– Vi møter motstand på vår vei mot likestilling og ivaretakelse av skeive i Frikirken. Veien kan synes både bratt, slitsom og smal. Jeg er allikevel ikke i tvil om at jeg går videre med frisk mot. Vi må stå på for de av oss som på en ukjærlig måte blir diskriminert og fordømt. Alle som er skeive og deres nærmeste, må møtes med kjærlighet og ikke bli stående alene. Derfor har min vei mot en åpen og inkluderende Frikirke følgende veikart: Kjærlighet, Kunnskap og Kjennskap, skriver Anne Mia Myhre fra Kristiansand.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
Fra jeg var 16 år og nyfrelst, har det å være kristen for meg, vært å gå mot en herlig varm sol. Glad, omsluttet, trygg og takknemlig har jeg blitt dratt mot varmen, samtidig som lysstrålene også har vist meg min synd og utilstrekkelighet. Til tross for at livet ikke bare har vært lett og har inneholdt både store tap og store utfordringer, har det vært en fin reise. Den gode varmen er der fortsatt.
Av de konservative blir vi av noen anklaget for ikke å være bibeltro. Det kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg har stor glede av å lese bibelen og fascineres av alt det fantastiske som står der. Her er det mye mat for sjelen. Det gjelder både de store linjene om Guds kjærlighet til oss og alle de fantastiske konkrete vers og fortellinger som gir oss styrke på veien og veivisere for livet. Jeg står trygt på mitt bibelske fundament i mitt møte med skeive.
Vi møter motstand på vår vei mot likestilling og ivaretakelse av skeive i Frikirken. Veien kan synes både bratt, slitsom og smal. Jeg er allikevel ikke i tvil om at jeg går videre med frisk mot. Vi må stå på for de av oss som på en ukjærlig måte blir diskriminert og fordømt. Alle som er skeive og deres nærmeste, må møtes med kjærlighet og ikke bli stående alene. Derfor har min vei mot en åpen og inkluderende Frikirke følgende veikart: Kjærlighet, Kunnskap og Kjennskap
Kjærlighet, fordi den er det største av alt. Den ivaretar, oppreiser, styrker og leger de sårede hjerter. Og her er det mange som har blitt alvorlig såret.
Kunnskap, fordi det er det beste virkemidlet mot uvitenhet og diskriminering. Når man først har fått åpnet øynene og sett deres smerte, er det ikke mulig å snu. Vi må ha kunnskap om deres liv: Hvem de er, hva de sliter med, hvordan de blir behandlet. Vi vet at det er en stor andel av oss, som er skeive.
Kjennskap, fordi stemmene til skeive må bli lyttet til og hørt. Vi må gjenkjenne deres smerte både i livet generelt og i menighetene spesielt. Deres samliv må, på samme måte som heterofil kjærlighet, bli målt på kjærligheten, på frukten av det den skaper.
Målet for denne veien er at alle skal kjenne at de er elsket, Kjærlighet. Med Kunnskap skal vi komme oss dit. Kjennskap gjør det mulig for oss å nå målet sammen.
Mitt veikart bygger jeg blant annet påfølgende sentrale uttalelser fra Jesus og Paulus:
Kjærlighet
«Ha ingen skyld til noen, enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste, har oppfylt loven. For disse budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, eller hvilket bud det så er, sammenfattes i dette: Du skal elske din neste som deg selv. Kjærligheten gjør ikke noe ondt mot nesten. Derfor er kjærligheten oppfyllelse av loven» (Rom. 13: 8-10).
«Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv» (Luk. 10:27)
Kunnskap
Den barmhjertige samaritan (luk.10:28-37). «Hvem av disse tre synes du nå viste seg som en neste for ham som ble overfalt v røvere? Han svarte: «Den som viste barmhjertighet mot ham.» Da sa Jesus:» Gå du og gjør som han» (v 36-37).
«Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri» (Joh. 8:32).
Kjennskap
«Men åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av loven» (Gal. 5:22-23). «La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp. Så la oss gjøre godt mot alle så lenge det er tid, og mest mot dem som er vår familie i troen» (Gal. 6:9-10).
Alle er vi skapt i Guds bilde og trenger noen å dele livet med. «Det er ikke godt for mennesket å være alene» (1.Mos.2.18). Dette gjelder også alle skeive. Det er ikke i samsvar med Jesus sine ord om nestekjærlighet og barmhjertighet å kreve at noen av oss som har funnet sin elskede, ikke kan leve i trofaste parforhold.
Hvordan vi jobber og hvordan vi oppfører oss underveis på denne veien er også viktig. Selv om mange av oss er sinte og opprørte, må vi forsøke å møte dem som er uenige med oss, med den samme kjærligheten som vi vil at de skeive skal møtes med. Samtidig som vi må si ifra om hvor ukjærlig og i strid med Jesus ord deres praksis er.
Guds lyskastere
Jesus sier at den veien vi går er smal (Mat.7:14). Men han sier også i Joh. 3:16: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv». Dette bekrefter Paulus på mange steder i sine brev, som i Rom. 8:38-39: «For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus vår Herre».
Så mine søsken i troen, vær frimodige og mist ikke motet. Riktig nok er veien mot en åpen og inkluderende Frikirke smal, bratt, slitsom og tar tid, men den er flombelyst med Guds kjærlighet.
Anne Mia Myhre
Kristiansand