Svein Femtehjell stiller igjen spørsmålet han stilte på synodemøtet: – Kriss er 17 år. Frikirkegutt. Aktiv i koret og ungdomsarbeidet. Han er homofil. Hva skal vårt budskap være til Kriss, spør Femtehjell.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
Dette var et innlegg jeg holdt på årets synodemøte med en særlig utfordring til Tor Erling Fagermoen:
«Kriss er 17 år. Frikirkegutt. Aktiv i koret og ungdomsarbeidet.
Kriss vet det: Han er homofil. Han har prøvd å være kjæreste med jenter. Han ville jo være som andre gutter. Men det ble ikke noe greie på det. Han trakk seg unna når det begynte å bli litt mer alvorlig. For han visste jo hvordan han følte. Han hadde dårlig samvittighet overfor jentene. Følte han hadde brukt dem. Men visste at han ikke kunne fortelle dem. Kunne jo ikke fortelle det til noen i kirken.
Kunne ikke fortelle det til mamma og pappa heller. De var jo så stolte av ham.
Kriss var også fotballgutt.
Kriss var forelska i Andre. En kjempegutt. Trodde Andre likte ham også. Men sikkert ikke sånn. Ingen på laget måtte vite det heller. Rett som det var fleipa de med hverandre og kalte hverandre homo. Bare for moro skyld.
Men sikkert ikke bare for moro skyld heller.
Livet var vanskelig for Kriss.
Det er Kriss sitt liv vi diskuterer her, ikke noen skriftsteder eller en passende teologi.
Hva skal vårt budskap være til Kriss?
«Kriss, dersom du vil være en god kristen må du leve i sølibat!»
«Kriss, dersom du finner en guttekjæreste du vil leve livet med - da går du evig fortapt!»
Hvem skal fortelle Kriss dette? Hvem skal se Kriss i øynene og si det til ham?
På s.2 i dette skriftet (Frikirkens lære om seksualitet og ekteskap) står det som uttalelse fra utvalget:
«Når vi her har arbeidet med Frikirkens lære om seksualitet og ekteskap, har vi gjort det i tillit til at det er i samsvar med Guds ord og i tråd med vår kirkes bekjennelse. Vårt ønske er å veilede de som tilhører våre fellesskap, og si hva vi mener det innebærer å leve med Jesus Kristus som herre når det kommer til seksualitet og samliv.»
Tor Erling Fagermoen, du er leder i dette utvalget, kan du fortelle oss hvordan vi skal formidle det til Kriss?
Her er alle menigheter samlet. Om ditt syn blir stående som Frikirkens bekjennelse, så er det ingen andre steder du kan fortelle sentrale ledere i menighetene hvordan det skal gjøres, enn her.
Fortell oss det Tor Erling Fagermoen. Hvordan skal vi fortelle det til Kriss?»
Men Fagermoen svarte ikke på mine spørsmål. Han gav ikke menighetene veiledning da de var der. Svaret hans var: Dersom Kriss tilhører min menighet i Bergen, vil jeg ha en samtale med ham og sørge for at han ble inkludert i menighetens ungdomsarbeid.
Men hva ville du samtale med Kriss om, Fagermoen? Det ble jo gjort et vedtak om Frikirkens samlivsdokument som forutsatte at man også i sjelesorg skulle være lojal mot vedtatt lære. Og du ville vel ikke være illojal mot ditt eget dokument?. Ville du forklare ham at han måtte leve i sølibat, eller gå evig fortapt? Ville du bearbeide ham i forhold til sølibatet?
Som synodeleder utfordres du å gi et offentlig svar til Kriss og mennesker i hans situasjon. Som synodeleder har du ikke minst et ansvar overfor menighetene du er satt til å lede.
I siste nummer av Magasinet (nr.3/24) forsøker Fagermoen seg på et svar. Men hva betyr det når han svarer at ekteskapet , og det seksuelle samlivet, er for mann og kvinne, og samtidig vil ha en vidåpen dør inn i fellesskapet for alle som vil være med? Betyr det at et homofilt par ønskes velkommen? Kan Kriss og Andre tas opp i menigheten med stemmerett?
Jeg har jobbet i norsk idrett i nesten 30 år og har naturligvis etablert et stort nettverk rundt om i landet. Mange vet at jeg har vært prest og en del at det har vært som pastor i Frikirken.
Tidlig mandag etter synodemøtet fikk jeg følgende SMS fra en kvinnelig idrettsleder, gift med en kvinne, som hadde lest i VG om saken:
«Dette var trist og skummel lesning en mandag morgen.. Er dette styrende for holdningene til Frikirken der jeg bor også?». Så forteller hun om sin datter som har vært ivrig med i Frikirkens ungdomsarbeid på stedet, og har vurdert å konfirmere seg der.
Hva svarer vi på slike spørsmål?
Også med tanke på at FriBU sentralt helhjertet har gitt sin tilslutning til synoderådets samlivslære, er det all grunn til å stille spørsmålet! Vil det sentrale FriBUs syn nå gjennomsyre Frikirkens barne- og ungdomsarbeid? Vil ivrige unge ledere med stort engasjement forkynne den vedtatte lære om homofilt samliv ut til barn og unge i våre menigheter?
Hvordan svarer vi ærlig på slike spørsmål fra foreldre?
Svein Femtehjell
Fredrikstad