– Som jeg sa i mine avslutningsord til synoden: Gud har ingen å miste, derfor har vi ingen å miste, skriver Tor Erling Fagermoen i spalten VEIEN VIDERE, som man ellers finner i papirutgaven av magasinet. Han avslutter innlegget slik: – Også andre viktige saker ble behandlet på synodemøtet. Dokumentet om kultur og retning gleder jeg meg til å ta tak i. Det fikk 98 prosent oppslutning og jeg tror at dette, sammen med vårt spennende misjonsarbeid, vårt utmerkede arbeid i FriBU og andre ting som samler oss vil hjelpe oss til å ta retning framover, sammen. Vi kan bare opp til et visst punkt i tiden snakke om mindretallet og flertallet i denne konkrete saken. Vi er én kirke, og vi har ett oppdrag, og i dette trengs du. Som jeg sa i mine avslutningsord til synoden: Gud har ingen å miste, derfor har vi ingen å miste.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
Sommerferien er over, og høsten er i gang. Det har alt gått 75 dager siden synodemøtet når jeg skriver dette. La meg komme med noen korte betrakninger fra min side om hvor vi er, og om hvor veien går videre herfra.
Det ble et synodemøte hvor tonen i det store og hele var gemyttelig og god, som vanlig hadde vi både oppbyggelige samlinger og konstruktive samtaler. Synodemøtet var godt forberedt, og arbeidet som ble gjort i de ulike komiteene gav god hjelp inn mot voteringene. I mange viktige og store saker var det tilnærmet samtstemmighet. Men det ble også lagt merke til at i enkelte saker delte vi oss i et flertall på ca 2/3 og et mindretall på ca 1/3. Dette gjelder sakene om Synoderådets mandat, samt den på forhånd mye omtalte saken om protokollen fra Synoderådet. Det var under denne saken at dokumentet «Frikirkens lære om Seksualitet og Samliv», og dokumentet som drøftet om ulike syn på samlivsteologi er kirkesplittende og et bekjennelsesspørsmål ble indirekte behandlet. Læresaker behandles som kjent i Synoderådet, mens Synodemøtet behandler protokollen fra dette. I tillegg til disse sakene fulgte stemmegivningen ved valgene til flere sentrale verv stort sett samme fordeling.
Reaksjonene underveis og i etterkant av synodemøtet har vært sterke. Ole Halvard Sveen, pastor i Stavern Frikirke skrev om hva han hadde hørt og lest fra folk underveis og etter Synodemøtet i et innlegg i Magasinet Veien 11 juni: «En opplevelse hos mindretallet av å bli overkjørt, forsøkt kneblet, fratatt all reell innflytelse». Og videre: «...sinne, avmakt, sorg og frykt for fremtiden settes ord på med store bokstaver». Sveen siterte ord han hadde plukket opp under og etter synodemøtet. Også andre har beskrevet de samme type følelser. Alle disse reaksjonene må tas på høyeste alvor.
Det var en varslet storm. Bølgene hadde gått høyt i forkant av synodemøtet, og det ble mobilisert på begge sider inn mot menighetsmøtene som skulle behandle sakene og velge delegater til synoden. På begge sider av debatten ble det pekt på at konsekvensene ville bli store om utfallet ble enten slik eller slik. Og nå som resultatet av synodemøtet 2024 foreligger spør vi oss som kirkesamfunn: Hva nå? I Synodestyret må vi snakke godt sammen om hva som kan være en god vei videre ut av det farvannet vi befinner oss i som kirke. Og vi vil lytte til alle gode og konstruktive forslag fra enkeltpersoner og menigheter, inklusive de som mener vi må gjøre noe med valgordningen.
Det er verdt å merke seg at Synoden i saken om Synoderådets protokoll også uttalte seg om Skriftsynserklæringen. Hele 153 delegater stemte for å takke for arbeidet med Skriftsynserklæringen, mens bare 7 stemte imot og 1 stemte blankt. Dette sier noe om at det er en felles vilje i kirkesamfunnet til både å bruke og til å la seg veilede av Guds Ord. La oss gjøre som Skriftsynserklæringen sier: Frimodig lese og bruke Bibelen hver for oss og sammen. Ikke for at vi skal «slå hverandre i hodet med bibelvers» som det av og til blir sagt, men mye i denne saken handler nettopp om hvordan vi leser og forstår Bibelen. Det må være vårt utgangspunkt når samtalen fortsetter. Det er også i Bibelen vi leser både om nestekjærlighet og fiendekjærlighet. Det er her vi finner evangeliet om Jesus. Vi skal våge noen høye idealer, og vi skal møte hverandre med respekt og raushet når vi ikke alltid får dette til. Jeg har sagt noen ganger at det ikke er meningstvang i Frikirken. Det holder jeg fast på. Men vi trenger lojalitet til det vi nå har vedtatt, som også mindretallet i komiteen som behandlet denne saken skrev i sitt forslag til vedtak: «Synoden stiller seg lojalt bak Frikirkens ordninger og lære for vigsel og ordinasjon.» Selv om denne formuleringen ikke ble vedtatt, sier det mye om en konstruktiv vilje hos mindretallet i denne saken som de fortjener respekt for.
Også andre viktige saker ble behandlet på synodemøtet. Dokumentet om kultur og retning gleder jeg meg til å ta tak i. Det fikk 98 prosent oppslutning og jeg tror at dette, sammen med vårt spennende misjonsarbeid, vårt utmerkede arbeid i FriBU og andre ting som samler oss vil hjelpe oss til å ta retning framover, sammen. Vi kan bare opp til et visst punkt i tiden snakke om mindretallet og flertallet i denne konkrete saken. Vi er én kirke, og vi har ett oppdrag, og i dette trengs du. Som jeg sa i mine avslutningsord til synoden: Gud har ingen å miste, derfor har vi ingen å miste.
Tor Erling Fagermoen
Synodeleder