Åpner for kvotering

I anledning kvinnedagen, setter vi denne uken søkelys på kvinners situasjon. Først ut var generalsekretær i Norges Kristne Råd, Erhard Hermansen, som har tilhørighet til Frikirken. I løpet av uka har vi hatt intervju med lokale representanter, som Heidi Garvik fra Sandnes. En sak med Anne og Torbjørn Nordvoll fra Levanger kommer fredag. Les her

En av markørene på endring fra 2005, er antall kvinner som har blitt pastorer. 18 av 62 som har gjennomført pastorkurset siden 2011, er kvinner. Men utover dette; Hvordan står det til for kvinner i Frikirken, 17 år etter at kirkesamfunnet åpnet for ordinasjon av kvinner?
I 2018 var Frikirken et av kirkesamfunnene med lavest andel kvinner i styrer. Synodeformann Jarle Skullerud representerer Frikirken i styret i Norges Kristne Råd (NKR), og like etter at rapporten ble lansert, uttalte han dette i NKRs årsrapport.: «Synodeformann Jarle Skullerud i Frikirken sier at siden det ble kjent at det kun var 18,3 prosent kvinner i Frikirkens styrer og menighetsråd, er det blitt satt i gang systematisk arbeid for å øke andelen kvinner. Han understreker hvor viktig det var for kirkesamfunnet å få undersøkelsen om kvinneandelen på bordet».

Forbilder for unge kvinner og menn

Hvordan vil du kommentere dine egne uttalelser fra 2019, og hvordan er situasjonen i Frikirken i dag?

- Vi må ikke lure oss selv til å tro at dette går av seg selv, i en kultur preget av menn i generasjoner. Vi må minne oss selv regelmessig om denne tematikken. Jeg er glad for at nestformann i synoden, Anne Mari Schiager Topland og daglig leder på hovedkontoret, Marit Ecklo Brevik, er bevisst på å følge opp kvinner i ulike roller i kirkesamfunnet, sier han. 

- Vi har drøftet hvordan vi kan hjelpe flere kvinner inn i lederroller, i en kultur som fortsatt er preget av at det er menn som har hatt mange av lederrollene helt til de siste årene.

- Vår hovedsatsing er på unge ledere, i lederprogrammet Horisont, har vi kjørt to runder med «kull» av unge ledere. I første runde var fire av 11 deltakere kvinner. I andre runde var syv av 11 kvinner. Gjennom dette programmet har vi vært bevisst på at menn og kvinner skal møte rollemodeller som de kan identifisere seg med. Derfor har vi hatt både menn og kvinner som bidragsytere og ledere, forteller Skullerud. 

Han mener vi må jobbe langsiktig i en kultur hvor menn har dominert i årevis.

- Vi merker jo at dette ikke er som en bryter vi kan skru på; «nå vil vi ha 50-50 kvinner og menn». Vi trenger rollemodeller både i uformelle og formelle roller, på prekestolen, nasjonalt og lokalt.

Holdninger til kjønn

Norges Kristne Råds generalsekretær, Erhard Hermansen, er glad for at Frikirken tok rapporten på alvor i 2019 og fortsatt jobber med temaet.

- Jeg ble glad da Jarle Skullerud i 2019 fortalte at Frikirken hadde satt i gang et systematisk arbeid for å øke kvinneandelen i Frikirken, og at NKR-rapporten hadde vært en øyeåpner for dem. Jeg er også helt enig med Jarle Skullerud om at dette ikke går av seg selv, at det stadig må være på agendaen, og det er viktig at det er satt i gang noen konkrete nasjonale tiltak, både gjennom direkte oppfølging av kvinnelige ledere og i forbindelse med lederprogrammet Horisont. Jeg vil samtidig oppfordre Frikirken til å legge til rette for samtaler rundt dette på alle nivå, på synode, presbyterie og menighetsnivå, og da ikke bare som et rekrutteringsmål, men i forhold til holdninger til kjønn, sier Hermansen til Budbæreren. 

Kvotering

Erhard Hermansen i NKR sa i intervjuet med Budbæreren: «Vi vil spørre dyktige personer, uavhengig av kjønn. Det blir feil å spørre folk i kraft av kjønn eller for eksempel ung alder.» Hva tenker du om dette?

- Jeg utfordres av det Hermansen sier her om at vi skal ha de beste, uavhengig av kjønn. Jeg vil faktisk våge å si at begge kjønn er så vesentlig å ha et i et styrerom, at hvis det ikke er der fra før, så bør av og til «kjønn» som kriterier gå foran. Kompetanse kan man alltid fylle på med. Det er styrets ansvar å bringe inn eventuell kompetanse en mangler, fra fagmiljøet rundt oss eller fra eksternt hold. Vi blir et mye dårligere styre hvis vi kun er menn, det er min personlige erfaring. Det gjør noe med dynamikken i styret, sier synodeformannen.

- Utenfor kirkesammenheng, har jeg vært i et styre med kun kvinner, det var også veldig utfordrende. På samme måte som det å være den ene kvinnen i styret, må vi ikke bare ha den ene mannen. Det gjør noe med dynamikken. Ønsker du kvinner inn i eldsterådet, spør to eller tre kvinner om å starte samtidig, hvis det kun var menn fra før. Da er det enklere å si ja og det er lettere å få til en endring. Det samme hvis 50-åringer vil ha med en på 20 år, man må spørre minst to unge om å komme sammen inn i en etablert setting, mener Skullerud.

- Dette er legitimt i den fasen vi er i nå, vi trenger i lederprogrammet Horisont at det er noen kvinner som underviser der. Unge kvinner trenger unge forbilder inn der de er, sier Skullerud.

Hva tenker du om det Heidi Garvik og Erhard Hermansen forteller om historier fra kvinner, om å bli holdt utenfor der man har sin rettmessige plass?

- Jeg synes det er urovekkende å høre at kvinner fortsatt opplever å bli holdt utenfor av menn. At noen menigheter ikke har åpnet for ordinasjon av eldste, må vi likevel ikke blande inn i denne diskusjonen. Det er en rett menighetene har, men det fritar dem ikke fra å lytte til alle medlemmer, og la både kvinner og menn tjene og lede ut fra sine nådegaver. Vi har nylig hatt en undersøkelse blant ansatte på hovedkontoret, og det er mulig vi burde legge til rette for noe lignende lokalt. Slik kan vi kanskje få frem om vi har en ukultur som vi må ta tak i, på ett eller flere områder, sier Skullerud.