mødre skal tas i mot og elskes. Det er her vi må klare å ha to tanker i hodet på en gang. Det går an å si nei til homofile ekteskap, og å være kritisk til surrogati og homofile pars rett til å adoptere, og samtidig strekke oss mot at livene våre, hjemmene våre og gudstjenestene våre kan være gode og trygge steder for barn og voksne fra alle slags hjem. For barnas skyld må vi vise raushet med alle slags foreldreskap som alt er opprettet juridisk og emosjonelt. Alle hjem og foreldreskap har brister og svakhet, og alle trenger vi nåde og hjelp. Som kirke og samfunn skal vi være rede til å lindre nød og minimere smerte gjennom ulike tiltak som er der for å reparere, hele og hjelpe.
På engelsk har vi ordet to redeem. Det blir gjerne oversatt med frelse, men valøren i ordet handler mer om å forløse, eller gjenvinne. Jesus er vår redeemer. Og når han sier «Følg meg» så betyr det at skal gjøre som ham. Vi er kalt til å gjøre tilværelsen til et litt bedre sted for noen andre enn oss selv. Har du plass til en til?
Hver gang Bibelen bruker ordet barnekår om vårt forhold til Gud minnes jeg på at: Jeg er det adopterte barnet. Og at Gud hadde plass til en til.
Tor Erling Fagermoen,
Synodeleder i Frikirken