Per Eriksen fremmet en sak for prebyteriemøtet i Østre og saken ble enstemmig vedtatt: At man ved pastoransettelser skal forholde seg til det som er uttrykt i Frikirkens forfatning og reglement. Det som er ut over dette kan anbefales fra presbyteriet/tilsyn, men ikke være obligatorisk for menighetene. Saken gjaldt praksisen at kandidaten skal gjennomføre en egnethetstest ved pastorkall, men vedtaket gikk på at dette ikke kan være en obligatorisk ordning for menighetene når det ikke er del av Frikirkens reglement for kall av pastor.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
På prebyteriemøtet i Østre presbyterium ble det enstemmig vedtatt at man ved pastoransettelser skal forholde seg til det som er uttrykt i Frikirkens forfatning og reglement. Det som er ut over dette kan anbefales fra presbyteriet/tilsyn, men ikke være obligatorisk for menighetene. Her er noe av bakgrunnen for at undertegnede reiste denne saken.
Saken gjelder praksisen at kandidaten skal gjennomføre en (uforholdsmessig kostbar) egnethetstest ved pastorkall. Spørsmålet er hvordan dette er blitt presentert som en obligatorisk ordning for menighetene når det ikke er del av Frikirkens reglement for kall av pastor. Det høyst problematiske svaret kommer senere, men først en liten gjennomgang av hva som faktisk uttrykkes i Frikirkens reglement (som er det både menigheter og tilsyn er forpliktet på).
Forfatningens paragraf 6: «Forstanderen kalles av menigheten etter innstilling fra eldsterådet. Før eldsterådet gir sin innstilling til menigheten, skal presbyteriets godkjennelse innhentes.»
Forfatningens paragraf 9: «Menighetsmøtet er menighetens øverste beslutningsorgan, med myndighet i alle vesentlige saker som ifølge Forfatningen skal avgjøres på menighetsplan.
Følgende saker skal behandles og avgjøres av menighetsmøtet: Kall/valg og oppsigelse/avskjed av forstander….»
Forfatningens paragraf 12: «Styret godkjenner kall av forstandere og andre arbeidere som skal virke innenfor tilsynsområdet.»
Frikirkens reglement, punkt 1, reglement for eldsterådet:
Ved kall av forstandere følges denne prosedyren:
Når en menighet blir uten forstander, skal eldsterådet ta kontakt med tilsynsmannen for å få råd om hvem som bør kalles.
Eldsterådet kan sende inn en liste på inntil tre kandidater til godkjenning i presbyteriestyret. Dersom eldsterådet ber om godkjenning for en person som ikke er i tjeneste og ikke er ordinert i vår kirke, innhenter tilsynsmannen anbefalinger for kandidaten, og, om nødvendig har en samtale med vedkommende før det gis godkjenning til en menighet om å sende kall.
Når eldsterådet etter at godkjenning er gitt av presbyteriestyret, innkaller til menighetsmøte for å kalle forstander, oppgis navnet på kandidaten sammen med innkallingen.
Et presbyteriestyre må ikke gi en menighet tillatelse til å kalle en arbeider fra et annet presbyterium før det har vært tatt kontakt med tilsynsmannen i vedkommende presbyterium.
En menighet som er uten forstander, kan i samråd med tilsynsmannen vedta å utlyse stillingen. Det vises til «Retningslinjer ved utlysning av forstanderstillinger».
Her er det viktig å lese hva som sies – og hva som ikke sies! Det sies at «en person som ikke er i tjeneste og ikke er ordinert i vår kirke, innhenter tilsynsmannen anbefalinger for kandidaten, og, om nødvendig har en samtale med vedkommende.»
Dette gjelder altså bare kandidater som ikke er i tjeneste eller ikke er ordinert i Frikirken. Og tilsynsmannen kan – ikke skal – om nødvendig ha en samtale med vedkommende. Ifølge reglementet har egentlig ikke tilsynsmannen hjemmel til å ha en samtale dersom kandidaten allerede er ordinert pastor i vår kirke. En slik samtale er altså ikke obligatorisk, men kan selvfølgelig i noen tilfeller være nyttig om begge parter ønsker det.
