Omvendelse

VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.

OMVEND, OMVENDE, OMVENDELSE, OMVENDELSEN, OMVENDER, OMVENDT.

I min Bibel, NB88/07, Bibelen Ressurs, finnes en versjon av begrepet omvendelse til sammen 74 ganger i en av de ovennevnte formene. Betydningsfullt? Ja, absolutt.

I forbindelse med Frikirkens synodemøte i juni 2024 skulle jeg gjerne sett en opptelling over hvor mange ganger omvendelse var blitt nevnt fra talerstolen. Begrepet kommer svært tydelig fram i Luk.13. 3-5. Jesus hadde en tydelighet som muligens ikke er kommer like klart fram i den mer moderne forkynnelsen. Ofte sies det at «vi vil så gjerne inkludere», eller «vi inviterer til et fellesskap». Verken inkludering eller fellesskap er noen «himmelbillett». Frikirken, eller en hvilken som helst «kristelig organisasjon» eller kirke, kan ikke utstede eller forkynne et annet evangelium enn det Jesus ga oss, for å sikre oss adgang til GUD Far, Skaperen og et liv med Ham. Det vil være vranglære.

I sammenhenger der det livet man lever skal være avgjørende for forståelsen av behovet for omvendelse eller ikke, vil tolkninger og forståelse av begrepet og innholdet være avgjørende. Mark. 2.17. Enten man er heterofil synder, eller homofil eller annen kategori, er begrepene synd og omvendelse knyttet så sterkt til Jesus og hans gjerning for menneskeslekten, at man ikke kan bortforklare eller minimere betydningen for dem det gjelder, altså synderne. Er du en tyv, så trenger du omvendelsen til å slutte å stjele. En svindler, eller en dranker eller horebukk, eller kanskje «bare en løgner»? Omvendelsen fra «noe» til Jesus vil innebære erkjennelse av syndig liv som er trass mot GUD, til et ønske om å leve i et omvendt forhold, men til Jesus.

Den tydelige konsekvensen blir å ville en gjennomføring av dette ønsket. Viljes-handlingen viser realiteten i det å avstå fra den synden man har levd i. Derfor vil manglende omvendelse egentlig bare være en fortsettelse av å leve i synd. Kan det forsvares? Kan forkynnelse uten henvisning til Jesu offer for våre synder, med den logiske omvendelsen som resultat, være rett lære?

Har Frikirkens ledere, pastorer (les hyrder) mistet forkynnelsen av frelse fra «noe» til Jesus, eller har den blitt forsømt? Hvorfor skal en ny forkynnelse få plass i våre menigheter, når den lanserer en alternativ forståelse av Rom. 1. 24-27 ? Denne læren forkynner ikke omvendelse, men…. «fortsett det livet du lever, du er god nok som du er», «det vil alltid være muligheter til tjeneste i vår menighet, for deg også…»

Det vil være et åpenbart svik ovenfor syndere som selv vil omvende seg til Jesus, om vi reduserer nødvendigheten, fordi det da tilsynelatende ikke er avgjørende for frelsen i Jesu blod og sår. 

De som søker et nytt liv i Jesus, skal få det forkynt av kristus-følgere som forholder seg til Ordet, og innholdet, i sannhet.

Ingar Clausen

Porsgrunn