–Ja til spørsmålet i tittelen, og da med forankring i Bibelen. Dette er fortsatt min vurdering etter at jeg har lest nøye argumenter både i konservativ og liberal retning, skriver Knut Vindenes i innlegget. – Min utfordring overfor alle som har tatt et konservativt standpunkt og vil at menighetene i Frikirken skal kategorisere likekjønnet samliv som synd: Anerkjenner dere faktaene om dårligere psykisk helse hos skeive, og ser dere at et konservativt syn på samliv gjør byrden vesentlig tyngre for de skeive, spør han.
VEIEN er et redaktørstyrt medium, medlem av Fagpressen og eid av Frikirken. Denne spalten heter YTRINGER. Meninger i teksten står for skribentens regning og er sendt inn som et debattinnlegg. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du kommentere under artikkelen
Ja til spørsmålet i tittelen, og da med forankring i Bibelen. Dette er fortsatt min vurdering etter at jeg har lest nøye argumenter både i konservativ og liberal retning.
Jeg har lenge vært mer liberal enn konservativ, og nå har jeg altså landet enda mer på den teologiske konklusjonen at Bibelen gir rom for likekjønnet samliv.
Jeg går ikke inn på en detaljert argumentasjon for mitt standpunkt her, men tar noen overordnede betraktninger.
Jeg tar som utgangspunkt at homofile ikke velger legning selv. Jeg ser at der er noe ulike oppfatninger om homofil legning er medfødt eller om det også kan komme som et resultat av miljøpåvirkning. Uansett er det ikke et valg man bare gjør, og så kan man velge tilbake. Denne Wikipedia-artikkelen kaster litt lys over det.
Så til sølibat. Jeg antar at for mange homofile kan det være «overkommelig» å forholde seg til sølibat-forventningen når man er enslige. Så blir vel dette langt mer krevende når man finner den store kjærligheten, og teologien som forkynnes og retningslinjene som menighetene skal praktisere gir konkrete og svært inngripende konsekvenser i folks liv. For jeg finner det enormt krevende at vi skal forby noen å leve med den man elsker, og vurderingen min er da at de som argumenterer for å forby «homofil praksis» har bevisbyrden for at Bibelen kun kan tolkes slik.
La oss stoppe litt opp og ta med et viktig fakta-bakteppe om forholdene for skeive:
SSB publiserte i januar 2021 en rapport med tittelen «1 av 3 skeive lite tilfreds med egen psykisk helse». Finn rapporten her. Det er første gang SSB har gjennomført en nasjonal spørreundersøkelse som også omfatter seksuell orientering og seksuell tiltrekning. Det fremkommer for øvrig at man kan regne 7 prosent av befolkningen som skeive. Sju prosent.
Videre heter det: Livskvalitetsundersøkelsen viser at skeive skårer dårligere på alle indikatorer på subjektiv livskvalitet sammenliknet med befolkningen i alt. På undersøkelsens overordnede spørsmål om tilfredshet med livet alt i alt, oppgir 26 prosent av befolkningen at de er svært tilfredse og 22 prosent at de er lite tilfredse med livet. Blant skeive er andelen som er svært tilfreds med livet 21 prosent og 34 prosent er lite tilfreds med livet i alt.
Med dette bakteppet burde menighetene ideelt sett vært en «trygg havn» for oss alle, også skeive. Vi vet at det ikke er tilfelle. Slik beskriver Skeivt Kristent Nettverk det norske konservative kirkelandskapet på sin nettside:
«Mange strever med å akseptere sin seksuelle identitet eller kjønnsidentitet, og spesielt vanskelig er det når man har eller har hatt tilhørighet til kristne konservative menigheter. Man kjenner ofte på en sterk indre konflikt fordi man over lang tid har blitt utsatt for forkynnelse som i svært krasse ordelag fordømmer alt samliv utenfor heterofilt ekteskap, eller å skulle være tro mot egen kjønnsidentitet. For mange oppleves også trusselen om og frykten for helvete som høyst reell, og det kan ta lang tid å bearbeide slike opplevelser.»
