– Går det an å si at man elsker skeive?

VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.

Jeg er ikke teolog, men har fått frimodighet til å tolke Bibelen etter mitt aller beste, i pakt med det jeg kjenner harmonerer med Guds vesen, og i bønn om den Hellige Ånds veiledning. Jeg er av den oppfatning at vi alle tolker alt vi leser, også Bibelen. 
Jeg har vært «under forkynnelsen» i 70 år. Den største overskriften i Guds ord er dette: GUD ER KJÆRLIGHET. Dette skriftstedet var trykket med store gullbokstaver på frontveggen i min barndoms kirke. Riktig nok i gotisk skrift, men ikke til å misforstå. 

Jeg har sett noen argumentere med nåde, i saken om likekjønnet samliv. Det er litt rart. Nåde er, så langt jeg forstår, forlatelse og tilgivelse for synd, uten at vi har fortjent det. Men da vurderer man altså likekjønnet kjærlighet som bevisst synd? Jeg selv lever i den tro at gjensidig forpliktende kjærlighet ikke kan være synd. Jeg mener det er urett å ikke anerkjenne andres legning, (andres liv) vi krenker våre medmennesker, når vi ikke godkjenne dem som verdige til å oppleve den store kjærligheten. 
Dermed oppstår frykt for å stå frem som dem de virkelig er. Skammen og frykten kan gjøre livet uutholdelig … og noen må leve hemmelige liv. Et det da mulig å elske seg selv? Noen klarer ikke mere.  I mitt hjerte blir dette alvorlige synd, et brudd på selveste KJÆRLIGHETSBUDET. 

Så kommer der forordninger og anbefalinger fra evangelister og apostler til sin samtids lesere. Jeg medgir at dette gjør alt mer vanskelig for oss. Eksplisitte påbud i Bibelen slår oss så hardt, vi er så redd for å trosse Bibelens ord, men forordningene er gitt i en helt annen tid, i en annen kultur, med et vesentlig lavere kunnskapsnivå enn i dag. Bibellesning krever alltid tolkning, tolkning etter beste evne med bønn om den Hellige Ånds lys over den hellige skrift som helhet. «Kjære Gud, hva betyr ordet for meg i dag?»
Det er i min samtid mitt liv utspiller seg, og mitt ansvar ligger her, i den tiden vi lever i. Dagens virkelighet. Jeg kan ikke påta meg skylden for den urett som ble begått mot kvinnene ved at de ikke fikk stemmerett i Frikirken før på 60 tallet! Hvilken skam! Tenk at det var mulig!? Det var en følge av å tolke Bibelen etter oldtidens kultur inn i vår virkelighet. Det er vel mot all fornuft! På 60 tallet var jeg et barn, og så ikke urettferdigheten. I dag er jeg godt voksen, og vi er medansvarlige for diskriminering av skeive.  

Det var mange regler for kvinners liv i gamle tider, som i vår tid er urett og krenkende mot kvinnen. Noen leser bibelens bokstav, ord for ord. Jeg har tro, men er ikke bokstavtro. Hva betyr kjærlighetsbudet for meg idag? Kvinnen var i mannens varetekt og nær sagt hans eiendom. Noen hadde flere koner. Det var på den tiden Bibelen ble skrevet. Ja de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd midt i sin samtid. Det var deres virkelighet. 
Skeive mennesker blir krenket i våre Frikirker, når de nektes å oppleve gjensidig kjærlighet til den de elsker. I dag vet vi at homofili ikke er en sykdom. 
Jeg kjenner så tydelig at skeive menneskers liv og vesen ikke blir anerkjent i Frikirken.  Deres evne og rett til gjensidig trofast kjærlighet blir IKKE GODKJENT!
De holder ikke mål og deres adferd blir betraktet som vederstyggelig og mindreverdig.
De har ikke selv valgt legning. Der er mer enn én ting i Bibelen som kalles vederstyggelig, men det er der begjæret er løsrevet fra trofast kjærlighet. Vårt anliggende i disse dager er gjensidig trofast kjærlighet mellom to mennesker. 

