Urettferdig ordning?

Denne spalten heter YTRING. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.

Svein Femtehjell forsøker i sitt innlegg 10. november å vekke til live en ny debatt om finansiering av fellesarbeidet i Frikirken. Med mye pathos argumenterer han for at andre bør betale mer, slik at hans menighet kan betale mindre, basert på det han kaller "rettferdighet". Hvis jeg forstår ham rett mener han dagens ordning er urettferdig fordi hans menighet betaler en stor andel av innsamlede midler til fellesarbeidet, og vil bli mer rettferdig dersom andre menigheter betaler mer.

Denne saken har blitt behandlet av to synoder, og Fredrikstad menighets forslag om en inntektsbasert modell har falt begge ganger. Synodestyret forsøkte å finne en middelvei og foreslo en modell basert på en kombinasjon av medlemstall og inntekter, men også dette falt i siste synodemøte. I stedet ble det vedtatt at i mangel av et bedre forslag fortsetter vi med dagens modell, men synodestyret ble anmodet å se på en løsning for menigheter som får særlig høye kostnader til bidraget til fellesarbeidet ift. inntektspotensialet.

Kristiansand Frikirke vil i 2023 betale 21,88 % av sine samlede inntekter til fellesarbeidet. Det er temmelig lik prosentsats som Fredrikstad betaler. Allikevel ville vi med Fredrikstads foreslåtte modell, og synodestyrets foreslåtte modell, måtte øke innbetalingene til fellesarbeidet betydelig. Siden vi, som de aller fleste menigheter, ikke har store overskudd i regnskapene våre, ville det tvinge oss til å enten øke inntektene enda mer, alternativt kutte kostnadene. Kostnadskutt i denne sammenhengen er lik redusere antall ansatte. Inntektsøkning ville bety at vi måtte øke givertjenesten.

Vi er altså i en situasjon der vi allerede har en god del høyere givertjeneste enn Fredrikstad, men bes om å redusere virksomheten eller få medlemmene til å gi enda mer. Og hvorfor? For at Fredrikstad skal slippe å gjøre samme jobben! Er dette virkelig rettferdighet?  

Saken blir verre for vår del: Vi har en stor andel eldre medlemmer, som er gode givere. Eldre mennesker dør fra tid til annen, og givertjenesten deres faller bort. Yngre medlemmer kommer til, men vi erfarer som Fredrikstad at det tar tid før et ungt medlem klarer å gi like mye som et velhavende eldre. Vi ser derfor på en inntektskurve som går nedover. Naturligvis jobber vi med å snu denne trenden, men i mellomtiden ville det være krise for oss at betaling av fellesarbeidet skulle skje basert på hva inntektene har vært for ett eller to år siden. Det ville, selv uten at det nominelle beløpet som skal betales øker, bety at vi kronisk får større og større underskudd.  Rettferdig?

Rettferdighet, etter min begrensede forståelse, er at alle har like muligheter, og at vi hjelper dem som trenger hjelp når et akutt problem oppstår. Siden vi er en frikirke, er medlemmene ansvarlige for å dekke kostnadene med å drive menighet og kirkesamfunn gjennom givertjeneste og dugnad. Jeg tilhører en menighet som jobber aktivt med å inkludere nye mennesker ved å tilby fellesskap gjennom deltagelse, medansvar og medfinansiering, alt etter den enkeltes evne. Jeg tenker at alle har mulighet til å delta i givertjeneste, og at ansvarliggjøring på at alle gir etter evne er vesentlig for å bygge tilhørighet og følelse av å være en viktig del av fellesskapet. Vi har derfor samtaler med dem som ønsker medlemskap der vi snakker om hvordan medlemskap med stemmerett forplikter til deltagelse og givertjeneste etter evne.

Jeg er glad for at synodemøtene i 2017 og 2022 sa nei til modellen Fredrikstad foreslo, men jeg håper Fredrikstad og andre menigheter som har en for stor byrde å bære ift. finansiering av fellesarbeidet får hjelp av den vedtatte ordningen.

Are Mikael Røiseland

Leder av eldsterådet, Kristiansand menighet