Jan Gossner skriver et innlegg om hvordan Dnk under Kirkemøtet i 2007 vedtok å sidestille to syn på homofilt samliv og åpne for vigsel av likekjønnede. Dette mener han var grunnen til at synodemøtet i 2008 ikke gikk inn for samarbeidsavtale med Dnk.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen.
"To kirker - én tro." het heftet som dannet basis for en samarbeidsavtale mellom Den norske kirke og Frikirken. Jeg var selv med på det arbeidet, som ble avsluttet i 2006.
Siden begge kirkesamfunn hadde samme bekjennelsesgrunnlag - Bibelen, de oldkirkelige bekjennelser, Confessio Augustana og Luthers lille katekisme var det ikke nødvendig å drøfte annet enn kirkeordning, vurdering av utdannelse for pastorer og andre ting som hadde med samarbeid og utveksling av arbeidere å gjøre. Det hele gikk stort sett greit og trengte bare fire møter og to gode sekretærer, Terje Solberg og Stephanie Dietrich.
Vi var fra Frikirkens side tydelige på at det var prester, ledere og biskoper som hadde hevdet syn som gjorde et vanskelig med samarbeid og "alter-og prekestolfellesskap". Men så lenge biskopene som kollegium og Kirkemøtet ikke hadde vedtatt noe som klart stred mot Bibel eller bekjennelse kunne en nasjonal samarbeidsavtale inngås mellom de to kirkesamfunnene, og praktiseres lokalt og regionalt der det var mulig og tjenlig.
Det ble lagt opp til at avtalen skulle undertegnes og begivenheten feires i Oslo og Kristiansand, etter godkjennelse på Kirkemøtet i Dnk og Synodemøtet i Frikirken.
Men på Kirkemøtet i 2007 vedtok Dnk å sidestille to syn på homofilt samliv og åpne for vigsel av likekjønnede.
Dette var kjent på Synodemøtet 2008, og ble oppfattet som en prinsipiell endring i forholdet mellom våre to kirker, og forslaget om å godkjenne samarbeidsavtalen ble nedstemt (med 88 mot 77 stemmer). Også de som stemte for avtalen uttrykte uro over vedtaket på Kirkemøtet i 2007, som åpner for å legitimere likekjønnet samliv.
Jeg hadde selv et innlegg der jeg måtte si at etter det som var skjedd på Kirkemøtet hadde jeg ikke noe annet valg enn å stemme mot den avtalen jeg hadde vært med på å arbeide frem.
Det var en trist dag, og synodeformann Arnfinn Løyning måtte gå ut å telefonere til kirkerådsleder Nils Tore Andersen at det ikke ble noen avtale, ei heller noen markering eller feiring. Han skulle senere reise til Kirkemøtet i Trondheim.
Det er viktig å minne om at det var Kirkemøtet/Dnk som ødela dette, og at grunnlaget for avtalen ikke lenger eksisterer.
At ikke alle var enige, og at mange har glemt dette eller ikke fått det med seg er vel så. Men slik ble det, og det er klart eksempel på at spørsmålet om homofilt samliv og vigsel av likekjønnede er kirkesplittende, og at det allerede finnes et eksempel på det i vårt land.
Når det før Synodemøtet i Frikirken 2024 også diskuteres om det bryter med Bibel og bekjennelse, er svaret ja. Det er ikke dekning for likekjønnet samliv i Skriften, og så lenge Luthers lille katekisme med budene og hustavlene er et bekjennelsesskrift, burde saken være klar.
Jan Gossner
Tidligere pastor i Frikirken