349931060_265171462752544_6688516186300261208_n
Ved Arendal Frikirke ble det i juni reist en minnestein for menighetens første forstander og kirkesamfunnet første leder, Paul Wettergren (Foto: Arendal Frikirke).

Minnemarkering for Frikirkepioneren Paul P. Wettergren

Ved Arendal Frikirke ble det i juni reist en minnestein for menighetens første forstander og kirkesamfunnet første leder, Paul Wettergren. Nils Melau formidlet ordinær historie og om kirkeforhold på 1800 tallet. Stian Mørland fortalte fra livshistorien til Wettergren. Her følger noe av den introduksjonen som ble gitt. – Kanskje kan det være en tilskyndelse til å bli kjent med fotefarene som ble satt på 1800 tallet, skriver Nils Melau.

VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Denne artikkelen er sendt inn som en kronikk.

KIRKEHISTORISK INTRODUKSJON VED MINNEMARKERING FOR FRIKIRKEPIONEREN Paul P. Wettergren.  1835 – 1889.

Siste året har jeg arbeidet med historisk stoff som førte til Frikirkedannelsen i 1870-åra. Arendal menighet har etterspurt om historiske hendelser og begivenheter som aktualiserte slik etablering. Det kan spørres om det er noen forbindelse Frikirke-historisk mellom Arendal og Brunlanes, hvor jeg kommer fra. Helt klart. Arendal menighet av Den Evangelisk Lutherske Frikirke (DELF) ble stifta 3. juni 1877, og Paul Peter Wettergren ble menighetens første forstander/pastor.

Brunlanes Frikirke ble stifta i 10-året etter, i 1888. Men, i menighetens historie leser vi at det i 1886, to år før starten, melder flere medlemmer i Brunlanes seg ut av statskirken og går inn i Arendal Frikirke. En forbindelse som blir en pådriver. Altså kommer jeg fra broder- eller søstermenigheten.

En liten historie kan holde oss på plass. I Stavern, hvor jeg bor, bygde den dansk-norske marine Norges første marinestasjon i 1750-åra. I mange år hadde de der et grisehus, for det ble mye matavfall. og grisene  spiste. Der var også en tid en offiser som spesialiserte seg på å pugge bibelvers, som han ofte brukte ved passende anledninger. En dag kom en grisunge springende inn i offisersmessa, og etter mye ståhei fikk de jaget den ut. Så spurte kameratene denne offiseren, hva ville han nå si. Da svarte han: «Han kom til sine egne, men hans egne ville ikke ta imot han».

Offisielt bærer Frikirken navnet: Den Evangelisk Lutherske Frikirke. Vi stopper litt ved ordene.  1. Kirken er evangelisk. 1. Oppgaven er å forkynne evangeliet, det glade budskap om at Jesus Kristus er frelser og Herre. Det er gitt i misjonsbefalingen som et oppdrag: Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler. «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende». 2.  Evangelisk, luthersk, viser til Martin Luthers tolkning av evangeliet. Gud bøyer seg ned til mennesket og gir sin frelsesgave, til å ta imot i tillit og tro. Benevnelsen kom i stand som en avgrensning overfor katolsk teologi, og andre radikale greiner av refomasjonen på 1500-tallet. Den norske kirke og Frikirken har her felles utgangspunkt. Bibelen er den eneste autoriteten for tro, lære og liv. Rettferdiggjørelsen ved troen alene ble sentral forståelse og avgjørende. 3.  Frikirke:  Etter grunnloven av 1814 skulle den evangelisk lutherske religion være Statens offentlige religion, navnet ble statskirke. Ved grunnlovsendring i 2012 fastsettes folkekirke, og navnet ble Den norske kirke.

Betegnelsen Frikirke, skriver seg fra Skottland, hvor en gruppe dannet en uavhengig kirke i forhold til staten. Frikirken står selvstendig i forhold til staten, styres av medlemmene og kaller sine egne pastorer og andre arbeidere. Hovedskille mellom Den norsk kirke og Frikirken er kirkeordningen. De har samme bekjennelsesskrifter, og praktiserer de samme kirkelige ordninger, som dåp, nattverd, konfirmasjon, vielse og gravferd.

