–Tror jeg riktig hvis jeg anerkjenner søndagens tale til en «konservativ» pastor? Er jeg på vei til det dypeste mørke hvis jeg lytter og opplever åndelig fornyelse av ordene til domprosten eller presten i Kirkens bymisjon. Når kan jeg bare få være en kristen som elsker Jesus uten at noen skal sette en merkelapp på meg? Vi er nok mange som baler med disse tankene.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
–…for vår Far i himlen ser alt som her på jorden skjer, være forsiktig lille hånd hva du gjør» er en barnesang jeg er vokste opp med. Det er ikke denne sangen jeg lærte mine barn, men en vi siterer, rister på hode av og sier til hverandre; «Var det dette vi lærte»?
Debatten rundt kjønns - og seksualitetsmangfold har denne høsten virkelig skutt fart i kristennorge. I Frikirken er ordvekslingene til dels høylytte og skaper avisoppslag. Debattinnlegg i ulike sosiale medier, i åpne og lukkede grupper, går til tider en kule varmt. Bibelsitater og referanser til bibelen trekkes frem fra de ulike partene og tolkningene er ulike. Hva skal vi som ikke er teologer tro og hvem skal vi støtte oss på i hva som er rett og galt? Hvis jeg viser tillit til «den» presten, da er jeg også slik. Viser jeg at jeg anerkjenner «den» forkynneren da er jeg slik og mener slik. Det er ikke bare ute i samfunnet debatten rundt kjønnsmangfold og seksualitet er svart – hvitt, men også innenfor kirke og menighetsfellesskapene. Tror jeg riktig hvis jeg anerkjenner søndagens tale til en «konservativ» pastor? Er jeg på vei til det dypeste mørke hvis jeg lytter og opplever åndelig fornyelse av ordene til domprosten eller presten i Kirkens bymisjon. Når kan jeg bare få være en kristen som elsker Jesus uten at noen skal sette en merkelapp på meg? Vi er nok mange som baler med disse tankene.
I begynnelsen av november hadde Vårt Land et oppslag om Blå Kors og deres bruk av regnbuefargene i sin logo. Plutselig setter flere medlemsorganisasjoner spørsmål til Blå Kors og må se på sitt forhold til organisasjonen, og de går rett i begrunnelser som handler om synd, sex og homofilt samliv. Kan vi noen gang komme oss videre fra at det er sex og syndig samliv man først trekker frem når regnbuefargene eller prideflagget heves? Torbjørg Aalborg, landsstyreleder i Blå Kors, sier at «Det som er i fokus når vi feirer Pride, er like rettigheter og menneskeverd, og opplevelsen av trygge rom» (VL 07.11.2024). Det er flott at Aalborg er tydelig i kommunikasjonen og Blå Kors sitt ståsted.
Frikirken er en av kirkene som støtter Blå Kors. Jeg håper ikke kirkesamfunnet må vurdere forholdet til organisasjonen på bakgrunn av farger i en logo og symbolbruk. Symboler kan ha stor effekt og har stor makt, samtidig er det også litt opp til oss hvor mye vi ønsker og vil at symboler skal ha makt over oss.
I min oppvekst ble det meg fortalt at man ikke skulle handle på «Samvirkelaget» for de støttet Arbeiderpartiet, og en slik støtte var ikke forenelig med bedehus og lavkirkeligheten på Sørlandet. I dag ler vi av dette, på lik linje med «hva dansen kan føre til» eller at man ikke liker at Jesus gjorde vannet til vin. På 80-tallet var jeg med barnekoret på en gudstjeneste i en Frikirke der de innsatte menighetens første kvinnelige diakon, og som barn var jeg uforstående til at dette hadde vært en debatt. Som ung voksen var jeg med å stemme frem kvinnelig eldste og pastor i Frikirken, noe som tidligere (og hos enkelte i dag) var uhørt og feil tolkning av Bibelen og Guds ord.
Vil vi noen gang kom dit at vi uavhengig av bibeltolkning og kirketilhørighet kan vaie fritt med regnbue el prideflagget, eller farge logoen i regnbuens farger. Kan vi noen gang i fremtiden forenes om symbolet som kjemper for menneskeverd, like rettigheter og mangfold? Min drøm er det, så får vi se om det kommer i min levetid. Nåde, nestekjærlighet, Guds mangfoldige skaperverk skal en dag seire - i himmelen skal vi selv få velge det flagget vi kan vaie med.
Maria Strømme Korsvik,
Randesund
Skrev masteroppgaven «Mellom korset og regnbueflagget» Om beslutningsadferd i møte med kjønnsmangfold og markering av pride i barnehagen. Jobber som styrer i «kristen» barnehage