Egentlig er vel dette med «homofil praksis» et kunstig skille… Disse vitnesbyrdene viser hvor vanskelig det er å være skeiv i menighetskontekst, ja i Frikirken faktisk.
Min utfordring overfor alle som har tatt et konservativt standpunkt og vil at menighetene i Frikirken skal kategorisere likekjønnet samliv som synd: Anerkjenner dere faktaene beskrevet ovenfor om dårligere psykisk helse hos skeive, og ser dere at et konservativt syn på samliv gjør byrden vesentlig tyngre for de skeive? Det er en ærlig sak å ha et konservativt syn, men da har dere faktisk et svært stort ansvar når det gjelder måten dere formidler dette på overfor skeive. Mye kommunikasjon rundt dette har vært ufølsom og uheldig gjennom årene, ja rett og slett umenneskelig og til tider rene åndelige overgrep. Hvis Frikirken ender med å holde fast ved sitt konservative bibelsyn, så blir det en stor oppgave å håndtere dette bedre, altså ivareta de skeive bedre.
Flåsete sagt så løser dette antakelig seg selv ved at de sju prosent som er skeive tar konsekvensen og går til menigheter utenfor Frikirken. Jeg håper selvsagt de blir, men jeg ville forstå dem godt, og veivalget nå er viktig og berører kristne brødre og søstre mer enn mange av oss tar innover oss. Jeg har fornemmet i ulike sammenhenger at kristne totalt bagatelliserer de utfordringer som skeive opplever, og utelukkende er bekymret over at Bibelens angivelige forbud mot likekjønnet samliv brytes. Dette provoserer meg sterkt! For hvis jeg teologisk - hypotetisk sett - hadde konkludert konservativt, så hadde jeg samtidig kjent på en stor sorg over at standpunktet mitt ville medføre så stor smerte for skeive mennesker.
Siden jeg er sivilingeniør, og ikke teolog, skal jeg være forsiktig med å gå dypt inn i teologiske resonnementer. Men det har i mange år forundret meg at spørsmålet om likekjønnet samliv tillegges så stor betydning når det strengt tatt er så lite omtalt i Bibelen. Jeg finner det søkt at Skapelsesberetningen med fokus på mannens og kvinnens rolle skal tas til inntekt for at likekjønnede par ikke skal kunne ha en plass. Utelukker det ene det andre? Hva mente Paulus egentlig i sine uttalelser der sex mellom to av samme kjønn omtales? Det er vitterlig ganske ulike tolkninger rundt dette, og det synes ikke opplagt å være belegg for et konservativt standpunkt. Jeg har videre sett at det argumenteres for det klassiske syn med at store deler av den kirkelige verden fortsatt har det standpunktet. Dette er tynt fordi det generelt sett ikke kan være et premiss at et flertall forvalter sannheten.
Så til slutt noen kommentarer når det gjelder prosess:
Jeg har stor sans for Kristiansand menighet sin tilnærming, at hele saken om samlivsteologi utsettes til 2027 og dermed gir oss langt bedre tid. Jeg oppfordrer andre menigheter til å fatte tilsvarende vedtak.
Jeg vil gi stor kred til alle menigheter som tar oppgaven på alvor med å gjennomføre gode samtaler og prosesser rundt dette spørsmålet, der begge syn får komme tydelig til uttrykk. Det er viktig å planlegge god tidslinje for både møteplasser for samtale og at menighetenes medlemmer kan få fremme sine synspunkter på egnede plattformer - aller helst også i form av leserinnlegg. Eldsterådene må oppmuntre til åpenhet og respektfulle samtaler. Dette er veldig viktig. For jeg syns nok at deler av resonnementene og argumentene for det konservative syn kan bære litt preg av å være belærende, og at det til tider brukes hersketeknikker. Selv om den kristne kirke har stått i en konservativ tolkning av Bibelen i mange århundrer, så er ikke tradisjon i seg selv et argument for meg.
Jeg er uenig med at spørsmålet om likekjønnet samliv skal være bekjennelsesspørsmål, men vil ikke kommentere det ytterligere.
Knut Vindenes
Medlem i Bergen Frikirke