1700- og 1800-TALLET. I samfunnet og i kirken er det mange brytninger og endringer på 17- og 1800-tallet. Det har betydning for Frikirkedannelsen og etableringen av den første menigheten i Moss, 6. mai 1877, med Herman Hundere som pastor. Samme år, 3. juni følger Arendal opp, med Paul Wettergren som pastor. Hans Nielsen Hauge lever i overgangen 1700 – 1800, døde i 1824. Han skapte en sterk religiøs vekkingsbevegelse, kalt lekmannsrørsla. På ferder over landet grunnlegger han fabrikker og sagbruk. Han forbedrer jordbruksdyrking, iverksetter handel, istandsetter transportruter, kort sagt en grunder. Haugianerne blir en mektig påvirkningskraft, åndelig og verdslig.

1700-tallet starter med den nordiske krig, Sverige mot Danmark/Norge, hvor Peter Wessel Tordenskiold er den store marineleder. I overgangen til 1800 går Napoleonskrigene i Europa. Den industrielle revolusjon starter i England. Det kommer til Norge i 1840-50 åra. Fabrikker vokser opp langs flere elver, sagbruk, møller og veverier etableres. Mange i landdistriktene flytter til byene, en arbeiderklasse vokser fram. I Frankrike og i De forente stater vedtas uavhengighetserklæringer. Det ble grunnleggende for utforming av grunnloven i 1814. En nasjonal bølge strømmer over landet.     

I  1736 innføres konfirmasjonen i Danmark/Norge. En viktig kirkelig ordning med stor betydning for mange samfunnsområder. Var du ikke konfirmert kunne du ikke gifte deg, ikke vitne i retten og flere forhold. Biskop i Bergen på den tida, Erik Pontopidan skrev katekisme. En revidert utgave av denne var Frikirkens konfirmantbok i over 100 år. Metoden var pugging av Fadervår, budene,  trosbekjennelsen og mere, med forklaring til, understøttet av aktuelle bibelvers. Praktiseringen av konfirmasjonen i statskirken, bl.a. med tvungen altergang, ble en viktig beveggrunn til dannelsen av Frikirken. Ordningen førte til et stekr behov for å lese og skrive, og den første skoleloven for almueskolen, folkeskolen for alle, kom i 1739.

Adel og embetsstyre forsvinner. Mange ønsker forandring for statskirken på 1800-tallet. De syntes det var galt at staten skulle styre kirken. Frikirkelige foreninger dannes, også i Arendal, bl.a. etter det store møte på Havstad i august 1876. Wettergren var med der. Opphevelsen av konventikkelplakaten i 1842 og innføring av disenterloven i 1845 var viktige forutsetninger for frikirkedannelsen i landet. Sammen med store vekkelser ved Gustav Adolf Lammers og Gisle Johnson skulle det kirkelige reform arbeide, særlig rundt Lutherstiftelsen og Indremisjonen, får avgjørende betydning. Hovedemner som ble drøftet var: 1. Hva er følgene av at kirken er kommet under staten? 2. Kan statskirken fyldestgjørende reformeres? 3. Hvilken kirkeforfatning er mest stemmende med Guds ord? Bør man arbeide for en slik kirkeforfatnings innførelse?

Hva ble så grunnene til bruddet med statskirken? 1. Skriftemålspraksisen i forbindelse med tvungen altergang, og sakramentforvaltningen. 2. Kravet om å fremsi forsakelse og trosbekjennelse ved konfirmasjonen. Pliktig for alle. På 1700-tallet var det også pliktig kirkegang på søndager. 3. Lite rom for den enkelte troendes plass og rett i menigheten. Presten som off. embetsmann domminerte kirken. 4. Menigheten hadde ikke innflytelse på prestevalget, og kunne vanskelig få bort en uskikket prest.

