30.1. arrangerte menighetene i Oslo-området en kveld for samtale og dialog. Først ut var seks skeive, som delte noe om hvordan det er å være skeiv i det kirkelige landskapet og hva det har betydd for dem å ha et fellesskap med skeive i Kraftverket. VEIEN publiserer etter avtale, deres innlegg.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
Vi i den skeive gruppa i Kraftverket har blitt spurt om å dele noe om hvordan det er å være skeiv i det kirkelige landskapet og hva det har betydd for oss å ha et fellesskap med skeive i Kraftverket. Siden vi er forskjellige mennesker har vi forskjellige erfaringer og nå skal dere få høre noe av det vi har opplevd. Opplevelsene er et utdrag av opplevelser fra hele den skeive gruppa, ikke bare oss som er her i dag, og opplevelsene er stort sett lest av andre enn de som opplevde dem.
-
Da jeg var 10 år var jeg livredd for å komme til Helvete. I seinere tid har det vært et problem at jeg ikke kan slappe av i kristne sammenhenger, for jeg vet aldri når neste stikk kommer. Skammen er ødeleggende for tro og vekst og det har føltes veldig ensomt.
-
Som skeiv i Frikirka blir man snakket om som om man ikke er en del av kirka. Hvis noen vet at jeg er skeiv blir jeg ikke tatt seriøst som kristen, og når jeg står frem som skeiv blir det oppfatta som om det er noe galt med meg. Det blir tatt for gitt at man som kristen ikke kan være skeiv, og den skeive delen av deg er ikke velkommen. Du blir sett på som “feil”.
-
En kristen venn sa til meg: «Du er modig som er åpen, for hvis det hadde vært meg så hadde jeg ikke vært det». Som skeiv i Frikirka har jeg endt opp i flere samtaler hvor den andre personen har sagt masse ufint om oss skeive. Personen visste åpenbart ikke at jeg var skeiv, men det sårer likevel. Når det er så vanskelig å være åpen om at jeg er skeiv, fører det til at jeg ikke kan stå opp for meg selv når det kommer angrep på den jeg er.
-
Jeg ble ekskludert fra et tidligere trossamfunn da jeg kom ut som skeiv. Jeg fikk ikke lenger være en del av fellesskapet i lovsangsteamet, og jeg ble også fryst ut av andre sosiale fellesskap. Jeg ville mistet troa fullstendig dersom det ikke hadde vært for rommet vi fikk gjennom Kraftverket.
Vi har nå hørt 4 historier fra det skeive fellesskapet i Kraftverket om det å være kristen og skeiv, men hvordan har det vært å bli en del av Kraftverket?
I fellesskap er vi enige om at Kraftverket har betydd en mulighet til å vokse i tro, og til å få et sunnere gudsbilde. Man må kunne slappe av for å ta aktivt del i menigheten, og i Kraftverket har vi fått rom til å være hele mennesker. Her kan vi være både kristne og skeive, men samtidig være innafor. Det å komme til Kraftverket har for mange av oss vært grunnen til at vi har klart å ta vare på troa vår.
Vi har fått et hjem og vi har fått et sted hvor vi kan slippe at noen stiller spørsmål ved troa vår. Dette har vært godt for oss, men det har også vært positivt for resten av Kraftverket, gjennom blant annet deltagelse i forbønnsteam, praktisk team og annen deltagelse i gudstjenestene.I 1. Kor. 12 står det som kjent at vi i Kristus ble døpt til å være en kropp - ett legeme og vi har fått del i fellesskapet. Når man skal diskutere synoderådets forslag vil vi i den skeive gruppa oppfordre til at man stemmer for å bidra til fellesskap, heller enn at man bidrar til splittelse. Vi kan være uenige med hverandre, men det betyr ikke at vi ikke kan være i fellesskap med hverandre. Vi som er skeive i Frikirka har ikke valgt å være skeive, men vi har valgt å være en del av Frikirka, og her har vi funnet vårt åndelige hjem. Frikirka må ha en teologi og et fellesskap som også rommer hele oss. Vi er her, og vi er en del av denne kirken, på samme måte som alle andre.
Seks skeive som deltok på samtalemøtet for menighetene i Oslo-området, 30.1.2024