Svein Femtehjell var delegat og tilhørte det omtalte "mindretallet", men synes det var positivt at det nå defineres som sentralt lærespørsmål. Han er også glad for at synoden sa at samtalene skulle fortsette om hvordan kirke og menighet skal være ærlige og inkluderende fellesskap.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
Jeg var delegat under årets synodemøte fra Fredrikstad menighet. Jeg har tidligere vært delegat på synodemøter i 1977 og 1979 som pastor i Lillesand Frikirke og i 2005 som delegat for Fredrikstad.
Jeg tilhørte mindretallet på årets synodemøte og mener spørsmålet om forpliktende homofilt samliv ikke er et lærespørsmål, men et viktig spørsmål for at homofile skal kunne leve i forpliktende samliv og samtidig ha alle rettigheter i Frikirken.
Etter min mening har vedtaket begrenset betydning for menighetenes daglige liv, men er fortsatt belastende i forhold til homofiles plass i våre menigheter.
Utfordringen i menighetene vil være å stå sammen med ulike syn. De aller fleste vil ønske at menigheten fortsatt skal være et samlende sted. Det bør derfor initieres forsoningsgrupper som arbeider for å følge Jesu bud til menigheten: “Dere skal elske hverandre!”.
Kulturen på dette møtet var ganske annerledes enn hva jeg har opplevd tidligere. Selv under forhandlingsmøtene var det bønn og sang. Debatter blir ikke nødvendigvis mer kristelig om det bes oftere(Mat.6). I tillegg var det invitert “kule” predikanter/foredragsholdere som i hvert fall i liten grad sto på luthersk grunn.
Et synodemøte skal behandle mange saker, men sakene om samliv og homofiles plass i menigheten overskygget alle andre saker. I denne saken hadde jeg en sterk følelse av at flertallet og mindretallet sto på hver sin side av en kløft og ropte over til hverandre uten å høre hva den andre part sa.
Følgende vedtak fikk ⅔ flertall:
Synoden deler konklusjonen om at samlivsteologi må anses som et sentralt lærespørsmål og at det derfor ikke er mulig å lære og praktisere forskjellige lærer selv om det finnes mange ulike meninger blant frikirkens medlemmer. Det forventes at alle ordinerte forholder seg lojalt til Frikirkens vedtatte lære gjennom sin forkynnelse, undervisning, sjelesorg og liturgi.
Synoden ønsker at vi fortsetter samtalene om hvordan vi som kirke og menigheter kan skape ærlige og inkluderende fellesskap, der vi kan snakke åpent om viktige og vanskelige spørsmål, inkludert samlivsteologiske spørsmål.
Det er en interessant endring i synodekomiteens flertallsinnstilling relatert til synoderådets formulering uten at det så langt jeg oppfattet ble understreket fra komiteen eller holdt fram i debatten:
Synoderådet:
“Undervisning, veiledning, tilsyn og læresamtaler samt liturgi skal foregå i overensstemmelse med dette dokumentet.”
Synodekomiteens vedtak:
Det forventes at alle ordinerte forholder seg lojalt til Frikirkens vedtatte lære gjennom sin forkynnelse, undervisning, sjelesorg og liturgi.
La det være klart at menighetene skal være lojale mot vedtaket. Samtidig er det viktig å holde fram at det i praksis vil ha liten eller ingen betydning!
For hva vil det bety i forhold til forkynnelsen? Jeg har aldri omtalt eller hørt andre forkynnere omtale “likekjønnet samliv” i en vanlig preken.
Og hva vil det bety i forhold til undervisning? For det første må det bety å holde fram Frikirkens vedtatte lære. Dernest invitere til samtale om spørsmålet, noe også synodevedtaket forutsetter. Og så kunne holde fram sitt eget syn. Dette vil ikke minst være aktuelt i konfirmantundervisning og blant barn og unge. Hva vil det bety i sjelesorg? Ingenting. I det sjelesørgeriske rom gjelder det ingen vedtak. Og hva vil det bety for liturgien? Den vil være uforandret.
-
Å leve i menigheten, i kjærlighet, selv om det er to syn.
-
Det bør etableres en motkultur hvor det
-
utarbeides en alternativ samlivsteologi på luthersk grunn.
-
har en gjennomgang av skriftsynet som står opp i mot den biblisismen som nå gjør seg gjeldende.
-
utfordrer alle ledd i Frikirken til større åpenhet i alle saker som gjerne knyttes til læremessige relasjoner og etablere en gruppe som følger opp dette.
-
starter en fornyelsesprosess knyttet til vår lutherske plattform.
-
ha håp om at utviklingen gir homofile likeverd i våre menigheter.
-
For noen av oss betyr det også å gå en kanossagang til våre homofile venner.
Undertegnede fortalte under synodemøtet historien om Kristian. 17 år. Aktiv frikirkegutt. Fotballgutt. Homofil. Forelsket i Andreas. Jeg spurte delegatene og særlig Tor Erling Fagermoen, om det var vår oppgave å pålegge Kristian sølibat gjennom livet, eller fortelle at han vil gå fortapt om han inngår et likekjønnet samliv.
Fagermoen svarte, men svarte ikke. Hverken på synodemøtet eller i Dagsnytt 18 dagen etter.
Svein Femtehjell
Fredrikstad