– Debatten om likekjønnet samliv i Frikirken har endelig kommet skikkelig i gang. Ja, jeg er glad for det, men jeg vet at det fortsatt er mange som tenker at vi burde ha utsatt dette. I alt for mange år har vi skjøvet på debatten. Det har i min menighet stort sett ikke vært tema verken i forkynnelse eller andre møter. Nå er det endelig det, skriver Arild Sæbø fra Kristiansand.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
Debatten om likekjønnet samliv i Frikirken har endelig kommet skikkelig i gang. Ja, jeg er glad for det, men jeg vet at det fortsatt er mange som tenker at vi burde ha utsatt dette. I alt for mange år har vi skjøvet på debatten. Det har i min menighet stort sett ikke vært tema hverken i forkynnelse eller andre møter. Nå er det endelig det. Hurra!
Jeg tror at noen tenker at hvis vi får et vedtak som stenger for skeives muligheter til å ha verv i menighetene, ja, og stenger for at menighetene kan ha to syn på saken, vil saken dø ut. Jo, vil de tenke, så vil nok noen melde seg ut, men vi må stå på sannheten.
For det første: Det går ikke over! Debatten vil ikke stilne! Det kommer stadig nye korsveier, og da kommer urettferdigheten opp igjen. Underveis vil flere vil melde seg ut, men kirkesamfunnet vil nok bestå – enn så lenge.
Hvorfor blir det slik? Jo, det blir slik fordi urettferdigheten er så grunnleggende og vanskelig for mange medlemmer. Det blir rett og slett ikke til å leve med. Samvittigheten knuger oss ned, og tankene går til alle de som vi kanskje har forhindret fra et rikt trosliv innenfor vårt kirkesamfunn, i våre menigheter, fordi våre holdninger til skeive, har skremt dem vekk. Nei, ingen menighet tenker at de ikke er inkluderende eller at de diskriminerer. Det fins i ulike visjoner og måldokumenter rundt om i menighetene gode ord om inkludering. Men når du som person ikke kan ha lik tilgang til verv som andre i menigheten, vil en oppleve seg ekskludert.
Jeg ser frem til at vi i fremtiden kan fortsette å ha et trosfellesskap i menighetene i Frikirken. Det vil for mange ikke være riktig å leve i et kirkesamfunn hvor en må ha en bestemt mening. Jeg kan ikke se for meg at det er en god kristen tanke at en skal mene det samme om saker og fortolkninger av Bibelen. Det ville være en kjedelig menighet å være en del av, og det ville være etisk helt uforsvarlig. Generelt er det der hvor meninger brytes, at utvikling skjer. Det tror jeg også gjelder for menigheter. Jeg er mot meningsfellesskap, men for levende trosfellesskap.
Derfor blir sommerens synodemøte viktig. Hvis synoderådets innstilling få flertall, vil mange fortsette å kjempe for skeives rettigheter og anerkjennelse. Hvis forslaget fra Treungen og Vestre frikirker får flertall, vil vi kunne begynne på en god prosess hvor skeive blir sett og anerkjent. Dialog er veien å gå! Tenk hvilke berikelser det vil gi oss hvis vi får flere skeive inn i våre menigheter! Flere menigheter har nok i en årrekke gått glipp av et verdifullt mangfold av mennesker. Et ja til to syn, vil fort kunne føre flere marginaliserte grupper til våre menigheter.
Vi står ved en korsvei hvor vi må vise sann kristen medmenneskelighet og støtte undertrykte. For: Det går ikke over!
Arild Sæbø
Kristiansand