– Som en av menighetens mange medlemmer i Fredrikstad deltar jeg på et av vaskelagene som holder kirken ren året rundt. Tenk om kirken hadde vært helt ren og behovet ikke hadde vært der for å gjøre rent. Det hadde vært ille. Lenge leve den møkkete kirken, skriver Bjørn Gabrielsen.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
Som en av menighetens mange medlemmer i Fredrikstad deltar jeg på et av vaskelagene som holder kirken ren året rundt.
Min uke denne uka. Kviet meg litt da jeg visste at været ikke var på min side.
Og – det var ikke rent, mange støvler hadde tråkket inn. Stønn.
Tok bøtte og kost og gikk til verks. Møkka måtte vike for hvert drag og det ble rent og pent. Tenkte mitt om at det hadde jo vært fint uten alle disse støvelmerkene.
Så begynte jeg å tenke:
Lørdag- rundt 500 barn og foreldre hadde vært her på konsert
Søndag – et par hundre hadde vært innom lysmesse med speidere og Soul Children
Tirsdag – speiderne deler ut juleblomster, og alle speiderforeldre og speidere er innom. Strikkekafeen til damene er i sving.
Onsdag – forsangergruppa øver, og roverspeiderne regjerer i pepperkakeparadis på kjøkkenet.
Torsdag – Hjerte og lungeforening møtes på formiddagen og Familiekoret Salig Blanding samles på kvelden til sin sosiale arena. Og ikke nok med det, Det store gospelkoret inviterer til konsert på kvelden og et par hundre mennesker er innom kirken.
På fredag når jeg går og vasker på ettermiddagen dukker plutselig en guttegjeng på 10-12 år opp – det er tid for fredagsklubb.
Lørdag – Den eritreiske kirken samles med stort og smått til en gudstjeneste.
Søndag samles menigheten igjen til gudstjeneste og nye møkkete støvler vandrer inn kirkedørene.
Mange hundre mennesker har en eller flere ganger vært innom kirken i løpet av 1 eneste uke.
Hadde det vært fint uten disse støvelmerkene? Nei…..
Tenk om kirken hadde vært helt ren og behovet ikke hadde vært der for å gjøre rent. Det hadde vært ille. Lenge leve den møkkete kirken.
Dette var i Fredrikstad, og forhåpentligvis er det slik også landet rundt.
Bjørn Gabrielsen,
medlem