– Fagermoen legger stor vekt på den brede enigheten til forslaget om ny skriftsynserklæring. Dette er en noe forbausende gjengivelse av sakens behandling, skriver Svein Femtehjell i dette innlegget og fortsetter: – Det nye synodestyret har etter min mening ikke fått noe “go” i vedtaket på synodemøtet. Derimot en utfordring til å klargjøre sitt ståsted i skjæringspunktet mellom evangelikal, reformert kristendomsforståelse og en tilsvarende luthersk forståelse av evangeliet.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
I en ytring i Magasinet Veien 22.august gir vår nye synodeleder Tor Erling Fagermoen sin oppsummering av synodemøtet i juni.
Mye kunne vært kommentert fra ytringen, men her vil jeg bare bemerke et forhold; Fagermoen legger stor vekt på den brede enigheten til forslaget om ny skriftsynserklæring: ”Det er verdt å merke seg at Synoden i saken om Synoderådets protokoll også uttalte seg om Skriftsynserklæringen. Hele 153 delegater stemte for å takke for arbeidet med Skriftsynserklæringen, mens bare 7 stemte imot og 1 stemte blankt. Dette sier noe om at det er en felles vilje i kirkesamfunnet til både å bruke og til å la seg veilede av Guds Ord.”
Dette er en noe forbausende gjengivelse av sakens behandling.
Komiteen som behandlet saken la nemlig fram et forslag som på ingen måte gav sin tilslutning til skriftsynserklæringen som ble fremmet av synoderådet etter initiativ fra synodestyret under Jarle Skulleruds ledelse..
“Synoden takker for arbeidet med ny skriftsynserklæring. Synoden godkjenner synoderådets protokoll Sak 3/2021-2024 Revisjon av Frikirkens skriftsynserklæring, men ber synodestyret avklare hvordan dokumentet skal brukes og om det erstatter eller er et supplement til tidligere skriftsynserklæring.”
Denne formuleringen ble vedtatt uten debatt nettopp fordi forslaget forutsatte en ny gjennomgang av synoderådets forslag relatert til at Frikirken faktisk har en vedtatt skriftsynserklæring fra 1968 og bekreftet i en ny gjennomgang i 1991.
Det er interessant at det forrige synodestyret på eget initiativ ønsket en revidering av det vedtatte skriftsynet, uten noen nærmere begrunnelse for hvorfor.
Det er interessant at den reviderte erklæringen lagt fram på synodemøtet, har sin forankring i Lausannebevegelsens Cape Town-erklæring fra 2010. Denne bevegelsen har bred tilslutning relatert til sitt fokus på misjon. Samtidig er det en bevegelse som teologisk har sin tyngdepunkt i amerikansk evangelikal kirkeliv og teologi. Mye av dette er ingen selvfølgelig del av et luthersk ståsted.
Ettersom dette skulle være en revisjon av eksisterende skriftsynserklæring er det også underlig at det overhode ikke referes til denne i det framlagte dokumentet.
I motsetning til erklæringen som ble lagt fram på årets synodemøte, har den vedtatte erklæringen en klar forankring i luthersk teologi og har derfor også en uttrykt formulering om samsvar mellom skriften og bekjennelsen.
Det nye synodestyret har etter min mening ikke fått noe “go” i vedtaket på synodemøtet. Derimot en utfordring til å klargjøre sitt ståsted i skjæringspunktet mellom evangelikal, reformert kristendomsforståelse og en tilsvarende luthersk forståelse av evangeliet.
Svein Femtehjell
Fredrikstad