VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
Jeg forstår at mange med en lang og god relasjon til Frikirken, sterkt ønsker å kjenne seg fri til å lære og leve etter sin overbevisning nettopp i dette fellesskapet. Det overrasker meg derfor ikke at de som er uenig i synoderådets vedtak reagerer, og kanskje er det redselen for å bli ekskludert, kansellert og utestengt som slår inn. Det ønsker jeg å ta på alvor. Så la oss hjelpe hverandre til å opptre respektfullt og lyttende, og ha omsorg for hverandre, også i den videre dialogen.
Vedtaket som ble gjort av synoderådet innebærer ikke en endring av Frikirkens lære eller forståelse av samlivsteologi som et bekjennelsesspørsmål. Den fastholder det Frikirkens synodestyre, lærerråd, teologisk fagråd, synoderådet og synoden har bekreftet flere ganger de siste 30 årene. Det betyr selvfølgelig ikke at vi ikke skal drøfte temaet på nytt, men det hjelper oss kanskje å sette synoderådets vedtak i perspektiv.
Frikirken har hatt et avklart standpunkt til likekjønnet samliv, også bekreftet av synoden gjentatte ganger. Vi har også tidligere uttrykt at vi ser på dette spørsmålet som et bekjennelsesspørsmål. Det er altså ikke en ny tanke som har kommet de siste årene. Frikirken har levd med dette spørsmålet som et bekjennelsesspørsmål, uttalt de siste gangene i 2000, 2016 og nå i 2023.
I 2000 ble det sendt ut en veiledning utarbeidet av lærerrådet ved Den Evangelisk Lutherske Frikirkes studiesenter og synodestyret, til Frikirkens menigheter. I denne veiledningen heter det:
«Det som gjør dette temaet så alvorlig, er at temaet berører selve den grunnleggende forståelsen av det reformatoriske skriftprinsipp (Skriften alene som norm for liv og lære) og den grunnleggende forståelsen av Bibelen som lov og evangelium. Ut fra vår kirkes bekjennelsesskrifter (jfr. Luthers lille katekisme) er dette dermed også å betrakte som et bekjennelsesspørsmål.»
Synoderådets flertall har valgt å holde fast ved den forståelse Frikirken har hatt av dette spørsmålet som et bekjennelsesspørsmål. For menigheter og ordinerte innebærer dette samme ansvar og forpliktelse på kirkens lære, i undervisning, veiledning og liturgiske handlinger, som før vedtaket.
Dokumentet «Omsorg for liv og lære» ble vedtatt av synoderådet i forrige periode, og godkjent av synoden i 2022. Der ser vi at omsorgens viktigste kanaler er forkynnelse, undervisning, veiledning og sjelesorg. Gjennom undervisning og forkynnelse må vi være modige på å holde fram den læren som er grunnlag for vårt kirkesamfunn og gjennom sjelesorg og veiledning må vi møte enkeltmennesket og det de bærer på. Ingen skal stenges ut av fellesskapet på bakgrunn av livsførsel eller meninger, heller ikke fra nattverdfellesskapet.
I vår kirkes ordning er det ikke slik at menigheter eller synoden kan komme med endringsforslag i saker synoderådet har vedtatt. Synoden kan kun underkjenne eller bekrefte synoderådets vedtak.
La meg samtidig understreke at jeg mener det er fint og viktig at ulike meninger og tolkninger kommer frem i debatten. Så la oss hjelpe hverandre til å føre en respektfylt samtale frem mot synodemøtet.
Jarle Skullerud
synodeleder