– Synodemøtet til sommeren ser ut til å bli uhyggelig viktig for veien videre for vår kirke. Hvordan går det an å sende ut et forslag til «Kultur og retning», der Den Hellige Ånd ikke er nevnt? Det snakkes bare om å lære «Den treenige Gud» bedre å kjenne gjennom «bønn, bibellesning og åndelige disipliner» og «gjøre det vi kan». Alvoret i dette blir ekstra skremmende når man samtidig opphøyer en lovisk fortolkning om samliv til et kirkesplittende bekjennelsesspørsmål, selv om alle parter står samlet om vår trosbekjennelse, skriver Øystein Røiseland.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
Det ser ut til at en representant for Peters kongelige presteskap må holde en grundig bibeltime om Den Hellige Ånd og guddommelige befalinger, som finnes både i GT og NT (ikke bare i det vi kaller Misjonsbefalingen).
MOSES fikk en ordre fra Gud (Ap.gj. 7,44): «I ørkenen hadde våre fedre vitnesbyrdets telt. Han som talte til Moses, hadde gitt befaling om det».
Etter oppstandelsen ga JESUS sine disipler et påbud (Ap.gj. 1,1-5. Språket er militært; en ORDRE): De skulle ikke forlate Jerusalem før pinsedagens dåp i Den Hellige Ånd. Og dette var jo disipler som trodde på ham og var blitt undervist av ham i tre år. Han hadde også pustet på dem (Joh. 20,21-22) og sagt: «Ta imot Den Hellige Ånd». De skulle likevel vente og BLI FYLT av Ånden – og resultatet var tydelig: Frykten forsvant og Guds kraft overtok – Peter gikk fra livredd å fornekte Jesus til frimodig å tale slik at 3000 ble frelst.
PAULUS bringer Jesu ordre videre til oss i Ef. 5,18: «Bli fylt av Ånden!» Det er skrevet i bydeform (imperativ) og slik at det kan oversettes: «La dere stadig på nytt bli fylt av Den Hellige Ånd!»
For å bli frelst sier Bibelen at det er nok å påkalle Herrens navn og ta imot Jesu nåde. Og vi kan slik som noen av hans første disipler lytte til hans forkynnelse og bare på avstand være med i hans følge (menigheten). Men Apostlenes gjerninger forteller oss at kraften, frimodigheten og alt vi trenger for at store ting skal skje i Guds rike, er helt avhengig av at vi blir fylt av Ånden (Jesu ånd). Da kommer nådegavene i funksjon, og Ånden kan bruke oss som redskaper for både helbredelser, tegn og mirakler. Og vekkelse som på den første pinsedag! Guds vilje og største ønske er jo at alle skal bli frelst.
Stadig på nytt - ? Ja: Ap.gj. 4,31-33 forteller hvordan alle de troende på nytt ble fylt av Den Hellige Ånd; noe som ga dem stor kraft, stor nåde var over dem alle, og de talte Guds ord med frimodighet. Og hele stedet der de var samlet, skalv. Det skjedde mens de alle var forenet i bønn til Gud. Og Ap. gj. 9,22 forteller at Paulus, som brakte denne ordren fra Gud videre til oss, «stadig fikk større kraft».
Norske kristne sier ja og amen til at dåpen formidler Den Hellige Ånd og at vi gjennom bønn, nattverd og bibellesning/forkynnelse får del i dette. Jesus sier jo også i Joh. 6,63: «De ord jeg har talt til dere, er ånd og liv». Men hvorfor blir det så vanskelig når pinsedagens løfte om å bli FYLT av Ånden - med alle dets fantastiske virkninger – bringes på bane?
Sikkert av en grunn: Vi vil selv ha kontrollen, og det kunne ikke skjules, når noen ble fylt av Den Hellige Ånd. Og kan det heller ikke i dag. Og de ytre kjennetegn virker ofte like uforståelige i dag som den gang for 2000 år siden. Da Ånden ble gitt på pinsedagen, forteller Ap.gj. 2,1 ff at det brått kom et brus fra himmelen som når det blåser en sterk storm, og det fylte huset. Tunger likesom av ild kom til syne, og de begynte å tale i andre tungemål. De oppførte seg også slik at folk utenfra trodde de var fulle av alkohol. Bibelen forteller at det fremdeles kan se slik ut, for Paulus skriver i Ef. 5,18: «Drikk dere ikke drukne av vin, men bli fylt av Ånden!»
