– Jeg vil med dette oppfordre Frikirkens myndige lekfolk til å bruke sin stemme og underkjenne den innstilling vi har fått fra vår kirkes øverste organer. Innstillingen fra synoderådet vil, om den blir nedstemt på synodemøtet i 2024, bli sendt tilbake for revurdering. Hva som skjer da vil tiden vise, skriver Svein Gunnar Gundersen.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
«Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile», sier Jesus.
Gjelder ikke dette også de homofile, som leter desperat etter en menighet hvor de kan leve i en trofast relasjon med en av samme kjønn og ha Guds velsignelse over livene sine? Skal Frikirken begrense rekkevidden av Jesu kjærlighet.
De homofile i vårt land har opplevd en lang prosess fra å være ettersøkt av loven samt utenforskap fra familie, venner og menighet. Jeg har selv møtt mange i min legepraksis og vært vitne til fortvilelse og selvmord. Samfunnsendringen har kommet disse i møte, og mange har kommet «ut av skapet», selv om jeg mistenker fortsatt at noen skjuler sin legning fordi de ikke opplever aksept.
Midt i dette står nå Frikirken i en spagat om hvordan vi skal forholde oss til homofile som medlemmer og ledere i vårt kirkesamfunn. Våre menigheter skal nå stemme over et forslag fra synode-styret / synode-rådet om at likekjønnet samliv er kirkesplittende og i strid med Frikirkens forfatning og bekjennelses-skrifter. Dokumentene som nå er sendt ut til menighetene er for meg skremmende lesning. Jeg er ikke teolog, men kan ikke se noen dyptpløyende teologisk argumentasjon i dette materialet. Snarere tvert imot leser jeg mellom linjene en angstfylt strategisk argumentasjon om at hvis vi aksepterer homofiles medlemskap vil mange av våre konservative medlemmer melde seg ut. Jeg aner at dette er stemmene til pastorer som allerede har meldt seg ut av andre kirkesamfunn på grunn av samme problematikk, og som nå trodde de hadde funnet en «trygg havn» i Frikirken.
Selv er jeg Frikirke-medlem i fjerde generasjon. Min oldefar var dansk hugenott av fransk slekt, som hadde flyktet fra pavedømmets teologiske svøpe. Han var opptatt av det myndige legfolks rett til å styre sitt eget kristenliv, og var med på å starte Frikirken i Vennesla på slutten av 1800-tallet. Jeg er en stolt etterfølger av hans og Frikirkens ordninger om at det er menighetsmøtet som er stedet hvor det tas bestemmelser. Her taler det myndige lekfolket. Og så sendes representanter som reflekterer dette til synoden for endelig avgjørelse for hele kirkesamfunnet. Så også i denne saken.
Etablering av et synoderåd, eller det jeg vil kalle et «overeldsteråd» bryter med Frikirkens «bottom-up-demokrati». Prosessen rundt likekjønnet samliv har vist at Frikirken har en ledelse med en klar konservativ tyngde. Vi har fått høre at medlemmer som har vært aktuelle for sentrale funksjoner, har blitt spurt om sitt syn på likekjønnet samliv, og ikke noe annet. Dette er opprørende for de av oss som tenker annerledes. Vi har også sett at de få med avvikende meninger har trukket seg fra sentrale organer og prosesser fordi mostanden har vært massiv. Hvor ble det av dialog-prosessen sentralt? Mindretallet trakk seg pga manglende dialog.
Som sagt er jeg ikke teolog, men støtter meg derfor på teologer jeg har tillit til. Nå er det stadig flere konservative teologer som re-tolker de bibelske utsagn som det vises til i denne debatten. For meg er dette nok. Selvfølgelig skal vi ikke akseptere utskeielser og all slags seksuelle avvik som påtales i Paulus-brevene. Jesus sa ikke noe om likekjønnet samliv, men talte vel om trofaste og livslange forhold generelt.
Jeg vil med dette oppfordre Frikirkens myndige lekfolk til å bruke sin stemme og underkjenne den innstilling vi har fått fra vår kirkes øverste organer. Innstillingen fra synoderådet vil, om den blir nedstemt på synodemøtet i 2024, bli sendt tilbake for revurdering. Hva som skjer da vil tiden vise. Dette har menighetene i Treungen og Vester Frikirke anbefalt. Men hvis innstillingen blir vedtatt på synodemøtet 2024, blir det Frikirkens lære på dette punktet, med alle de konsekvenser det vil ha for oss endrings-villige.
Frikirken bør dessuten revurdere Synoderådets funksjon. Dette ble etablert for at de ordinerte skulle beholde sin styringsrett over kirkesamfunnet da vi fikk lek-representasjon til synoden og i en tid da kvinne-representasjon kom opp. Som kjent ble kvinnene til slutt likestilt med menn etter aksjon fra et myndig lekfolk, og vi har nå kvinnelige pastorer, eldste og representanter tilmed i ledelsen. Synode-rådet bør forenkles, legges ned eller åpnes for lek-representasjon.
Jeg har en visjon om en Frikirke som går med åpent sinn inn i framtiden, inkluderer homofile som ønsker å leve i troskap og andre som ser at her kan de få et inkluderende fellesskap hvor de kan gi Kristi gaver videre til nye generasjoner. «Se hvor de elsker hverandre», sa de om de første kristne. Det motsatte tør jeg ikke en gang reflektere over.
Svein Gunnar Gundersen
Tidligere misjonslege for Frikirken