Det står videre at vedtak om midlertidig forstander bare skal meldes presbyteriestyret. Her har tilsynet ingen formell grunn til å involvere seg i prosessen.
I punkt 8 Reglement for presbyteriet sies det noe om tilsynsmannens oppgave for å rekruttere nye medarbeidere: Arbeid for å rekruttere og prøve nye forkynnere og motivere dem til å ta utdannelse.
Dette er det ene stedet hvor tilsynsmannen får oppgaven å prøve nye forkynnere. Men sammenhengen er ikke knyttet til kall av pastorer, men til oppgaven å rekruttere nye medarbeidere.
Dette er hva Frikirkens reglement og forfatning sier. Ikke mer. Ikke mindre. Dette er hva tilsyn og menighet skal forholde seg til. Punktum. Verken menighet eller tilsyn kan lage egne regler for dette.
Hvordan kan det da ha seg at tilsynet ensidig har laget et regelverk som pålegger menighetene noe som ikke står i forfatning og reglement, men som tvert om kommer i direkte konflikt med dette? Presbyteriestyrets og tilsynsmannens oppgave er tross alt å se til at forfatning og reglement følges. Men tydeligvis ikke for sin egen del.
Hvorfor er så denne ordningen med obligatorisk og kostbar egnethetstest kommet til? Det går noen år tilbake. Den gang var det Modum Bad som gjennomførte den. Etter at denne ordningen opphørte, var det en mer standardisert test som brukes bl. a. av næringslivet som blir benyttet. Men hvem har bestemt dette? Etter litt undersøkelse fant jeg svaret: Daglig leder! Problemet er bare at Frikirken ikke har noen daglig leder. Frikirkens hovedkontor har en daglig leder, men denne personen har ingen rolle i Frikirkens struktur. Denne personen har ingenting verken med presbyteriene eller menighetene å gjøre. Denne personen finnes ikke i Frikirkens forfatning eller reglement.
Daglig leder har så sammen med tilsynsmennene bestemt denne ordningen. Men dette er heller ikke noe organ som finnes i Frikirken formelt sett. Dette er ikke et organ som kan binde menighetene til noe som helst.
Ordningen er blitt forsvart med at presbyteriet trenger kunnskap om en person for å gi en godkjenning. Og det kan være rimelig. Derfor åpner reglementet for at man kan samtale med en person man ikke kjenner fra før, og man kan innhente informasjon fra tidligere arbeidsgiver o.l. Dette koster ikke noe. Men tilsynet er ikke et ansettelsesorgan. Det er en sikkerhetsventil.
Jeg tror den praksisen som har utviklet seg beror på en misforståelse som brer om seg i Frikirken, ikke minst fordi svært mange i viktige posisjoner kommer fra andre sammenhenger og ikke egentlig har en dypere forståelse av Frikirken egenart og historie. Man tror at Frikirken styres ovenfra, men helt fra starten er Frikirken en menighetsbevegelse som styres nedenfra. Og helt grunnleggende, og kanskje den viktigste grunnen til at Frikirken i det hele tatt ble til, er menighetenes kallsrett.
Det er godt vi har et tilsyn som kanskje kan hindre de mest katastrofale feilansettelser. For vi har dessverre flere eksempler på det. Det skjedde blant annet i egen menighet på 90-tallet, men da var det presbyteriet som presset på menigheten en pastor som viste seg å være lite egnet. Grunnleggende tror jeg at menighetene selv har best kompetanse for å finne en pastor som passer deres kultur og teologi. Hvis menigheten er usikker, kan tilsynet gjerne tilby en egnethetstest, men da bare som et tilbud. For dette må forankres i de ordninger vi har.