Hvis vi voksne er enig i at all Bibelforståelse er tolking og man ikke leser ord for ord på barnlig vis, finner vi for eksempel ut at troen ikke sitter i hjertet, men i hodet. Man mister med andre ord ikke sin tro ved en hjertetransplantasjon. Takk Gud! Vi er voksne og må be om hjelp til å tolke Bibelen i pakt med all overordnet Guds kjærlighet til oss, inn i vår tid. 
Korinterbrevet kap13, ofte kalt "kjærlighetens kapittel," handler om den sentrale betydningen av kjærlighet i det kristne liv. Paulus skrev dette brevet til menigheten i Korint for å veilede dem i deres åndelige liv og fellesskap. 

 Paulus starter med å si at uansett hvilke åndelige gaver eller bragder man har, er de uten verdi hvis de ikke er ledsaget av kjærlighet. Tungegaver, profetisk innsikt, stor tro eller selvoppofrelse betyr ingenting uten kjærlighet.

Paulus beskriver hva kjærlighet er og hva den ikke er. Kjærlighet er tålmodig, vennlig, misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig, krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende, gjemmer ikke på det onde, gleder seg over sannheten, utholder alt, tror alt, håper alt og tåler alt. Disse egenskapene viser at kjærlighet er mer enn en følelse; det er en aktiv, viljestyrt handling som setter andre først.

Han understreker at vi i dette livet kun forstår delvis, men i det kommende livet vil vi forstå fullt ut, slik Gud kjenner oss fullt ut. Av tro, håp og kjærlighet er kjærligheten den største, fordi den vil vare evig, mens tro og håp er knyttet til det nåværende livet og vil oppfylles i det kommende.

Samlet sett, viser 1. Korinterbrev 13 at kjærlighet er den viktigste verdien for en kristen. Den overgår alle andre gaver og dyder og er kjernen i det kristne fellesskapet og forholdet til Gud. Paulus oppfordrer menigheten til å strebe etter denne kjærligheten i alt de gjør. 
Vårt ansvar i vår tid, er å elske også de homofile og anerkjenne dem som fullverdige. Ingen velger legning fra øverste hylle. De som oppdager at de har en annen legning får det bare vesentlig mer krevende enn meg. Ikke minst om de vokser opp i en Frikirkemenighet. 

I 1972 ble jeg første gang konfrontert med spørsmålet om homofilt samliv. Jeg hadde en homofil nær venn. Han så seg nødt til å flytte til en større by, fordi han ønsket å være en kristen. Da begynte jeg å forstå. Det er mer enn 50 år siden. Hvor mange homofile kjenner du personlig? For noen år siden sendte jeg en epost til noen av menighetens homofile «barn». Jeg ville vite hvordan oppveksten i menigheten hadde vært for dem. Min motivasjon var å skaffe meg innsikt for å møte denne debatten, som jeg så komme. Jeg ønsket også å vise dem at vi er mange som ser dem. Én av dem svarte. Jeg overvurderte nok deres tillit til meg. 

I den kristne tradisjonen jeg vokste opp i, var det ofte snakk om Guds kjærlighet. Jeg spør meg nå om vi virkelig tar det innover oss at Gud er kjærlighet.  Kjærlighet til hvem? Selvsagt til menneskene. Vi elsker fordi han elsket oss først. Vårt oppdrag er å elske vår neste. 
 Jeg har respekt for mennesker som synes det er problematisk med skriftsteder der homoseksuell adferd er beskrevet som synd. Det har også vært et dilemma for meg i mange mange år. Vi er redde for å ligge i strid med Guds ord. Slik skal det også være. 
Det som imidlertid fremstår som tydelig for meg, er at vi ikke finner noe om likekjønnet kjærlighet i Bibelen. 
Å ikke anerkjenne et menneskes rett til å elske, strider mot kjærlighetsbudet.  
Der er nok mange forhold i våre liv vi kunne testet opp mot nettopp kjærlighetsbudet. 

Jeg tror Gud bryr seg om hvordan vi lever våre liv, hva vi gjør og hva vi ikke gjør. Gud er ren og hellig. Likevel er jeg overbevist om at han er mest opptatt av at vi skal forstå hvor høyt han elsker oss!  Tenk om jeg hadde forstått det!

Finn Bjørn Myhren 

Arendal