Da Paulus fikk sitt Jesus-møte ved Damaskus (Ap.gj. 9,4), falt han til jorden, ble blind og hørte en røst som talte til ham. Senere (9,18) kom Ananias og la hendene på Paulus. Han fikk synet igjen, og fikk høre at «Jesus ville at han skulle bli fylt av Den Hellige Ånd». Også i dag faller mange til jorden i møte med Åndens kraft.
Og mange skjelver, får rykninger og kanskje vrir seg under forbønnen som ofte finner sted. Da er det viktig å huske Jer. 51,29: «Jorden skjelver og vrir seg, for nå setter Herren i verk de planer han har.» Og Salme 104,32: «Når Herren ser på jorden, skjelver den». Ikke minst 2. Krøn. 16,9: «Herrens øyne farer over hele jorden, så han med sin makt kan hjelpe dem som helhjertet holder seg til ham.»
I Matt. 18, 12-14 forteller Jesus om mannen som eide hundre sauer og gjorde alt for ikke å miste en eneste av dem. Når Den Hellige Ånd møter den enkelte under forbønn, kommer omsorgen for enkeltmennesket spesielt godt fram: Det kan være masse tårer, kamp og høy lyd når sorg og vonde ting skal ut, som så kanskje munner ut i masse latter og glede. Rom. 14,17 taler om rettferdighet, fred og GLEDE i Den Hellige Ånd. Omgivelsene bør bare være med i bønn og takk for Guds gode gjerning med ett av sine barn.
I Ap.gj. 8,14-19 var det tydeligvis synlig for alle at de troende i Samaria fikk Den Hellige Ånd, uten at vi får vite konkret hvordan det ga seg uttrykk. I Ap.gj. 19,2-7 i Efesus, la Paulus hendene på tolv menn som begynte å tale i tunger og profetere da Ånden kom over dem. Da den Hellige Ånds gave ble utøst i Cæcarea, hørte også folk dem tale i tunger og prise Gud (Ap. gj. 10,46). Tungetalen i alle dens ulike former er ett av tegnene som har fulgt med helt fra den første pinsedag. 1.Kor. 14,15 taler også om å lovsynge i Ånden.
OG VI FÅR EN NY ORDRE I JUDAS 1,20:»BE STADIG I DEN HELLIGE ÅND!» Rom. 8,27 gir oss forklaringen på hvorfor dette er så viktig: «Det Ånden ber om for de hellige, er etter Guds vilje».
Men det virker som Gud har sin egen måte å snakke med og gjennom hvert enkelt av sine barn, for tungetalen synes å være like forskjellig som mennesker er forskjellige - når man ser bort fra de tilfeller da tungetalen er et vanlig jordisk språk. Dette kan virke både skremmende og uforståelig for de som er fremmede for dette – spesielt når det noen ganger kommer dyrelyder. Man glemmer Rom. 8,19: «Alt som er skapt, venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet». Og Johannes sitt syn i Åpenb. 5,13: «Hver skapning priste Gud!»
Bibelen løfter profetiens nådegave fram som spesielt viktig. «Jag etter kjærligheten, streb etter åndsgavene, mest etter å tale profetisk», skriver Paulus i 1. Kor. 14,1. «Den som taler profetisk, taler for menneskene, til oppbyggelse, formaning og trøst» og «bygger opp menigheten», fortsetter han. I Hosea 12,11 sier Herren vår Gud: »Jeg talte til profetene. Jeg lot dem få syner i mengde og talte i lignelser gjennom dem». Og Hosea 12,14: «Ved en profet førte Herren Israel opp fra Egypt, og ved en profet voktet han dem.»
Men siden profetien er så viktig, øker også åndskampen og fristelsen til å legge ens egne tanker og meninger inn i både tungetale-tydning og profetier. I Jeremia 23,16 advarer Herren mot slike falske profeter: «De bare narrer dere. Synene de forteller om, stammer fra deres eget sinn og ikke fra Herrens munn». Det gjelder å være våkne og prøve alt på Guds ord, før vi taler ut eller tar ord til oss. Vi kan også fristes til å bruke åndsgaver som bevis for vår egen læres sannhet og fortreffelighet, men det Ånden vitner om, sammen med vår ånd, er at vi er Guds barn (Rom. 8,16). Ellers gjelder at Guds nåde er nok for oss alle, for kraften fullendes i svakhet! (2. Kor. 12,9)
Prøv åndene, om de er av Gud, skriver Johannes (1. Joh. 4,2): «Guds Ånd kjenner dere på dette: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud».