Fra 1877 kom dannelse av frikirkemenigheter som perler på en snor: Moss, Arendal, Risør, Kristiansand, Fredrikshald (Halden), Kristiania (Oslo), Kragerø, Fredrikstad, Horten, Brevik, Skien, Langesund, Holmestrand, Skjoldehamn, Porsgrunn, Drammen. Hele 16 menigheter det første 10-året. I dag er det 82 menigheter spredt utover hele Norge.

Året etter, i 1878, samlet de første menighetene seg til et prsbyteriemøte/synodemøte. Wettergren velges som kirkesamfunnets første leder..

Vi hedrer mannen, og takker alle de som gikk i front, ved oppsetting av en minnestein ved Arendal Frikirke. En nybygger, en foregangsmann, en fotsoldat. Wettergren hadde nyskapende og banebrytende evner. Wettergren var klart en av Frikirkens pionerer. Om hans liv og virke ellers viser jeg  til aktuell litteratur, bl.a. i kirkesamfunnets jubileumsskrifter. 

Det faller i min lodd i dag å uttrykke en stor og hjertelig takk. Fortsatt Guds fred for Paul Wettergrens gode minne. Vi slutter oss sammen i  en venneskare og gir takk og ære til vår Gud og Far:  «Guds menighet er jordens største under».

Fakta om PAUL PETER WETTERGREN

Han ble født 4. januar 1835 i Tokke i Telemark. Far hans, sogneprest Peter Boyesen Wettergren, var først prest i Telemark, så i Lund i Dalane og fra 1849 i Risør. I Paul Wettergrens ungdomstid var det sterke brytninger i norsk kirkeliv. Det satte spor hos unggutten. Etter folkeskolen gikk han latinskolen i Skien. Der opplevde Wettergren vekkelser ved Gustav A. Lammers. Under teologistudier i Kristiania kom han under påvirkning av Gisle Johnson.

I 1861 ble han cand theol og ordinert til misjonsprest. Samme år reiste Wettergren til Zululand i Sør-Afrika. Det norske Misjonsselskaps arbeid der ble ledet av den kjente misjonæren Hans P.S. Schreuder. Wettergren giftet seg der med Wenche Knudsen, men hun døde etter bare tre års ekteskap.

Våren 1870 reiste han hjem til Norge og startet som evangelist i Misjonsselskapet. I 1872 giftet Wettergren seg på nytt, med Elise Hvistendahl, fra Tønsberg. Han tjenestegjorde der en kort periode som kapellan, før han ble kapellan hos sin far i Risør. Fra 1875 var han predikant i Indremisjonen og stod i flere store vekkelser i Risør distriktet. Wettergren var opptatt av reformer i statskirken og hadde et nokså kritisk blikk på mange kirkespørsmål i tida. I 1876 dro han sammen med Munch til Skottland for å studere presbyteriansk kirkeforfatning. I august 1876 ble det holdt et stort møte på Havstad ved Arendal, for de reformvennlige. Frikirkelige foreninger ble startet flere steder, og mange samtalte om veien videre for kirken og kristenheten i Norge.

Ved etableringa av Frikirken i Arendal i juni 1877 ble Wettergren kalt til menighetens første forstander/pastor. Han tjenestegjorde der til 1888. Året etter nyetableringen av flere menigheter, ble det i 1878 sammenkalt til et fellesmøte for disse. Presbyteriemøte/synodemøte ble startet, og Wettergren ble valgt til den første leder i kirkesamfunnet, et verv han hadde i 10 år. Selv opplevde han kriser, og temaer som ble diskutert mye rundt om, var om kristen enhet, de siste tider, misjonens plass i kirken, og om forskjellige kirkeforfatninger og ordninger. Dette resulterte i at Wettergren i 1888 sluttet som menighetsforstander og gikk ut av Frikirken. På slutten av livet arbeidet han for dannelsen av Den østafrikanske misjon.

Flere større verker, prekener og bøker om kirkespørsmål kom fra hans hånd. Han døde i 1889, og flere tusen mennesker fulgte i begravelsen til kirkegården Barbu, Arendal.

Fra juni 2023 er det reist en minnestein om Paul Wettergren utenfor Arendal Frikirke.

Nils Melau,

Stavern.