Hvorfor er dette med Den Hellige Ånd så viktig for Gud (og oss)? Bibelen svarer (bl.a.):
Jesus sier i Joh. 6,63: «Det er Ånden som gjør levende; her kan mennesket intet utrette». Paulus i 2. Kor. 3,6: «Bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende!»
Peter skriver i 2. Peters brev 1,20 at vi framfor alt må vite at vi ikke på egen hånd kan tyde noe profetord i Skriften (Når vi leser Bibelen, er vi helt avhengige av å be Den Hellige Ånd «åpne» ordene for oss).
2. Kor. 3,17: «Herren er Ånden, og hvor Herrens Ånd er, der er frihet».
Rom. 8,13: «..dersom hans Ånd bor i dere, skal han som reiste Kristus opp, også gi deres dødelige legeme liv ved den Ånd som bor i dere».
Rom. 8,6: «Det mennesket av naturen trakter etter, fører til død, men det Ånden vil, leder til liv og fred».
Sakarja 4,6: «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, Allhærs Gud».
Jesaja 59,21: «Dette er den pakt som jeg vil slutte med dem, sier Herren: Min Ånd er over deg, og mine ord som jeg har lagt i din munn, skal aldri, fra nå og til evig tid, vike fra din munn og ikke fra dine barns eller barnebarns munn, sier Herren».
Jesaja 11,2-3: «Herrens Ånd skal hvile over ham, Ånden med visdom og forstand, Ånden med råd og styrke, Ånden som gir kunnskap om Herren og frykt for ham. Han skal ha sin glede i frykten for Herren».
Gal. 5,22: «Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, tålsomhet og selvbeherskelse..»
Gal. 4,6-7: «Fordi dere er barn, har Gud gitt sin Sønns Ånd i våre hjerter, og Ånden roper: «Abba, Far!» Derfor er du ikke lenger slave, men sønn. Og er du sønn, er du også arving, innsatt av Gud.»
1.Kor. 3,16: «Vet dere ikke at dere er Guds tempel, og at Guds Ånd bor i dere? Dersom noen ødelegger Guds tempel, skal Gud ødelegge ham. For Guds tempel er hellig, og dette tempel er dere.»
1.Kor. 2,10-11: «Ånden utforsker alle ting, også dybdene i Gud. Hvem vet hva som bor i et menneske, uten menneskets egen ånd? Slik vet heller ingen annen enn Guds Ånd hva som bor i Gud.»
Ef. 1,17-19: «Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få den Ånd som gir visdom og åpenbaring, så dere lærer Gud å kjenne. Måtte han gi deres hjertes øye lys, så dere forstår hvilket håp han har kalt dere til, hvor rik og herlig arven er for de hellige, og hvor veldig hans kraft er hos oss som tror».
GUD MENER ALVOR!
Jesus sier i Matt. 12,31-32: «Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. Den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende».
HVORDAN BLIR VI FYLT AV ÅNDEN?
De bibelske eksempler som er gitt, forteller at åndsfylte mennesker kan be og gjerne legge hendene på de som ønsker å bli fylt av Den Hellige Ånd. Dette gjelder nok fremdeles i dag.
I Joh. 3,8 sammenlikner Jesus Ånden med vinden, og sier at »den blåser dit den vil». Vi kan med andre ord oppleve veldig åndsnærvær også uten å være forberedt på det.
Men da Jesus i Lukas 11,1-13 lærte disiplene å be Fadervår, avsluttet han med veldige løfter også om denne bønnen (v 9-13): «Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for. Er det vel en far blant dere som vil gi sin sønn en orm når han ber om en fisk, eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gave, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham?»
KONKLUSJON:
«La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid» (Hebr. 4,16).
JOSVA 18,3 UTFORDRER: Josva sa til israelittene: «Hvor lenge vil dere dryge før dere går og inntar det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»
(Sitatene er fra 1978-oversettelsen av Bibelen, 3. utgave 1996, Det Norske Bibelselskap)
Øystein Røiseland,
Bryne